Valg av informanter

Når dere skal avgjøre dette, må dere blant annet vurdere:

• Tilgjengelighet: Hvilke kilder får dere tak i?
• Relevans: Hvilke kilder er mest relevante?
• Autentisitet: Er kilden ekte?
• Troverdighet: Kan dere ha tillit til informasjonen dere får?

Representative og ikke-representative utvalg

Ofte er det slik i et forskningsopplegg at en ikke kan spørre alle i gruppa en vil finne ut noe om. Særlig gjelder dette store statistiske undersøkelser der en ønsker å si noe generelt om en hel befolkning. Det å spørre for eksempel alle nordmenn vil ta for lang tid og være for kostbart. I stedet spør en da et såkalt representativt utvalg, det vil si en gruppe som er valgt ut etter bestemte prinsipper, og resultatene en da får, skal kunne si noe om alle.

Framgangsmåten vi bruker for å komme fram til representative utvalg, kaller vi sannsynlighetsutvelging. Med denne framgangsmåten kan i prinsippet hvem som helst i gruppa bli valgt ut. For skoleprosjekter er sannsynlighetsutvelging som hovedregel bare aktuelt dersom dere bruker statistikk som allerede fins. Vi skal likevel se litt nærmere på denne utvelgingsmetoden fordi det er viktig å forstå hva utvalget har å si for hva slags slutninger dere kan trekke av det empiriske materialet dere samler inn.

Ved sannynlighetsutvelging kan en generalisere resultatene med en spesifisert grad av sikkerhet; en kan regne ut en feilmargin. I meningsmålinger har en gjerne et utvalg på rundt 1000 personer. Da vil tallene som kommer fram, ha en feilmargin på inntil pluss eller minus tre prosentpoeng. For å få dobbelt så sikre tall må en firedoble utvalget, noe som er både dyrt og tidkrevende.

En utvelgingsmåte som vil være mindre tidkrevende og rimeligere, er en ikke-sannsynlighetsutvelging. Dersom en velger ut informantene på denne måten, kan en ikke lenger vite hvor store avvik fra befolkningen en kan regne med, slik at resultatene vil være mindre sikre og ikke statistisk representative.

Hvor stort må utvalget være i kvantitative studier?

En av grunnene til at en velger å gjennomføre en omfattende kvantitativ undersøkelse, er gjerne at en kan komme fram til kunnskap som er representativ og generaliserbar. Når en først har laget et spørreskjema, er det relativt lite ekstraarbeid å få mange til å svare på dette. Men de ferdig utfylte spørreskjemaene må bearbeides før de kan analyseres, noe vi skal se på seinere.

Dere bør vurdere hvor mange svar dere har tid til å bearbeide. Som en tommelfingerregel kan vi si at det for kvantitative skoleprosjekter vil være tilstrekkelig med utvalg på mellom 100 og 200 personer. Antallet bør imidlertid vurderes i forhold til problemstillingen.

Velg smart!

Er problemstillingen å undersøke holdninger blant elevene på den skolen dere går på, så kan vi si at elevene på skolen utgjør hele populasjonen dere undersøker. Dersom skolen har femti elever og dere får samtlige til å svare på et spørreskjema, så har dere altså ikke gjort et utvalg. Da har dere spurt hele populasjonen, og datamaterialet kan brukes til å trekke slutninger om denne populasjonen, selv om det "bare" er femti personer dere har spurt.

I en kvantitativ elevstudie kan det altså være lurt å ta for seg små populasjoner der dere kan undersøke alle enhetene. Slik slipper dere unna problemet med å trekke ut representative utvalg. Eksempler på slike små populasjoner kan være et klassetrinn, alle som har valgt fordypning i et spesielt fag og så videre.

Det er imidlertid viktig å være klar over at resultatene dere da får, ikke kan brukes til å si noe om alle skoleelevene i Norge. Det kan jo godt tenkes at fenomenet dere undersøker, varierer geografisk eller mellom enkeltskoler.

Hvor stort må utvalget være i kvalitative studier?

I kvalitative undersøkelser har forskeren ikke representative utvalg eller mange nok enheter til å foreta en statistisk generalisering. Her må en begrunne valg av tid, sted og personer. Det er problemstillingen som avgjør størrelsen på utvalget. I tillegg må en ta hensyn til hvor mange det er som kan hjelpe til med å hente inn informasjonen og hvor lang tid en har til rådighet.

Enkelte ganger kan resultatene fra kvalitative undersøkelser gjelde i en større sammenheng, for eksempel når forskningen handler om mer grunnleggende livserfaringer og oppfatninger hos informantene. Siden alle mennesker tilhører en større felles kultur, kan funnene av og til si noe generelt om denne kulturen.

I et skoleprosjekt er det likevel viktigst at dere alltid er nøye med at dere bare trekker konklusjoner som det er belegg for i empirien (datagrunnlaget).