Islam – etikk

Islam er en lovreligion. Det betyr at en rekke fastsatte lover eller regler for oppførsel avgjør hva som er rett og galt. I islam er disse lovene blitt til basert på Koranens ord, Muhammads eksempel, og islamske juristers tolkninger av de to førstnevnte. For å forstå islamsk etikk må en derfor se nærmere på disse tre kildene.

Koranens budskap handler om forholdet mellom menneskeheten og Gud. Ifølge Koranen skal alle holdes ansvarlige for sine handlinger overfor Gud på dommedagen. Mennesket er skapt som Guds stedfortredere på jorden, og er i utgangspunktet ikke ondt. Men fordi mennesker er svake og lettlurte, trenger vi veiledning fra Gud.

Denne veiledningen tar form i konkrete og ofte strenge regler for oppførsel i Koranen. Disse reglene er knyttet sammen med en muslims religiøse tro. Flere steder i Koranen finnes det ikke et skille mellom religiøse forpliktelser og moralske forordninger. Både tro og handling utfyller hverandre i islam. Ett eksempel på dette er at ordet for gudstro og fromhet i Koranen, (ar. birr) også kan bety rettferdighet. To sitater fra sure 2 og 16 er illustrerende:

Fromheten (eller "rettferdigheten", al-birr) består ikke i at dere vender ansiktene i bønn mot øst eller vest. Sann fromhet (birr) er: Å tro på Gud og på Dommens dag, på englene, Skriften og profetene, og gi bort av det man har, om det enn er kjært, til slektninger, faderløse og fattige, veifarende og tiggere, og til frikjøping av slaver, å forette bønnen, å utrede det rituelle bidrag, å overholde inngåtte avtaler, å være tålmodig i ulykke og nød, og i trengselens tid. Disse gjør troen sann. Disse er de sanne gudfryktige. (Koranen, 2:177)

Gud påbyr rettferd og godhet (ihsân: det som er godt og vakkert) og gavmildhet mot familie. Han forbyr det skjendige og forkastelige, og voldsferd. Han formaner dere, så dere må vise ettertanke. (Koranen, 16:90)

Liknende oppfordringer gjentas ofte i Koranen. Mennesker påminnes gang på gang til å tenke på etterlivet og evigheten framfor det jordlige korte livet. Sosialetikk er også viktig, å hjelpe din neste og fellesskapet. Etiske verdier som fremmes er dermed rettferdighet og velferdsfordeling, nestekjærlighet og ettertanke, vennlighet og forsoning, underkastelse og lydighet overfor Gud.

Koranen inneholder rundt 500 vers av juridisk karakter, som omhandler etiske påbud og forbud, av en total på over 6000 vers. Med andre ord er det mange etiske problemstillinger som ikke tas opp direkte i Koranen. Her kommer hadith -og sira-litteraturen inn. Hadither er fortellinger om hva Muhammad sa og gjorde, mens sira er biografier om Muhammad. Disse brukes som primærkilder om Muhammads liv, og som veiledning til inspirasjon for muslimers livsførsel.

I Koranen står det at Muhammads oppførsel er vakker. Det står også at han, som Guds sendebud, skal adlydes ned til minste detalj. Derfor brukes hans oppførsel og valg i enhver anledning i livet som et forbilde for hvordan muslimer burde leve. Dette gjelder alt fra hvordan man ber og faster, vasker seg, steller skjegget, kriger, taler, til hvordan man behandler venner, fiender og familie, forvalter makt, osv. – kort sagt de fleste sider ved livet.

Ifølge islamsk tradisjon skal Muhammad ha vært en ekstraordinær person som var rettferdig, ærlig, modig, disiplinert, vennlig mot alle, og tolerant. For eksempel ble han kritisert både av sine fiender og av sine nærmeste disipler for å behandle hustruene sine for bra, fordi han lot dem tale han imot. Denne formen for toleranse ble ansett som hårreisende på denne tiden. Videre anses han av muslimer som det perfekte mennesket, som klarte å utfylle sine mange ulike roller i livet i perfekt harmoni – enten det var rollen som ektemann, far, venn, profet og Guds sendebud, kriger, dommer, lovgiver eller samfunnsreformator.

Selv om islamsk etikk hittil gir inntrykk av å være eksklusivt pliktbasert, er det viktig å understreke at rett intensjon også vektlegges minst like mye av mange muslimer. Dette stammer fra hadith-utsagn som det følgende: «Gjerningene er avhengige av intensjonene, og enhver person skal få tilbake i samsvar med det han intenderte.» (Bukhari 1:1, sml. Muslim 1:203-204).

Etiske spørsmål som ikke ble dekket direkte verken i Koranen eller hadith-litteraturen, gjorde det nødvendig å utarbeide et felles islamsk lovsystem. Derfor fikk islam en lang og rik lovtradisjon som dekker alle sider ved livet.

Guds evige lov, sharia, er begrepet som brukes om det altomfattende islamske lovsystemet. Det har oppstått flere lovskoler innen islam som tolker sharia ulikt via islamsk rettsvitenskap, fiqh. Dvs. at det finnes ikke ett samlet regelverk, men snarere flere regelverk som besvarer etiske spørsmål ulikt. Av denne grunn har de rettslærde (ulama) som tolker sharia fått stor autoritet innen islam.

Islamsk etikk er altså basert på å følge Koranens regler, Muhammads eksempel og bestemmelsene til de rettslærde om konkrete etiske spørsmål.