Epoker i filmhistorien
Nyere filmer henter inspirasjon fra tidligere tiders filmepoker. Filmen Sin City bruker mange virkemidler fra film noir.
De ulike epokene i filmhistorien er en del av uttrykkshistorien. Uttrykkshistorie er sentralt i mediefaget og et samlebegrep som favner flere stilarter. Uttrykkshistorien handler om hvordan ulike disipliner som er relevante for mediefaget, har utviklet seg i en gitt tidsperiode. Dette kan for eksempel være
- estetiske kjennetegn ved arkitektur, skulptur og bildekunst
- epoker i kultur- og mediehistorien
- nye ideer, oppfinnelser og kommunikasjonsmuligheter
Sentrale filmhistoriske epoker
- Ekspresjonistisk film
- Klassisk film
- Montasjefilm
- Realistisk film
- Surrealistisk film
- Film noir
- Fransk nybølgefilm
- Postmodernistisk film
- Dogmefilm
- Digital film
Samfunnet som kontekst for filmproduksjonen og tidligere filmer er med på å forme de filmene som til enhver tid lages. Stilen på filmene i en bestemt tidsperiode påvirkes av
- fortelletekniske tradisjoner
- samtidens politikk, filosofi og ideologi
- teknologisk utvikling
Et eksempel kan være at ny teknologi fører til utvikling av nye fortelleteknikker. Dette ser vi for eksempel i nyere filmers bruk av visuelle effekter og digitale karakterer. Dette gjør at vi får se nye typer filmfortellinger der det som tidligere kunne virke umulig å fange på film, lar seg realisere ved bruk av nye visuelle virkemidler.
Overgangen fra en epoke til en annen kan også skje som en reaksjon mot epoker som har vært tidligere. Et eksempel på dette kan være 90-tallets danske dogmefilm som vokste fram hos en gruppe danske regissører som ønsket å skape en motvekt mot kommersialisering og effektmakeri i film.
Har du kunnskap om de mest sentrale stilepokene i filmhistorien, kan du lære deg å kjenne igjen stiltrekk fra tidligere epoker i filmer som produseres i dag. Du kan også forstå hvordan du kan bruke virkemidler fra tidligere filmepoker i egne filmproduksjoner.