Hvordan virker vaksiner?
En vaksine inneholder en svekket utgave av eller deler av en mikroorganisme. Når vaksinen sprøytes inn i kroppen til et friskt individ, fører det til et smitteangrep på kroppen. Dette trener opp immunforsvaret til å gjenkjenne og angripe spesifikke smittestoffer.
Organismer utsettes til enhver tid for ulike smittestoffer. De fleste smittestoffene blir stoppet av ytre barrierer: en ytre cellevegg hos mange encellede organismer, hud og slimhinner hos dyr eller kutikula hos planter. Slike ytre barrierer hindrer smittestoffer i å trenge inn i kroppen og er en del av det vi kaller det uspesifikke immunforsvaret.
Det spesifikke immunforsvaret
Virveldyr har også et spesifikt forsvar som aktiveres når et smittestoff har trengt gjennom barrierene i det uspesifikke forsvaret. Betegnelsen "spesifikk" viser til at responsen tilpasses det spesifikke smittestoffet. Det er det spesifikke immunforsvaret som utnyttes ved bruk av vaksiner.
Mikroorganismer har karakteristiske strukturer, antigener, som gjør at de ulike cellene i immunforsvaret kan gjenkjenne dem. Cellene i det spesifikke forsvaret, lymfocyttene (hvite blodceller), har reseptorer på overflaten som gjenkjenner antigener.
I utgangspunktet finnes det bare noen få lymfocytter som kan gjenkjenne et gitt smittestoff. Dette gjør at immunforsvaret bruker lang tid på å gjenkjenne og bekjempe et smittestoff første gang det dukker opp. Når smittestoffet har blitt gjenkjent av en lymfocytt, aktiveres det spesifikke immunforsvaret. Det skjer ved at lymfocytten deler seg, slik at det dannes mange lymfocytter (B- og T-celler) som kan gjenkjenne og kjempe mot smittestoffet.
Noen lymfocytter (B-celler) produserer antistoffer mot smittestoffet. Antistoffer er proteiner som sirkulerer med blodet og nøytraliserer smittestoffer som de møter på. Noen av de nye lymfocyttene blir såkalte hukommelsesceller. Dette er celler med lang levetid som kan stå i beredskap og gjenkjenne smittestoffet dersom det dukker opp på nytt.
Neste gang immunforsvaret møter det samme smittestoffet, vil det ha flere lymfocytter som kan gjenkjenne det, og som kan gå til angrep. Forsvaret blir derfor raskere og mer effektivt denne gangen. I tillegg kan immunforsvaret ha igjen antistoffer mot smittestoffet fra den første infeksjonen. Da har immunforsvaret oppnådd immunitet. Den inntrengende mikroorganismen får nå gjort mindre skade på cellene før den blir nedkjempet. Og organismen unngår å bli syk.
Vaksinering gir immunitet og styrker immunforsvaret
Immunforsvaret reagerer på en vaksine på samme måte som om organismen hadde blitt smittet av en fremmed mikroorganisme, men angrepet på kroppen er svakere enn ved naturlig sykdom.
Den varianten av smittestoffet som inngår i en vaksine, er så svekket at immunforsvaret klarer å bekjempe smittestoffet uten at organismen blir syk. Det spesifikke forsvaret blir aktivert og etablerer et forhåndsinnstilt forsvar. Vaksiner skaper med andre ord immunitet uten at organismen først må bli syk.
I hvilke tilfeller er det lurt å vaksinere seg?
Hvis en organisme blir angrepet av flere smittestoffer samtidig, vil vaksiner gjøre det lettere for kroppen å håndtere situasjonen og unngå at immunforsvaret blir overveldet. En vaksine gir kroppen et forsprang når det gjelder å beskytte seg selv.
Vaksiner utvikles mot mikroorganismer som kan gi alvorlig sykdom, eller som sprer seg raskt i en befolkning. Det kan være både virale og mikrobielle sykdommer.
Tenk gjennom!
Hvorfor blir man noen ganger syk etter å ha tatt en vaksine?
Vaksiner har reddet mange liv, og de har ført til mindre sykdom, lengre levetid og bedre livskvalitet.
Visste du at …?
Kopper er den eneste sykdommen som er utryddet som følge av vaksine. Uten vaksine ville omtrent 5 millioner mennesker mistet livet av kopper hvert år.
Vaksiner er viktige i helsevesenet, men brukes også i landbruk og industri for å hindre at sykdom sprer seg. Det er for eksempel flere vaksiner man er pålagt å bruke i fiskeoppdrett og kommersielt hønsehold. Kjæledyr kan også vaksineres.
Related content
Hud og slimhinner hindrer mikroorganismer i å komme inn i kroppen, og fagocytter "spiser" alle typer mikroorganismer som trenger gjennom barrierene.
Det spesifikke immunforsvaret består av lymfocytter og er et fleksibelt forsvar som tilpasser seg til bestemte smittestoffer og husker dem for ettertida.
Myrvang, B. & Stuge, T. B. (2020, 1. oktober). Vaksinering. I Store norske leksikon. Hentet 7. april 2022 fra https://sml.snl.no/vaksinering
OpenStax. (2018). Prevention and Treatment of Viral Infections. Hentet 4. april 2022 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/21-3-prevention-and-treatment-of-viral-infections
Vicino, I., Pardhe, M. D., Moeller, K. (2020, 12. november). Vaccine Science. ASU – Ask A Biologist. Hentet 20. april 2022 fra https://askabiologist.asu.edu/explore/vaccines