Hun ble særlig kjent for en antologi av såkalte muntlige egenberetninger av ett hundre kinesere, som ble utgitt i 1986, Běijīngrén. 100 pǔtōng de rén de zìshù 北京人。100 个普通人的自述 – Beijingmennesker. Hundre alminnelige personers muntlige egenberetninger. – Denne måten å skrive på var inspirert av den amerikanske forfatteren Studs Terkels omfattende virksomhet med såkalt oral literature – muntlig litteratur – og skapte furore i Kina på grunn av det ærlige og oppriktige språket.

Hun slo seg ned i USA, men fortsatte å skrive både romaner, noveller, dikt og mer faglitterært pregede verk. Hun har også bevegd seg inn på film og TV.

Den siste romanen hennes, Wǒ 我 – Jeg – kom ut i 2011 og er en mangeartet refleksjon over hennes egen livsreise.

Zhāng Xīnxīn 张辛欣 (1953–) og Sāng Yè 桑晔 (1955–), begynnelsen av historien Sìshífēnzhōng de yè 四十分钟的夜 – Førti minutter av kveldsskiftet – oversatt av Brit Sæthre. Fra Běijīngrén. 100 ge pǔtōng de rén de zìshù 北京人。100个普通人的自述 – Beijingmennesker. Hundre alminnelige personers muntlige egenberetninger. – Shànghǎi wényì chūbǎnshè 上海文艺出版社, 1986. Norsk tittel: Harald Bøckman, red.: Arvingene. Hverdag etter Mao, Aschehoug, 1988, s. 309–312 – Muntlig historie.

我上车一年多了，母亲过去也是售票员，一九五八年“大跃进”时参加工作的;她五十岁退休，我就来顶班。
现在汽车公司基本不向社会招工人，解决子女就业问题呗。我父亲原先是公共汽车司机，老北京人。

Kinesisk tradisjonell

我上車一年多了，母親過去也是售票員，一九五八年“大躍進”時參加工作的;她五十歲退休，我就來頂班。
現在汽車公司基本不向社會招工人，解決子女就業問題唄。我父親原先是公共汽車司機，老北京人。

The page has been moved, but you can find it here: