Hvordan urfolk framstilles i norske nyhetsmedier

Deltakere:Sarah Natasha Melbye – ProgramlederJens Barland – JBTrine Lise Olsen – TLO

Samer i dagens samfunn

Programleder: I Norge finnes rundt 40 000 samer, noen tusen flere enn det er innbyggere i Porsgrunn kommune, der jeg kommer fra. Men jeg, Sarah Natasha Melbye, har aldri opplevd at folk mener å vite hvordan jeg er, når de hører hvor jeg kommer fra. Jeg har aldri hørt Porsgrunn-folk beskrevet som ei homogen gruppe der alle er på en bestemt måte.

Hvorfor oppleves det annerledes med den samiske befolkningen i Norge? Hvordan framstilles urfolk i norske medier, og hvilke konsekvenser får det? Det skal vi prøve å finne ut av i dag.

Vi skal snart snakke med en som har tøysa mye med samer fra scenen, før hun plutselig fant ut at hun er same selv. Men først: Jens Barland, medieforsker og instituttleder ved Høyskolen Kristiania. Hvordan synes du urfolk presenteres i norske medier i dag?

JB: Jeg synes at urfolk blir presentert som stereotypier. Det kan enten være veldig eksotisk og litt "eventyrorientert", som stammefolk langt inne i jungelen, eller som "røverpakk" og romfolk som vi er redde for – kanskje noen som lever et eksotisk liv med reinsdyrene sine på vidda.

Programleder: Hva er konsekvensene av at mediene tegner et sånt bilde av samer?

JB: Konsekvensen er at vi får et inntrykk av at det er ei folkegruppe som ikke er som andre mennesker, som ikke er som oss. Jeg hører til majoritetsbefolkningen, en vanlig, hvit, etnisk nordmann, godt voksen. Og vi dominerer i samfunnet vårt. Når noen pakkes inn i stereotypier, vil jeg i møte med dem lett kunne tenke at de ikke er et fullstendig menneske som meg – at de ikke har den samme kunnskapen, de har bare sin egen. Risikoen er at de blir oppfattet som "annenrangs".

Programleder: Vi har snakket om hvordan urfolk, også samer, som vi snakker om i dag, presenteres i mediene. Noe annet er hvordan de representeres. Hvordan står det til der?

JB: Hvis du ser på det norske medielandskapet, ser du at det er vanlige etniske nordmenn som også dominerer i mediene – alle som utgir avisene, hvem som jobber i redaksjonen, og hvem som er i ledelsen. Både samer og andre minoriteter er veldig marginalt representert, både blant dem som jobber der, dem som synes der, og dem som høres der. Det betyr at all logikk som legges til grunn for medieinnhold og nyhetsformidling, ligger i den dominerende etnisiteten.

I NRK har man eget samisk innhold. De har også innhold for spesifikke minoriteter, og noen minoriteter har sine egne medieorganer. Men i den store totaliteten blir det veldig marginalt.

Programleder: Hvordan er det å vokse opp da, å være ung same i dag? Betyr det at man ikke har de samme forbildene, de samme å se opp til eller strekke seg etter, som det andre har?

JB: Når det gjelder den delen av spørsmålet ditt som handler om hvilke forbilder de får, er det helt riktig som du sier, at man får en stor mengde forbilder, idealer og logikker som hører til den dominerende etnisiteten. Hvis du følger nøye med på NRK, som er en stor og viktig medieaktør i Norge, ser du at de tar seg sammen og jobber aktivt for å få fram ulike etniske utrykk, sånn at når de har musikkonkurranse, er det også noen som synger samisk musikk. Også andre etniske musikkvarianter får være godt til stede. Jeg sier ikke at det er borte, men vi ser hva som er dominerende, og hva som gir de viktigste forbildene.

Programleder: Nå har vi fått besøk av Trine Lise Olsen, komiker og same. Velkommen!

TLO: Tusen takk!

Programleder: Er det greit å introdusere deg sånn, å si at "dette er Trine Lise, hun er same"?

TLO: Ja, det er jo bare fint. Jeg er stolt av å være samisk, så det er bare fint.Programleder: Men når går en sånn type introduksjon fra å være noe hyggelig til å være nedsettende?

TLO: Det kommer an på. Nå vet jeg at din intensjon er god, da vet jeg at jeg er i trygge hender, og jeg har litt mer åpne armer – er litt mer raus. Det er noe annet med en gang jeg merker at intensjonen er negativ. Alt handler om hvordan man bruker ordet, og nå har jo du bare vært informativ.

Programleder: Møter du mange fordommer?

TLO: Jeg har nok ikke gjort det, men jeg vokste heller ikke opp i et samisk hjem. Jeg har oppdaga sent i livet at jeg er same, fordi jeg var fosterbarn og ikke hadde helt min egen historie. Men man legger merke til hvor mye diskriminering det er, etter hvert som åra går – og hvor mye negativitet det er rundt vår egen urbefolkning, noe jeg synes er ekstremt trist.

Programleder: Jeg vil bare ta tak i litt av det du du sa først – hvordan var det for deg å oppdage en så stor del av deg selv, din identitet, sent i livet?

TLO: Det var første gang jeg fikk vite noe om meg selv som jeg kunne velge. Dette kunne jeg enten ta til meg eller la være. Det var opp til meg selv, og jeg fikk lov til å bestemme noe om mitt eget liv. Det ble så stort for meg. Og så har jeg alltid vært dratt mot det samiske. Jeg har elsket Mari Boine hele mitt liv, og synes det har vært spennende – spesielt etter utdannelsen min på høyskolen her i Oslo, hvor den samiske kulturen var pensum i førskolelærerutdannelsen. Da fikk jeg lære så mye annet enn de negative holdningene som jeg opplevde da jeg vokste opp i Finnmark.

Programleder: Ja, for da var det mye negativt?

TLO: Når man snakka om samene da jeg vokste opp, var det sånn: "Ja, de skal ha så mye. Det er statsstøtte, det er erstatning, det er områder." Samer skulle ha. Man kalte dem ofte supersamer, de som var så nøye på alt og beskytta kulturen sin voldsomt. Nå skjønner jeg selvfølgelig at skal man gjøre det. Selvfølgelig skal man bry seg om og beskytte sin kultur. Og jeg synes det er veldig interessant og litt sårt akkurat nå i pandemitida å tenke på hvor mye narr man har gjort av samer fordi de har fått erstatninger eller søkt statsstøtte. For hvorfor gjør man det? Det er fordi noe har blitt tatt fra deg. Du mister et livsgrunnlag. Det ser vi nå, når folk mister jobbene og man må søke støtte for å komme seg gjennom hverdagen. Dette har sørsamene kjempa for i over 55 år. Ingen har brydd seg, alle har bare gjort narr av det. Gud, hvor trist!

Jeg har også gjort det, i min humor. Jeg hadde en sketsj hvor jeg snakka om: "Ja, her vokste vi opp med Monte-Sami-pedagogikken. Lær å søke støtte og erstatning fra ung alder."

Programleder: Altså, "Monte-Sami"?

TLO: Ja, det er basert på Montessori-pedagogikken og samisk, altså Monte-Sami.

Programleder: Det at du som komiker har tøysa med sånne ting sjøl. Hva tenker du om det nå?

TLO: Jeg tenker at jeg står inne for det, for jeg visste ikke bedre. "OK, der var vi før, men nå har jeg lært noe." Man kan ikke slette alt man har gjort, man må se at man har blitt bedre, at man har blitt klokere. Nå vet vi mer. Og da endrer humoren seg også, da må man bli smartere hvis man skal "ta noen". Istedenfor å gjøre narr av erstatningskrav og støtte, så kanskje vi skulle "tatt" makta – altså regjeringen? Hvorfor tar de vekk mark og skog og landområder, hvorfor ødelegger de naturen for å selge kraft og strøm og elvene våre til Tyskland, når vi kan ta vare på vårt eget land og utnytte våre egne ressurser?

Programleder: Hva tenker du om hvordan mediene har framstilt den samiske befolkningen?

TLO: Mediene gjør det svart-hvitt, sånn at vi skal mene det ene og det andre – klikk-saker, ikke sant? Der har samer vært veldig utsatt i all tid, synes jeg. Det er så trist. Til og med jeg, som er samisk og har vokst opp i Finnmark, har hatt en negativ holdning til samene.

Programleder: En ting er hvordan det påvirker oss og den oppfatningen vi har av samer i Norge, men hva slags konsekvenser tror du det får for unge samer – altså samers selvbilde?

TLO: Jeg håper og tror at det er bedre nå, fordi vi har fått fram en stolthet. Spesielt kofta er blitt et statussymbol. Du ser at folk synes det er finere og er stoltere av å vise det. Men alt handler om å si fra, du vil kanskje ikke bli satt i bås: "Ja, jeg er samisk, men jeg mener ikke det de andre mener, altså, jeg er ikke reindriftssame."

Programleder: Du har i det offentlige hatt en ganske tydelig stemme etter hvert. Du legger ut bilde av deg selv i kofte, og snakker ganske mye om dette. Hvor mye har du kjempa med: "Er jeg nok same? Hvor høyt kan jeg rope?"

TLO: Jeg hadde jo en karakter som het Anne Berit Balto, som var det første offentlige jeg gjorde på TV av humorkarakter og stand-up. Jeg har alltid blitt stilt spørsmål om hva hun står for. Folk tror hun er en "dum same", men det stemmer ikke. Jeg merker at hun har forandret seg fra starten. Jeg har sett den første auditionen, og det er noen ting jeg sa da som jeg ikke ville sagt nå.

Programleder: Har du noen eksempler på det?

TLO: Ja, for eksempel det med ganding. Ikke alle samer kan gande, ganding er jo å være sjaman eller at man har flere evner enn alle andre. Vi samer er ikke et magisk folk, vi er bare mennesker. Som med alle andre mennesker er det noen som har flere evner eller mer kontakt. Om man tror på det eller ikke, er det der det kommer fra – å kaste trolldom over noen, og sånn. Jeg ville ikke brukt det på den måten, for nå vet jeg bedre.

Programleder: Du ville ikke tøysa med det på samme måte?

TLO: Nei, jeg ville ikke tøysa med det. Det er ikke sånn at vi går og kaster det rundt. "Å, nå vil jeg vinne en fotballkamp, så da bare kaster jeg litt trolldom over foten." Det gjorde litt vondt i magen. Jeg liker også at jeg blir klokere. Jeg liker at jeg har lært mer om min egen kultur.

Programleder: Du er selv et forbilde for mange. Hva tenker du om det i Norge i dag, hvordan er den samiske befolkningen representert? Jeg tenker på i TV-serier, i musikk, underholdningsprogrammer … Har du forbilder? Hvem ser du opp til?

TLO: Jeg har alltid sett opp til Mari Boine, fordi hun var alene. Nå står vi jo flere sammen – for eksempel Ella Marie, som vant Idol og nå er masse i mediene og spiller i Isák. Samisk musikk har eksplodert, og det finnes egne spillelister på Spotify – det er ikke bare den tradisjonelle joiken. Det har nok også vært vanskelig for samene som har tviholdt på sin egen kultur. Det gjelder kofta, musikken, kunsten og alt annet. Nå blomstrer det! Det blir mer moderne, det er mer ute i verden. Det er så mye fint, og jeg elsker jo håndverket, "duodji", som man kaller det på samisk – samisk håndverk.

Mitt store samiske forbilde er nok Mari Boine. Jeg blir rørt av å snakke om det, for jeg tenker på hvor utrolig "kjipt" det må ha vært i starten å være helt alene. Hun sang jo "høye herre langt der nede i Oslo … se oss og hør oss", og så var hun helt alene. Mens nå er vi flere, og hun heier på alle som kommer etter og fortsetter hennes kamp. Hun er fortsatt med, og hun er den store.

Programleder: Hun har banet vei for mange?

TLO: Ja, hun har banet vei.

Programleder: Synes du det er nok representasjon av samisk befolkning i norsk underholdning, norske medier?

TLO: Nå er det nesten sånn at man på hver realityserie skal ha en homofil og en same, og en eller to med mørk hud. Da er "casten" satt.

Programleder: Hvilken vei har vi å gå? Og kommer vi i det hele tatt til å komme i mål?

TLO: Det er det store spørsmålet. Vi har hatt mange år med rasisme, og vi er ennå ikke i mål. Jeg håper at vi ikke går i ring, men fortsetter å gå framover. Jeg føler ungdommen som vokser opp nå, er så bevisst – og oppmerksomme, interesserte og engasjerte. Jeg føler det er en ny bølge av folk som virkelig vil ta over arven. Mye av den gamle skammen og de gamle holdningene dør ut med de eldste nå, håper jeg. Så kommer det en ny giv. Når noen yngre er stolte over noe du har skammet deg over, så tenker du at det kanskje ikke er så ille å være same. Jeg føler vi går riktig vei.

Programleder: Da skal vi slutte som vi startet. Veldig hyggelig å ha deg her, Trine Lise Olsen – komiker og same.

TLO: Yes! Tusen takk.