Elg

Elgen er en partået klauvdyrart i hjortefamilien. Den er Norges største nålevende pattedyr med en skulderhøyde på opptil 2,3 m. Vekten hos okser er vanligvis fra 240 til 600 kg (kan bli opp mot 800 kg), og hos kyrne 240–450 kg. Det som kjennetegner elgen, er en kort og sterk kropp med høye og kraftige ben. Overleppen er lang og bred, følsom og bevegelig. Pelsen består av tett og kort ull med lange grå dekkhår. Hannen bærer et storstilt gevir med en bred plate.

Elgen er knyttet til skogen. Om vinteren lever den av skudd, smågreiner og bark av forskjellige løvtrær, einer, furu og gran. Om sommeren lever den av gras, urter og løv. I sommertida kan den enkelte steder gjøre skade på åker og eng, om vinteren på skog, særlig unge furutrær. Brunsttida varer fra ca. 15. september til ca. 15. oktober. Elgkua kan bli drektig første gang når den er halvannet år gammel, og drektighetstida er ni måneder. Kalven fødes i slutten av mai eller begynnelsen av juni, og patter moren til langt utover høsten. Tvillingkalver er vanlig.

Utbredelse

Elgen finnes nå bare i Skandinavia, Finland, det tidligere Sovjetunionen, i Polen og i Nord-Amerika fra Alaska sørover til de nordligste av statene i USA. Elgen i Nord-Amerika er større, har mørkere farge og større gevir.

Jakt

Elg kan jaktes i de kommunene som åpner for elgjakt. Jakttida for elg varierer fra kommune til kommune, men foregår som regel innenfor tidsrommet fra 10. september til 31. oktober. Det er vanlig hos oss å ta med elghund på jakt.

Anvendelse

Som hos storfe. Det er vanlig å bruke elgkjøtt til elgsteik, carpacchio, entrecote-stek, biff av filet, roastbiff, til gryteretter, elgburger, kjøttkaker og lignende.

Næringsinnhold

Elgkjøttet er magert og fettfattig. Det er en god kilde til jern, proteiner og kalium.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.

CC BY-SASkrevet av Anette Eikild Larsen.

Sist faglig oppdatert 28.06.2017