Hvordan kildesorterer vi på et kjøkken?

Systemet for avfallssortering kan variere fra kommune til kommune, men målet er alltid at mest mulig av avfallet skal sorteres og gjenvinnes.

Papp og papir

På et kjøkken er det meste av papp- og papiravfallet emballasje. Før emballasjen blir kastet, er det viktig at den er fri for matrester og annet smuss, og at den er brettet sammen for å ta minst mulig plass. Enkelte kjøkken sorterer papir, drikkekartong og papp separat, andre skiller ikke mellom de tre typene. Felles for alt papp- og papiravfall er at det blir sendt til et gjenvinningsanlegg slik at det blir til ny emballasje eller til nytt papir.

Glass og metall

Matvarer som er pakket i glass- eller metallemballasje, har ofte lengre holdbarhet. Derfor er disse emballasjetypene mye brukt. Enkelte kjøkken sorterer glass og metall hver for seg, andre sorterer de to emballasjetypene samlet. Både glass- og metallemballasje må være vasket og fri for matrester før emballasjen kastes og gjenvinnes. Drikkeglass, kopper og lyspærer må ikke sorteres som glass eller metall.

Plastemballasje

Plastemballasje skal sikre råvarer og andre matvarer under transport eller øke holdbarheten. Produkter i plast og plastemballasje sorteres ikke som samme type avfall. For plastemballasje gjelder det samme som for all annen emballasje: Plasten må være vasket ren og fri for matrester før den blir kastet. Mye av plastemballasjen blir gjenvunnet til ny emballasje, en del av plasten blir brent. Det er viktig at plast og plastemballasje ikke ender opp i naturen. Per i dag vet vi ikke om plast noen gang vil brytes ned fullstendig, og uansett skaper plast i naturen store miljøutfordringer.

Matavfall

Matavfall er avfall som er organisk nedbrytbart. På et storkjøkken blir det mye matavfall, for eksempel skrell, skrotter, grut, eggeskall og bein. Målet er alltid å bruke mest mulig av en råvare slik at minst mulig blir kastet. Emballasje og ikke-nedbrytbart materiale må fjernes fra matrestene og ikke kastes i matavfallet. I mange kommuner blir matavfall levert til forbrenningsanlegg som produserer energi og varme av avfallet. Noen steder kommer bønder og henter matavfallet og bruker det som dyrefor. Her finnes det strenge regler, som håndteres av Mattilsynet.

Spesialavfall (elektronikk, batterier og metall)

Spesialavfall leveres til egne deponier eller gjenvinningsanlegg. Også behandlingen av spesialavfall noe ulik i de enkelte kommunene og fylkeskommunene, men målet er at mest mulig av spesialavfallet skal komme til nytte. Det er også viktig å unngå at denne typen avfall ender opp i naturen.

Farlig avfall

På et storkjøkken vil det være en del avfall som må behandles på en måte som gjør at den ikke blir en fare for elever, ansatte og miljøet. Det kan være maling, vaskemidler, olje eller gassflasker. Farlig avfall skal behandles etter en godkjent risikovurdering i bedriftens eller skolens IK-matsystem.

Restavfall

Målet med all kildesortering er at minst mulig skal havne i restavfallet. Om vi sorterer riktig, skal det ikke være så mye restavfall. Mye av restavfallet må sorteres enda en gang før det eventuelt brennes og brukes til produksjon av energi.

Les mer om kildesortering på sortere.no.