Fagartikkel

Vaksinering og flokkimmunitet

Vaksiner gir direkte beskyttelse mot en spesifikk sykdom, men kan også forebygge spredning av smittsomme sykdommer i en populasjon – selv om ikke alle individene er vaksinert. Flokkimmunitet er viktig for å beskytte sårbare individer i en populasjon mot å bli syke.

En horde med gnuer på en savanne. Foto. — Gnuer er klovdyr som lever i flokk, gjerne sammen med sebraer, på savannen i Afrika. På denne måten reduserer dyrene risikoen for at de blir angrepet av rovdyr. Image: Camilla Øvstebø / CC BY-SA 4.0

Å leve i flokk er en overlevelsesstrategi

Å leve sammen i større grupper er en overlevelsesstrategi for mange dyr. Å leve i flokk skaper samhold og mulighet for samarbeid. Dette kan gi mange fordeler. For eksempel vil flere individer være på vakt mot farer, og dyrene kan beskytte hverandre ved angrep. I en flokk er det gjerne både unge og eldre individer. Unge individer er mer uerfarne og kan være et lett bytte for rovdyr. De vil derfor ha spesielt stor nytte av slik flokkbeskyttelse.

Flokkimmunitet – beskyttelse av en populasjon

Flokkimmunitet er flokkbeskyttelse mot smittsomme sykdommer. Individer som har vært smittet av en infeksjonssykdom, opparbeider immunitet som beskytter mot ny smitte av den aktuelle mikroorganismen. Hvis mange individer får sykdommen og blir immune, vil overføringen av smittestoffet bli hindret. Det vil igjen redusere spredningen av sykdommen i populasjonen.

Ulempen med å gjennomgå sykdommen for å opparbeide immunitet er at noen blir svært syke og mange dør.

Vaksiner kan gi beskyttelse på individ- og populasjonsnivå

Vaksiner skaper immunitet uten at organismen først må bli syk. De gir direkte beskyttelse mot en spesifikk sykdom, men kan også forebygge spredning av smittsomme sykdommer i en populasjon. Når store deler av en populasjon er vaksinert, vil det være vanskeligere for smittestoffet å spre seg. Det skyldes at immunforsvaret til enkeltindivider vil drepe smittestoffet før det får mulighet til å spre seg videre. Vaksinering vil derfor bidra til å hindre spredning av smittsomme sykdommer selv om ikke alle individene er vaksinert. Dette skaper flokkimmunitet. Flokkimmunitet er viktig for å hindre at sårbare individer som ikke kan ta vaksine, blir syke.

Plansje som illustrerer smitte og flokkimmunitet. Illustrasjon. — Øverste del av figuren illustrerer hvordan syke eller smittede individer (røde) kan starte og føre videre et sykdomsutbrudd i en populasjon der ingen er immune mot sykdommen (grønne figurer). På figuren i midten er bare noen individer immune (blå). Da oppnår man ikke flokkimmunitet, og utbruddet kan utvikle seg til en epidemi. I den nederste delen er en så stor andel av populasjonen immun (blå) at populasjonen har oppnådd flokkimmunitet. Image: USAs nasjonale helseinstitutt, NIH / CC0

Ikke alle kan vaksineres

Når nye individer blir født, er ikke immunforsvaret fullt utviklet. Nyfødte er derfor avhengige av antistoffer fra morsmelken. De kan ikke få vaksine, siden antistoffene i morsmelken dreper alle smittestoffene i vaksinen. Immunforsvaret hos nyfødte har med andre ord ikke mulighet til å lære fra en vaksine.

Individer som er eldre, har andre sykdommer eller har problemer med immunforsvaret, kan bli alvorlig syke av en vaksine. Det skyldes at immunforsvaret blir overarbeidet. En vaksine inneholder nemlig en svekket utgave av eller deler av en mikroorganisme. I tillegg tilsetter man ulike forbindelser som gjør at immunforsvaret lettere kjenner igjen smittestoffet. Noen individer kan være allergiske mot disse forbindelsene, og de kan derfor ikke ta vaksinen. Dette gjelder heldigvis svært få.

Flokkimmunitet bidrar til å beskytte de individene som av ulike grunner ikke kan ta vaksine. Hvis mange nok er vaksinert, kan sykdommen bli utryddet.

Mange personer står på rekke. Én er smittet av en infeksjonssykdom, to er i ei sårbar gruppe, og resten er immune mot sykdommen. Grafisk illustrasjon. — Image: sketchplanations / CC BY-NC 4.0

Vaksinasjonsprogram

Norge og flere land i verden har etablert vaksinasjonsprogrammer for å gjøre bestemte sykdommer så sjeldne at de som ikke kan vaksineres, også blir beskyttet mot sykdommene.

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge omfatter alle de vaksinene barn og ungdom får tilbud om, blant annet

en trippelvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste
ulike vaksiner mot poliomyelitt, meslinger, tuberkulose (BCG) og røde hunder

Noen vaksiner gir livslang beskyttelse, mens andre må fornyes.

I Norge er det også mulig å få vaksine hvis du skal reise til områder der noen alvorlige sykdommer er utbredt. Du kan for eksempel vaksineres mot gulfeber og rabies. Les mer om reisevaksiner hos Helsenorge.

Faktorer som styrer flokkimmunitet

Flokkimmunitet krever at en gitt andel av populasjonen er immun mot sykdommen fordi disse individene har vært syke eller tatt vaksine. Denne andelen er forskjellig for ulike sykdommer. For sykdommer som sprer seg raskt, må andelen immune individer være mye større enn for sykdommer som sprer seg langsommere.

Reproduksjonstallet (R-tallet) er et mål på hvor raskt en sykdom sprer seg i en populasjon. R-tallet beskriver hvor mange andre individer ett individ i en populasjon i gjennomsnitt klarer å smitte.

Tenk gjennom!

Hvor mange vil ett individ i gjennomsnitt klare å smitte hvis R-talleter 1?

Hva må R-talletvære for at en sykdom skal dø ut?

Plansje som viser hvor mange personer en smittet person smitter. Illustrasjon. — Et reproduksjonstall på 2 vil si at hvert smittede individ i gjennomsnitt smitter to nye individer. Hvert av disse individene vil igjen smitte to nye individer. Et reproduksjonstall på 3 vil si at hvert smittede individ i gjennomsnitt gir opphav til tre nye smittede individer. Ved et typisk forløp av en epidemi ser vi derfor en periode med eksponentiell vekst i antall smittede i begynnelsen. Image: Camilla Øvstebø / CC BY-NC-SA 4.0

Ulike R-tall

Vi skiller gjerne mellom ulike R-tall:

R₀ står for nullnivåreproduksjonstall og tar utgangspunkt i at ingen individer i populasjonen er immune mot sykdommen.
R_eff står for effektivt reproduksjonstall og tar utgangspunkt i at noen individer er immune mot sykdommen enten fordi de har gjennomgått sykdommen, fordi de er vaksinert, eller på grunn av andre tiltak som reduserer smittespredning.

R₀brukes for å beregne hvor stor andel av en populasjon som må være immun for at populasjonen skal oppnå flokkimmunitet. Når en andel av populasjonen er immun, vil reproduksjonstallet gå ned, fordi en mindre andel av populasjonen vil være mottakelig for smitte. R_eff er derfor lavere enn R₀.

Hvis andelen av populasjonen som er immun, er større enn $1 - \frac{1}{R_{0}}$ , vil populasjonen ha oppnådd flokkimmunitet.

Når R_eff er mindre enn 1, vil sykdommen dø ut.

Kilder

Lydersen, S. & de Blasio, B. F. (2020, 15. desember). Hva er flokkimmunitet? Tidsskrift for Den norske legeforening. Hentet 29. april 2022 fra https://tidsskriftet.no/2020/12/medisin-og-tall/hva-er-flokkimmunitet

Norsk helsenett (u.å.) Vaksiner og vaksinasjon. Helsenorge. Hentet 29. april 2022 fra https://www.helsenorge.no/vaksinasjon/

Vicino, I., Pardhe, M. D., og Moeller, K. (2020, 12. november). Vaccine Science. ASU – Ask A Biologist. Hentet 20. april 2022 fra https://askabiologist.asu.edu/explore/vaccines