Episode 3: Produktstandarder

NDLA Industriteknologi VG2 - Episode 3: Produktstandarder

I: Intervjuer

O: Olav Kasland

I: På sløyden i 6. klasse lagde jeg to ting. Jeg lagde et balltre og en fuglekasse. Og sløydlæreren min da, Jensen, en ganske streng fyr, han hadde en slags “catchphrase”, noe han gjentok hele tiden, og det var “Gjør det ordentlig!”. Gjør det ordentlig, sa han. “Den generasjonen din, dere gjør ingenting ordentlig", sa han. Og det har han egentlig helt rett i, vi gjør faktisk nesten ingenting ordentlig denne generasjonen min, hvertfall ikke av sånne praktiske ting, bortsett fra å kanskje legge på filter på Instagram-bilder for eksempel, der er vi veldig nøye, det bruker vi veldig lang tid på. Uansett, jeg satt i gang med det balltreet da, og jeg var ganske opptatt av Major League Baseball på den tiden her, så jeg ville ha et ordentlig balltre, altså dette her skulle jeg gjøre ordentlig. Det skulle være helt likt som på TV når jeg så på baseball, så jeg tok mål og alt sammen, så det ble helt totalt perfekt det balltreet. Altså det brukte jeg i flere år etterpå. Men fuglekassa, da jeg skulle begynne å sette i gang med den så var jeg littegrann lei, så det ble jo totalt fadese. Altså hullet jeg lagde var for lite. Så det var ikke en fugl som kom seg inn i den fuglekassa, kanskje bortsett fra kolibri, verdens minste fugl. Så jeg gikk tilbake til Jensen, sløydlæreren min, med den kassa og han bare “Gjør det ordentlig, det er jo ikke en fugl i verden som kommer seg inn her! Og hvis han kommer seg inn i det bitte lille hullet der og spiser, så kommer han seg i hvert fall ikke ut igjen! Du har lagd en felle du, en fuglefelle er det du har lagd, Ken! Gjør det ordentlig!” sa han. Så hvis du skal lage noe da, som du kanskje til og med skal selge til andre, og tjene penger på, følg Jensen sitt råd: Gjør det ordentlig!

Velkommen til Nasjonal Digital Læringsarena sin podkastserie om standarder. Jeg heter Ken Wasenius-Nilsen, skal være din vert i åtte episoder om nettopp standarder. Dette her er da tredje episode, den skal handle om produktstandarder. Og for å lære mer om det så har vi med oss fagdirektør i Forbrukerrådet, Olav Kasland. Velkommen til deg.

O: Tusen hjertelig takk.

I: Først og fremst, hva gjør dere egentlig i Forbrukerrådet?

O: Nei, vi passer på. Altså generelt i Forbrukerrådet eller i forhold til standardisering? I: Kan jo ta det generelt først, og over på standardisering etterpå?

O: Vi er nedsatt av Stortinget, og det ligger faktisk til grunn en FN-resolusjon, der vi har mandat at vi skal passe på at forbrukerne får de rettighetene de har i et samfunn.

I: Ja.

O: Fordi vanligvis i et samfunn er det jo sånn at de som sitter med kapital, de som sitter med produktene, de som sitter med hva som helst, og skal selge noe til deg, de sitter med makten og de sitter med kunnskapen. Vi skal da sitte som en slags motmakt og passe på at du som forbruker, vi alle er jo forbrukere i en eller annen sammenheng, får de rettighetene og de kravene du skal ha. Så hvis du har et problem så kan du eventuelt ringe til oss og så kan vi gi beskjed. Vi jobber politisk, vi jobber med digitale løsninger i forhold til Finansportalen, strøm.no, og vi jobber med mange forskjellige områder der vi ønsker å styrke forbrukerrettighetene. Fordi du skal ha noen rettigheter ellers ville det blitt ville vesten der ute.

(latter)

I: Og dere er da altså, det er vedtatt av FN at dere skal være der og passe på litt av produktene?

O: Ja, det er faktisk vedtatt. Det ligger en FN-resolusjon i bunn, at på en eller annen måte skal en stat sørge for at forbrukerne blir ivaretatt, og at basale rettigheter blir ivaretatt. Det var Kennedy i begynnelsen av 60-tallet som fikk innført det.

I: John F. Kennedy?

O: Yes, please.

I: Men så det er da egentlig en standard i seg selv, at dere Forbrukerrådet eksisterer?

O: Ja, det kan du si. Det er litt sånn at en standard kan bli til på veldig mange måter, og det kan du kanskje kalle en standard også.

I: I dag så skal det jo først og fremst handle om produktstandarder, og da stiller vi det enkleste spørsmålet. Hva er en produktstandard?

O: Det kan være veldig mye forskjellig, ikke sant? Men det er at du har definert hvordan en ting skal se ut og hvordan den skal funksjonere. Så det er alt fra kontainere, de sier, og jeg kan bruke det som eksempel da, at kanskje den største tingen som har skjedd etter den industrielle revolusjon er konteinere. Vi tar det som en selvfølge at konteinere ser sånn ut som den gjør nå, men den går akkurat likt i Kina, som i USA, som i Norge, som i Afrika. Helt likt på alle lastebiler, alle skip, alle tog, alle plasser, slik at du kan bare flytte godset rett over fra det ene transportmiddelet til det andre. Det gjør at du får effektivisert verdenshandelen på en ekstremt lett måte. Dette kom ikke til av seg selv. Det er en klassisk standard.

I: Ja! Har du noen andre eksempler på ting som vi kanskje omgir oss med i hverdagen, som vi ikke tenker på at følger noen krav?

O: Ja, det er produktstandarder for eksempel på, ja hva skal jeg si, noe som vi bruker hver dag, hele tiden, mer og mer, fordi vi er et kontantløst, mer eller mindre kontantløst samfunn, det er kredittkortet.

I: Ja.

O: Hvorfor er kredittkortet akkurat den størrelsen, akkurat den formen, hvorfor er det ikke rundt da? Hvorfor ikke trekantet?

I: Hvorfor er det ikke rundt?

O: Fordi det er en standardisering. Fordi hele verden har blitt enige om at den skal se sånn ut. Det siste... og som pågikk en god stund, hvis dere kan se på de der nye kortene, hvis dere ikke har et veldig gammelt kort, så er det et lite sånn hakk i kortet.

I: Ja.

O: Det ble diskutert, og ikke så lenge siden det ble innført. Ja, du har det foran deg der, og det er sikkert de fleste som sitter og hører på dette også. Det tok en god stund. Vet du hvorfor det er det da?

I: Nei.

O: For det kom nytt. Det er fordi at det svaksynte og blinde skal vite hvilken vei du skal stikke inn kortet.

I: Ah!

O: Det er en standardisering, og det kom igjen gjennom standardiseringsarbeidet internasjonalt, gjennom ISO, hele den bøtteballetten der.

I: Ja, så det er en bitte liten blindeskrift på siden der?

O: Ja, og det var ikke opplagt at den skulle være der. Det kunne være ting oppå, eller det kunne være, hvorfor ikke på den andre siden? Hvorfor ikke oppå? Mange lange debatter rundt dette.

(latter)

I: Men vet vi hvorfor det er i akkurat det formatet det er? O: Det vet ikke jeg.

I: Så det kunne like godt vært rundt?

O: Ja, det kunne litt godt vært rundt. Da må jo alle maskiner være runde og alt sammen. Så det er jo rett og slett at de har blitt enige om at det er den beste måten å ha formatet på. Det var helt sikkert når noen diskuterte dette, så var det sikkert noen som ville ha rundt i begynnelsen. Eller noen som ville ha trekanta, eller noe annet. For oss som er litt eldre, så husker vi beta og VHS.

I: Ja.

O: Videokassetter, dette er ikke for 16, 17, 18, 19-åringer, men det var helt tidlig, så var det hvordan utviklet dette seg videre. Da skjedde det gjennom konkurranse. Men det er en ting jeg kan si, som jeg kanskje kan nevne, som er helt ferskt, og det er jo ladere. EU har jo fått til en standardisering på ladeprodukter der Apple tapte og USB-C vant. Altså type lader, USB-C, og Apple må da tilpasse seg den ladetypen eller finne andre måter å gjøre det på. Hvis ikke, så mister de hele det store europeiske markedet. Så det starter med en standard, når noen da, unnskyld uttrykket, kødder det til og ikke vil være med, så blir det laget en standard på det, og så blir det lov i et stort marked, og da har ikke aktøren noe valg, da må de bli med inn.

I: Men hvorfor er det viktig å ha sånne type krav til produktene som vi bruker hver eneste dag?

O: Nei, for det første så er det jo enkle og rasjonelle ting. Innenfor det temaet vi snakker om nå, så er det jo lurt at vi vet hvilke skruer vi skal bruke. Det er standard gjenger, det er standard hoder, det er standard det ene etter det andre i forhold til industri. Og det er jo klart at du må ha det. Hvis ikke så kan du ikke reparere, da lager alle sin egen greie. Da smir du det på smia hjemme da, sånn som du gjorde i gamle dager. Men nå, hvis du lager et produkt i Kina, så kan du fikse det i Norge, og du kan kjøpe deler og andre ting i Norge. Pluss at det har et stort miljøperspektiv. Når det gjelder laderne, så var ikke det få milliarder som samfunnet tjente på det i løpet av et år, for å slippe å ha alle disse duppedittene liggende slengende rundt hjemme.

I: Ja, for det er jo ikke spesielt miljøvennlig å ha åtte ladere man ikke bruker liggende i en skuff.

O: Nei. (latter)

O: Og det er kostbart.

I: Og, det er kostbart. Men altså, produktstandarder, jeg regner jo med at dere i Forbrukerrådet kanskje er mest opptatt av kunden, altså forbrukeren som bruker det, men det er jo viktig både for produsenten og for kunden?

O: Ja, det er viktig for alle, fordi det er viktig for en produsent å selge noe som kunden vil ha. Det er jo en forutsetning for hele markedsøkonomien. Hvis ikke så går det veldig fort konk. Så du må på en måte selge noe, og hvis kunden er kjent med produktet, du er kjent med standarden, så har du en tendens til å kjøpe det også fortere. Men i dette her så er det jo, til vanlig i Forbrukerrådet, så jobber de med politikk. Forbrukerpolitikk. Og dette her er veldig mye politikk og mye diplomati. Fordi disse diskusjonene, hvem som vinner frem i forhold til standardisering, altså, her tapte Apple, det skal ganske mye til at Apple taper, for de er jo så gigantiske, men her tapte de, fordi EU laget en lov. Men andre plasser så prøver de med triks og fiksfakseri for å få sitt produkt fram. At jeg vinner, at jeg får lov til å bruke den laderen, det betyr jo enormt mye for de som produserer det. Og de som taper, totalt ut av markedet. Så det er mye politikk og maktspill oppi det hele, så jeg synes det er moro, men det er jo for nerder da.

(latter)

I: Ja, men jeg lander litt på at, altså man lander jo på forskjellige standarder her. Altså visakortet kunne på en måte nesten like greit ha vært rundt, så lenge alt annet hadde fungert på den måten.

O: Ja.

I: Så det viktigste er at man blir enige da, kanskje ikke om hva det akkurat blir.

O: Nei, og det er det viktigste å bli enige om. Og for å si litt sånn, det å bli enige, men på hvilket nivå og på hvilken måte. Og det er der vi kommer inn som forbrukerråd, sammen med andre forbrukerorganisasjoner, spesielt i Europa og verden, det er jo at vi må påse at forbruker blir tilgodesett, både når det gjelder sikkerhet, det kan være elektriske produkter, det kan være mange andre ting, men også i forhold til kostnad, i forhold til hva som er best for forbruker. Fordi de som produserer ting, de vil gjerne selge mest mulig, mens vi vil ha mest mulig effektivitet for forbruker til billigst mulig pris, eller riktigst mulig pris er riktig å si, fordi vi vil ikke gå på akkord med kvalitet, for kvaliteten skal være der. Så det er en sånn diskusjon, og det er liksom, og se hvordan verden satser på det. Vi har en utfordring, vi fikk akkurat greie på at Kina satser ekstremt mye på standardisering. Hvis du kommer med et produkt, og på en måte får etablert det, så eier du hele markedet. Og det har Kina vært veldig flinke til. De utdanner totalt, tvers over alle markeder, 5000 folk hvert år på universitetsnivå som skal jobbe med standardisering. Alt i fra bygg, til hvorfor er det 2-4, hvorfor er det 60 centimeter i forhold til isolasjon, hvorfor er alle komfyrer 60 centimeter?

I: Ja, men er det da fordi at dette må være lønnsomt for dem da?

O: Dette er veldig lønnsomt. Det er veldig lønnsomt å vinne disse standardiseringskampene. Og det er av og til sånn, du har en organisasjon som heter World Trade Organization, verdens handelsorganisasjon, som regulerer handel mellom alle verdens land. De sitter i Genève.

Svært viktig organisasjon som på en måte bestemmer hvordan ting skal være når det gjelder handel. De adopterer, hvis du klarer å få til en standard som vi gjør hele tiden på verdensbasis, en ISO-standard såkalt, så adopterer de det inn i sitt lovverk, og da må du bare forholde deg til det.

I: Ja, så hvis vi skal ta en liten konklusjon på det, så er det jo lett å tenke at disse kravene bare er for kundene, at de skal ha det best mulig, men en bedrift kan jo da også tjene penger på å lage produkter som følger disse standardene.

O: Ja, du kan tenke deg hvis du da hadde vært såpass dum at du prøvde å lage en konteiner som var litt mindre eller litt større, du hadde ikke fått solgt noe av den konteineren, du hadde ikke fått sendt noen plass.

I: Nei, den får ikke plass i skipene engang.

O: Nei, eller et visakort som så annerledes ut, det var litt større, men oi, jeg kunne visst ikke bruke det. Så det låser produktene inn i en bestemt, både kvalitet og hvordan det skal se ut, funksjonalitet.

I: Altså en ganske så kjent sånn produktstandard er jo kjøretøyforskriften, er det noe som heter, og den står jo i loven, så det kan jo kanskje si noe om hvor viktig det er med krav, altså når de faktisk er puttet inn i loven.

O: Ja, og det er mange standarder som blir puttet inn i loven, det gjør jo for lovgiver, så gjør det jo det veldig enkelt, hvis alle har blitt enige om en standard. Altså, du har noe sånn som heter hvordan du skal bygge hus i Norge, så ligger det standarder til grunn. Det blir bare adoptert inn i lovverket. Når du skal legge opp elektrisitet, det blir utviklet som standarder, og så blir det adoptert inn i lovverket. Dette kjenner industrimekanikerne, dette kjenner elektrikerne til, disse kjenner håndverkerne til, de følger norsk standard, de har bunker med norske standarder i permene sine i forhold til hvordan de skal utføre ting.

I: Så hvis vi holder oss til produksjon av bil da, så kan det jo være sånn, eller det er vel også sånn, at dekkene lages i et land, mens karosseriet kanskje lages på andre siden av verden?

O: Ja.

I: Hvordan hadde dette her sett ut hvis man ikke hadde hatt krav og produktstandarder? O: Nei, da hadde det ikke sett ut.

(latter)

O: Da tror jeg rett og slett ikke du hadde fått det til. Altså, alt dette her har på en måte blitt integrert i oss. Vi tenker ikke at dette er en standard, at noen har blitt enige om at sånn skal det se ut, og sånn skal det ikke se ut. Hvorfor ser trafikklyset akkurat sånn ut, med rødt, grønt og gult, akkurat i den rekkefølgen? Hele verden, det spiller ingen rolle hvor det er, hvorfor er det? Jo, det ligger faktisk en standard til grunn. Det er laget en standard på det, slik at alle blir enige om det. Hvis ikke så blir ting forvirrende. Det var forsøkt for mange år siden, har jeg blitt fortalt, med en klype salt at det er sant, men det er en god historie likevel. Det var at de prøvde å standardisere høyre- og venstrekjøring. Det klarte de ikke å få til.

I: Ja, altså sånn at de for eksempel i Storbritannia også skulle kjøre på såkalt riktig side av veien.

O: Ja, ikke sant. Men halve verden kjører omtrent på venstre side også. Det er liksom halve Afrika, hele India, Australia, England. Det er mange land som kjører på venstre side, så det klarte de ikke å komme frem til.

I: Det er sikkert et litt vanskelig spørsmål å svare på, men når man da ikke klarer det. Hva har skjedd da?

O: Enten har det bare blitt å kjøre på venstre og høyre side, eller så har markedet også tatt overhånd. Du har bare konkurrert ut ting. Altså noen av forbrukerne har syntes noen av produktene har vært bedre. Jeg viste det der eldgamle Beta, VHS, altså videofilmer i gamle dager. Da konkurrerte VHS ut Beta til slutt.

I: Ja, for folk syntes da VHS var bedre, så de kjøpte det i stedet.

O: Ja, og så konkurrerte det, og så kom CD-platene, som konkurrerte ut det igjen, og så kom digitale løsninger, med streaming og et cetera, og konkurrerte ut det igjen. Hva som blir det neste, det vet vi ikke.

(latter)

I: Nei, det vet vi rett og slett ikke. Men jeg har jo, som du var inne på, en følelse at vi tar en del av disse standardene for gitt da.

O: Ja.

I: Fordi det meste, tross alt, kanskje fungerer i 2024, men sånn har det jo ikke alltid vært, altså fra de gamle slangeolje-selgerne i westernfilmene.

O: Ja, ja.

I: Til på 90-tallet, hvor det var vanlig å lure gamle mennesker ved å selge ubrukelig juggel på TV. Så det er jo lukrativt å lure folk.

O: Ja, definitivt, det er lukrativt å lure folk, og det skal jeg bare love deg. Det er mange som fortsetter å lure folk, og pengene overgår alt, også moral. Så hvis det er noen som ikke har god moral eller god etikk, de ønsker å tjene penger, så gjør de det. Så det må passes på, og det er derfor Forbrukerrådet er her.

I: Hvor foregår de viktigste kampene nå? For Forbrukerrådet? O: Generelt, eller tenker du på standardisering?

I: Ja, det tenker jeg på innen standarder da.

O: En ting som vi er veldig opptatt av, og som vi ser kommer, det er AI, eller KI, kunstig intelligens. Hvordan kommer den inn? Hvordan kommer den til å påvirke forbruker?

Hvordan kommer den til å påvirke standardisering? Det er, tror jeg, for meg og for de organisasjonene jeg er i, det er på topp av agendaen. Fordi vi vet det ikke, og vi er nødt til å prøve å se inn i glasskula, fordi her går det så inni granskauen fort at ting endrer seg hele tiden, så det vi trodde var helt vanlig eller helt greit i dag, det er det ikke i morgen.

I: Ja, så dere må spå rett og slett, da?

O: Vi er nødt til å spå, og vi er nødt til å ha beredskap for å gå og rykke inn, og da jobber vi tett opp mot politikere, vi jobber tett opp mot EU-politikere, for EU blir veldig viktig for oss. Vi er ikke store nok i Norge til å på en måte klare å regulere KI, men EU er ganske store. Ikke bare ganske, de er veldig store. Og da må vi jobbe tett opp mot EU. Og det er der ANEC, den organisasjonen som jeg jobber med i Brussel, og andre organisasjoner jobber tett opp mot kommisjonen, som jeg sa, regjeringen og parlamentet som er da Stortinget i EU.

I: Men det må jo være en ganske vanlig situasjon det nå hvor ting går såpass fort, kanskje spesielt alt som har med det elektroniske og det som foregår på internett å gjøre? Så da må man bare sitte på gjerdet litt og vente da, på å se hvordan utvikler dette seg egentlig?

O: Ja, og så er det jo også å være tidlig ute med reguleringer nok, altså hvordan lovregulerer vi dette her? Og der har faktisk norske myndigheter og EU vært ganske flinke så langt med de lovverkene, forbrukerrettighetene, forbrukerlovverket vi har, men det er også å implementere dette her og få det inn i ordnede forhold slik at vi ikke skal bli skamlurt, du ser ikke at det er manipulerte bilder eller tekst eller hva det måtte være, det er et kjempeproblem, det er en kjempeutfordring.

I: Påstand fra meg, vi stiller flere krav til produktene våre nå enn vi noensinne har gjort. Er du enig i det?

O: Ja.

I: Hvorfor tror du det er sånn? O: Vi har jo mer penger da. (latter)

O: Vi er mer kvalitetsbevisst, tror jeg. Vi skulle ønske at forbruker var enda mer kvalitetsbevisst. Fordi at vi vil at folk skal kjøpe kvalitet. Det er et bærekraftsperspektiv rett og slett, at kvalitet varer lenger. Å kjøpe klær som varer veldig kort tid, ja, det ser greit ut der og da, men i det store det hele, vi er også veldig opptatt av når vi lager standardiseringer, at det skal være reparerbart.

I: Ja.

O: At du kan skru ting fra hverandre og reparere det.

I: Gode produkter som man kan reparere er med på å redde verden.

O: Yes. Fordi at da gjør du mye med bærekraften, du gjør mye for forbruker. Jeg er jo så gammel at jeg husker at TV-en ble reparert. Hvem er det som reparerer TV i dag?

I: Men er ikke det et generelt problem? Jeg har liksom følelsen av det. Dette er jo bare en slags magefølelse. Men at hver gang jeg skal reparere noe, så sier alle bare sånn, det er faktisk bare billigere og bedre å bare kjøpe nytt.

O: Ja, det er det. Og jeg har selv erfaring på for eksempel printere. Altså å kjøpe nytt blekk til det. Det er dyrere enn å kjøpe ny printer, og da er det noe gærent rett og slett altså. Sånn skal det ikke være. Vi skal kunne bruke produktene, og vi skal kunne reparere det, og det kommer også et lovforslag, hvis ikke det allerede er vedtatt i EU, der produkter skal være reparerbart.

I: Men har man da, når man havner i en sånn situasjon hvor det plutselig er billigere å kjøpe ny printer enn å kjøpe blekk, har man da gjort en for dårlig jobb med å standardisere produktet?

O: Ja, det kan du godt si. Dette er jo pris da. Det er prisfastsetting, og folk kan få lov til å sette, eller vi lever i en markedsøkonomi, der prisfastsettingen er fri. Så hvis du ønsker å gjøre det sånn, så kan du gjøre det.

(latter)

I: Hva er egentlig forbrukerrettigheter?

O: Det er et sett lovverk som gjør at du har rettigheter i forhold til produkter, tjenester og andre ting du kjøper. Ofte blandes garanti og reklamasjon. Garanti er noe som de som selger deg gir deg. Altså, de kan gi deg en garanti på tre år, ok, da er det de som har laget det settet garantier, da er det de du går til. Det er ikke lovpålagt.

I: Nei.

O: Mens reklamasjon, da er det noe som heter forbrukerkjøpsloven, som regulerer dette, det er hovedloven, også finnes det forbrukerrettigheter, det er nesten alle typer lover, fra bolighandel til mange, mange, mange ting, til om du skal kjøpe eiendom, et cetera. Husleie, hva det måtte være, finnes det rettigheter i lovverket som ivaretar din rettighet som forbruker. Og så er forbruker også et begrep da, for det er ikke forbrukersamfunnet vi snakker om. Forbruker er konsumenten eller den som kjøper et produkt eller en tjeneste.

I: Kunden, du og jeg.

O: Kunden, alle. Og da er det ved reklamasjon, så finnes det spesielle regler for hva du kan reklamere på. En ting som alle har i dag, det tør jeg påstå, at i hvert fall alle de ungdommene som kanskje hører på dette her har, det er en mobiltelefon. Den har du faktisk fem års reklamasjonsfrist på.

I: Ja.

O: Så du kan gå tilbake til butikken hvis noe skjer med den mobiltelefonen i løpet av fem år, å kreve den reparert, eller få ny hvis de ikke klarer å reparere den. Under en forutsetning, at det ikke er brukerfeil, hvis du har gjort noe feil med den selv, eller gjort noe annet med den som du ikke skulle gjøre, brukt den som hammer eller hva enn det måtte være, så har du ikke reklamasjonsrett. Klær har du reklamasjonsrett på. Folk reklamerer ikke ofte på klær. Det skjer ting. Du har returrett, hvis du kjøper på nettet. Det er mange, mange sånne rettigheter som forbruker har som de ikke nødvendigvis utnytter på god nok måte. Du har mange rettigheter på å klage på produktene.

I: Så vi klager for lite?

O: Vi klager absolutt for lite.

I: Men du var jo innom her reparasjon av for eksempel mobiltelefoner. O: Ja.

I: Det er jo ganske vanskelig å få til den dag i dag, har jeg inntrykk av. Du må til en eller annen spesialist, og det er ikke bare å stikke innom og reparere greia heller?

O: Nei, det har vært sånn. Nå er det i kjømda, at det skal lages lover, og det kommer fra EU, at produkter skal være reparerbare.

I: Til og med mobiltelefoner?

O: Til og med mobiltelefoner, slik at du kan få reparert dem hvis det er mulig, hvis det ikke er helt vrak. Så skal det være mulighet til å reparere det. Og det er jo i et bærekraftsperspektiv, slik at du slipper å kjøre på søppelfyllinga med egentlig ganske godt fungerende produkter. Et annet eksempel, jeg var oppe hos min lokale skredder, og tenkte at det var en glidelås i en boblejakke jeg hadde, så han så på den og byttet den for 200 kroner. Den var helt ubrukelig for meg den jakka, men da fikk jeg hvertfall fiksa det og der finnes det eksempel på eksempel på eksempel. Og så er det jo sånn, nå må jeg bare legge til, at det er ikke sånn, vi bruker bil som eksempel da, mange av ungdommene her har bil. Hvis du kjøper bil, ny bil, så er det ikke krav på at du skal gå til merkeforhandler. Du kan reparere det hvor som helst. Det er ikke krav om at du skal gå til merkeforhandler for å reparere ting.

I: Da blir man lurt da når man hører det?

O: Ja, det er ikke krav til, og reklamasjonen gjelder akkurat like mye alle plasser.

I: Du var innom dette med å kjøre på søppeldynga. Vi kjøper jo voldsomt mye produkter, hvordan har forbrukeren forandret seg opp gjennom årene her?

O: Nå snakker vi hele tiden i et norsk perspektiv selvsagt, fordi verden er større enn Norge og vi har et altfor høyt bruk- og kast-samfunn. Altså, vi kjøper ting, og vi kjøper klær antageligvis, kjøper vi x antall ganger mer enn det vi har. Jeg er helt sikker på det er mange som har kjøpt klær og ikke tatt av merkelappen i skapet engang. Dette er vi nødt til å gå vekk fra, og vi er nødt til å beholde produktene lenger. Vi i Forbrukerrådet er opptatt av kvalitet. Vi er opptatt av at ting skal vare, skal være reparerbare, og så er det noe sånn der Kina-varer da, som ofte blir kallet som heter “dropshop”, altså Amazon, som er på vei inn i Skandinavia som er kjempestor i USA, de driver sånn “dropshop”. Det betyr at du egentlig kjøper produktene fra Kina. Det ser ut som du kjøper det på .no-merket, altså et norsk selskap. Nei. Du kjøper det fra Kina, og da har du et problem altså. Der trenger de til og med ikke være CE-merket, som er det europeiske sikkerhetsmerket, standardisert sikkerhetsmerke på elektroprodukter blant annet.

I: Ja, så hvis du kjøper de produktene, så mister du da alle de norske rettighetene? O: Ja, det gjør du.

I: Så man må tenke seg litt om og sjekke opp litt ekstra.

O: Ja, du må sjekke. Ikke ta for god fisk at om det står .no på nettsida at du kjøper dem fra Norge, det er ikke sikkert. Sjekk, sjekk, sjekk.

I: Men gjør dere noe for å prøve å begrense den der forbrukseksplosjonen som vi står oppi?

O: Ja, det gjør vi. Vi er ikke moralister. Vi skal ikke sitte der og moralisere hva folk skal gjøre, men vi prøver å jobbe, og vi jobber ganske mye med bærekraft. Vi jobber mye med at ting skal være sirkulære. Det støtter vi regjeringen og alle andre på, og det er på en måte en opp og avlest politisk enighet i Norge på det, og vi har flere folk som jobber med det, og det jobber vi intenst med. Det gjelder mat, og det gjelder alle andre varer og tjenester du kjøper.

I: Hva legger du i det, at det skal være sirkulært?

O: Det er sirkulært at du kan kunne bruke det igjen. Det letteste å tenke er at plastflasker du kjøper, at du sender den inn i en plastautomat og får pant for den. Dette er gode tiltak som Norge er faktisk veldig, veldig flinke på, akkurat på pant.

I: Da har den gått i sirkel og er tilbake i bruk igjen. O: Nettopp.

I: Du var jo innom tidligere at det finnes eksempler på at man ikke blir enig om en standard. O: Ja.

I: Vi kan jo da kanskje også snakke om det metriske system. O: Ja. (latter)

I: For der har man jo, ja, meteren her da, men vi har jo også en tommestokk som vi bruker innimellom.

O: Ja.

I: Og det er jo ikke det metriske systemet i det hele tatt. O: Nei, og vi bruker jo det om en annen i Norge også. I: Ja.

O: Vi snakker om 2,4 og et cetera i Norge, så vi mikser dette sammen. Det var prøvd å komme frem til å bli enige om det metriske eller tomme systemet. Der sto Europa og USA veldig mot hverandre, som de store industriøkonomiene den gangen. Klarte ikke å komme til enighet, så der må vi bare leve med begge deler. Og det er klart at det, skal du reparere amerikanske biler, så må du ha andre verktøy til å reparere amerikanske biler, enn du gjør på europeiske biler.

I: Ja.

O: Ikke sant? Fordi de har andre systemer å gjøre det med. Det er bare noe vi må forholde oss til, så jeg vet ikke hvor det står i forhold til standardisering nå. Jeg tipper at det står steilt imot hverandre.

I: Ja, at det fortsatt er på stedet hvil?

O: Ja, og dette er jo dumt for alle, også for de som selger produktet, for dette er kostnadsdrivende. Det er kostnadsdrivende å bygge ratt på både venstre og høyresiden, du må ha forskjellige produksjonslinjer. Dette er dyrt, så det er lite kostnadseffektivt, så standardisering kan og bør være også veldig kostnadseffektivt. Det betyr at du tjener penger på å komme frem til en standard.

I: Men er det som skjedde her da, at man har to veldig store markeder, vi har Europa, hvor vi da allerede har, vi forholder oss til det metriske systemet, og det står på skilt over hele verdensdelen. Og så går vi til USA, der er det samme, bare med noe helt annet. Er det da som skjedde, var at det blir for dyrt, at det faktisk ikke er lønnsomt og kanskje ikke engang bærekraftig å bli enige om ett system her?

O: Nei, og det var nok det den gangen, nå kjenner jeg ikke hele historien bak det, men det var nok det den gangen, at da måtte de legge om hele, den som tapte, tapte jo enormt med penger, og da var det ingen som ville tape. Da bare fortsetter det, og markedene var veldig store, så de tjente penger i de markedene uansett. Så, ja, nei, sånn ble det bare.

I: Men, altså, helt til slutt her, hvordan kan vi da som bruker produktene være med på å bestemme hvilke krav vi vil at skal settes til de ulike produktene?

O: Nei, det går an å spille inn til Standard Norge. Standard Norge er den organisasjonen som driver dette fremover, blant annet med statlig støtte. Vi sitter i fagrådet til Standard Norge, men det er også å spille opp i systemene hvis du jobber på en arbeidsplass og du ser at her burde ting vært standardisert, ja, men da kan du spille det inn. Og i disse standardiseringsarbeidene sitter alle rundt bordet, og der sitter organisasjoner, og der sitter bedrifter, og der sitter mange forskjellige folk som kan spille inn og diskutere dette for å få til en standard. Men mange av disse tingene, det kan ta tid å få en standard på plass. Men når det først er på plass, da er den ofte fastlåst altså.

I: Olav Kasland, fagdirektør i Forbrukerrådet, tusen takk for praten. O: Bare hyggelig.