Surrealistisk film
Surrealisme er en kunstretning som for alvor slo gjennom på 1920-tallet. Surrealistene forkastet bevisst kunstproduksjon og ville i stedet ta utgangspunkt i det ubevisste som inspirasjon i kunsten. Surrealismen var inspirert av psykoanalysen, slik denne ble utviklet av Sigmund Freud og hans elever. Freuds psykoanalyse legger stor vekt på rollen ubevisste prosesser spiller for utvikling av personligheten.
Den amerikanske kunstneren Emmanuel Radnitzky, bedre kjent under kunstnernavnet Man Ray, er først og fremst blitt berømt for å revolusjonere fotografiet i første halvdel av 1900-tallet. Man Ray regisserte også flere kortfilmer som kan knyttes til stilretningen surrealisme. En av disse, L'Étoile de Mer (1928), har et filmatisk uttrykk som fint kunne vært brukt i dagens musikkvideoer.
Den meste kjente surrealistiske filmen er En andalusisk hund (Un chien andalou), som ble en stor suksess da den hadde premiere i Paris i 1929. Filmen er lagd av Luis Buñuel i samarbeid med maleren Salvador Dalí. Filmen åpner med en av filmhistoriens mest berømte skrekkscener, der en ung mann, spilt av Buñuel, kutter opp øyet til en kvinne med en skarp kniv. Det dreier seg selvsagt om et enkelt filmtriks, men scenen var den gang egnet til å sjokkere.
Buñuel og Dalí ønsket nettopp å sjokkere det borgerlige samfunnet, samtidig som kunsten deres skulle være mangetydig og fri for logisk tolkning. Filmen inneholder scener som skulle illustrere drømmer og underbevisstheten. Rent fortellerteknisk er ikke denne filmen særlig radikal, men den inneholder en absurd sammensetning av hendelser som til sammen oppleves som uvirkelig. Etter premieren på En andalusisk hund uttalte Buñuel blant annet følgende: «Jeg vil ikke at filmen skal fornøye dere, men fornærme dere. Jeg ville beklage det hvis dere nøt den.»
Buñuel fortsatte å arbeide med det absurde. I Borgerskapets diskrete sjarm, som vant Oscar for beste fremmedspråklige film i 1972, snur han opp ned på et middagsselskap. Idet gjestene tar plass rundt bordet, setter de seg på hvert sitt toalett, mens de forlater bordet og går på det vi ellers ville tatt for å være toalettet, for å spise. Ved å sette kjente objekter inn i uvante situasjoner skapes det surrealistiske.
Vi finner også surrealistiske innslag i mer tradisjonelle filmer. I Hitchcocks film Spellbound var Salvador Dalí ansvarlig for en drømmesekvens, som av mange blir ansett for å være et av de beste eksemplene på bruk av surrealisme i film. Bildet viser en scene fra denne drømmesekvensen, der den mannlige hovedpersonen springer nedover et skråplan. Disse iscenesatte omgivelsene har mye til felles med kulissene som ble brukt av de tyske ekspresjonistene.
