George Herbert Mead om lek, spill og den generaliserte andre

Tre faser

Ifølge Mead blir vi sosialisert gjennom tre faser. Samtidig utvikler vi forståelsen vår av oss selv, vår identitet og av vårt forhold til dem som er rundt oss og påvirker oss.

Første fase: imitasjon

Den første fasen er når barnet (babyen) imiterer atferden til dem rundt seg. For eksempel når foreldrene smiler til barnet, så smiler barnet tilbake. I denne første fasen er det de nærmeste familiemedlemmene som er viktige, gjennom symboler som språk, kroppsspråk og atferd. Barnet begynner å forstå symbolene og "hermer" etter dem som er nærmest seg. Når for eksempel far eller mor lager middag, hermer barnet ved å skramle med kasseroller og kjøkkenredskaper.

Andre fase: lek

Den andre fasen er der barnet gjennom lek utøver rolletaking, som for eksempel å leke politi, mor og far og liknende. Barnet begynner å se seg selv fra andres perspektiv. I denne fasen leker barn mer med andre barn og deltar i større grad i aktiviteter på flere arenaer. Gjennom fri lek blir barnet bevisst på at det spiller en rolle i det sosiale samspillet med andre.

Tredje fase: spill

I den tredje fasen går leken over i spill med forhåndsdefinerte roller og normer. Det kan for eksempel være i brettspill eller i organisert idrett. Barnet begynner da å forstå spillereglene i samfunnet og i de sosiale gruppene det er en del av, og blir bevisst på hvilke forventninger det er til de ulike rollene. Hver enkelt rolle utøves med bevisstheten om at andre har forventninger til rollen.

Eksempel: Er du kaptein på fotballaget, har de andre spillerne forventninger til rollen du har som kaptein. En forutsetning for at laget skal fungere sammen, er at alle kjenner hva det innebærer å være kaptein og normene knyttet til det. Det handler ikke bare om de formelle normene, som reglene for fotball, men også om de uformelle normene og forventingene til hvordan en kaptein skal oppføre seg på banen.

Den generaliserte andre

"Den generaliserte andre" er alle rundt oss som påvirker oss og har innflytelse på oss, og som er med på å forme identiteten vår. Det betyr at de kulturelle uttrykkene for den kulturen vi er en del av, også er med på å forme oss som individer. De tre fasene viser at vi blir sosiale vesener gjennom samspill med andre, og dette er en livslang prosess.

Meads teori og begrepsapparat hjelper oss å forstå og forklare at selvet har en "sosial opprinnelse". Tenk deg når du begynner på videregående og møter nye klassekamerater og nye lærere. Alle som deltar i klasserommet, har en oppfatning av hva som forventes av de ulike rollene, og vil tilpasse seg dette. Vi er oppmerksomme på tilbakemeldinger vi får gjennom språk, ansiktsuttrykk og gester, altså gjennom alt det som skjer i klasserommet.