Omsorg for ungdommer

Puberteten er overgangen fra barndom til ungdom. Puberteten starter gjerne når barnet er mellom 10 og 15 år, noe senere for gutter enn for jenter. Det vil si at for noen starter ungdomstiden i 10–11-årsalderen, mens for andre noen år senere. Når ungdomstiden slutter og voksenlivet overtar, er også uklart. I Norge regnes en som voksen ved fylte 18 år, men fordi ungdomstiden handler mer om en væremåte enn hvor gammel man er, er det vanskelig å si når ungdomstiden slutter.

God omsorg for ungdommer

Å bli ungdom kan være utfordrende for ungdommene selv og for omgivelsene. Voksnes tålmodighet og empati kan settes på prøve og utfordres på når de skal støtte ungdommen, når de skal hjelpe, og når de skal beskytte og trøste. Uansett hvordan den unge er, handler omsorg om å være til stede i ungdommens liv. På lik linje som barn trenger ungdommer nære voksenpersoner, de trenger en trygg base.

Denne perioden er krevende for ungdommene også. På mange måter har de et bein i barndommen og et i voksenlivet. De søker etter trygghet og beskyttelse samtidig som de søker etter utforskning og selvstendighet.

Ungdomshjernens evne til å reflektere er ikke fullt utviklet, og for noen kan det være vanskelig å forstå at voksne kan være bekymret og urolige. God omsorg handler derfor om å være lydhør for hva ungdommen formidler, og gi dem en opplevelse av at du har sett dem i positiv forstand. Det styrker selvfølelsen til de unge.

Det er viktig å forstå de unges søken etter sin egen verdi og sin egen identitet. For ungdommer kan det oppleves som godt når vi lytter, anerkjenner og veileder dem. Veiledning skal i utgangspunktet skje på de unges initiativ. Det kan ofte virke mot sin hensikt å være formanende, men samtidig er det viktig å sette grenser. Det beste er om en på forhånd har tenkt igjennom, sammen med de unge, hvordan sette sine egne grenser.

Overganger

Noen ungdommer gruer seg til å begynne på ungdomsskolen eller videregående skole. Noen gruer seg så mye at de trenger å møte deg på forhånd og gjøre avtaler om at du er der og møter dem den første dagen. Det at det finnes en barne- og ungdomsarbeider som viser dem ekstra omsorg i friminuttene og fritimene, og som kan være i nærheten til de føler seg trygge nok til å være alene, er for noen helt avgjørende for hvordan opplevelsen av skoledagen blir.

Som barne- og ungdomsarbeider skal du prøve å bli kjent med ungdommene på en måte som gjør at du skjønner hvilken omsorg de trenger. Det viktigste er å være til stede og prate med dem, og at du viser at du er interessert i det de driver med. Spør om konkrete hendelser, for eksempel hvordan konserten gikk, eller om han fikk kjøpt den mopeden han så på i går. Du kan også vise omsorg uten ord. Blikkontakt eller et klapp på skulderen kan i noen sammenhenger si mer enn ord.

Å bry seg

Som barne- og ungdomsarbeider må du vise at du bryr deg og ønsker å være en støttende voksen. Ungdommer trenger å bli trodd på, tatt på alvor og de trenger kjærlighet. Selv om ungdom gjør valg som vi voksne vil si er ukloke, trenger de å bli møtt med kjærlighet og varme. En del av omsorgen er da å bry seg og prøve å hjelpe ungdommen så tidlig som mulig. Som barne- og ungdomsarbeider skal du ikke løse slike problemer alene, men sammen med kollegaene dine.

Det kan være vanskelig å møte ungdommer som prøver å finne balansen mellom å søke etter utfordringer og selvstendighet og trygghet og beskyttelse. På den ene siden skal du være lyttende og møte ungdommene i tankene og opplevelsene deres, mens du på den andre siden må være klar over hvilke tiltak du kan sette i verk. Derfor er det viktig at du hjelper til med å skaffe profesjonell hjelp tidlig.

Samarbeidsparter

Skolens PPT, sosiallærer eller rådgiver, helsestasjon for ungdom, fastlege og psykiatrisk helsepersonell har kompetanse på ungdom. Dette kan være aktuelle instanser å kontakte ved bekymring for en ungdom. Det er ofte sånn at den unge selv ikke våger å søke hjelp eller rett og slett ikke er klar over at det finnes hjelp. For noen er det skremmende og truende å skulle ta imot hjelp fra fremmede voksne mennesker.

Som barne- og ungdomsarbeider kan du fortelle om de ulike tjenestene og for eksempel hjelpe til med å bestille en time hos helsesykepleier eller fastlege. Det kan være vanskelig å finne balansen mellom nærhet og distanse til et menneske med behov for hjelp.

Bakken, A. (2019). Ungdata. Nasjonale resultater 2019. (NOVA Rapport 9/19). https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/2252/Ungdata-2019-Nettversjon.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Bruserud, I. S., Júlíusson, P. B., Madsen, A. & Oehme, N. (2020). Starter puberteten tidligere enn før? Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 2020(12). https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0043

Elvebakk, J. & Sørensen, H. M. (2016, 2. mars): Trygghetssirkelen for ungdomsforeldre. https://fontene.no/fagartikler/trygghetssirkelen-for-ungdomsforeldre-6.47.334892.ad2f97c0c6