Fagartikkel

Hvorfor skal jeg delta?

Den styreformen vi har i Norge, kalles demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styres av innbyggerne. Denne styringen skjer først og fremst ved at vi stemmer ved valg, og at vi kommer til orde gjennom offentlig debatt.

Tellestreker på ei tavle med stemmer for ja eller nei. Foto. — Image: NTB / CC BY-NC-SA 4.0

Deltakelse

Vi har lett for å tro på det selvsagte i at demokrati er den beste måten å styre et land på. Og vi har lett for å tro at når en demokratisk styreform er innført, er den sikret en gang for alle. Historien viser at dette ikke stemmer. Demokratiet må pleies, holdes ved like og utvikles, slik at det tilpasser seg samfunnsendringene. Til dette kreves deltakelse fra mange av innbyggerne, helst alle.

Ytringsfrihet

Å delta i demokratiet innebærer ikke bare å avgi stemme ved valg. Like viktig er det å gi uttrykk for meningene sine underveis, å delta der debatten foregår. Det kan du gjøre gjennom både ord og handlinger.

Du kan delta i den offentlige debatten med ytringer i ulike medier. Eksempler: De fleste nettaviser har fora der du kan kommentere aktuelle hendelser eller bestemmelser. Du kan ytre deg gjennom din egen blogg. Du kan delta på folkemøter. Du kan skrive leserinnlegg i papiraviser.
Du kan bli med i en organisasjon som arbeider for en bestemt sak. Eksempler: Du kan melde deg inn i et politisk parti og bli med i ungdomsorganisasjonen deres. De har ofte stor innflytelse på «moderpartiene». Du kan bli med i en interesseorganisasjon. Bellona og Naturvernforbundet har for eksempel hatt stor innflytelse på miljøpolitikken her i landet. Elevorganisasjonen har innflytelse på skolepolitikken.
Du kan bli med i pressgrupper eller aksjoner, eller til og med dra i gang noe selv. Skal friområdet i nabolaget ditt bygges om til butikksenter? Burde det heller ha vært barnehage der? Finn noen meningsfeller og sørg for at kommunepolitikerne får høre hva dere mener.

Når du skal danne deg en mening om en sak, trenger du naturligvis kunnskap om saken. De som skal ta stilling til noe, må ha tilgang til informasjon. Derfor er retten til fri informasjon grunnleggende i et demokrati. Her spiller mediene en avgjørende rolle. De har plikt til å informere deg om hva som foregår i samfunnet rundt deg – ikke bare fortelle om katten Nusse som kom hjem etter ni år, siste nytt fra Tippeligaen eller Kim Kardashians frisyre. Skolen har plikt til å gi deg kunnskap som setter deg i stand til å forstå de nyhetene du får gjennom mediene. Når avisene melder om økte CO2-utslipp, bør du vite hva dette handler om, og hvorfor det er viktig.

Å tale egen sak – og andres

Vi har allmenn stemmerett i Norge, men det betyr ikke at alle landets innbyggere kan stemme. Barn og unge under 18 år har ikke stemmerett, heller ikke innbyggere som ikke har bodd her lenge nok. Det er selvsagt mange argumenter for at disse gruppene ikke får delta i valg. Like fullt skal samfunnet også ta seg av deres interesser. Det er et ansvar som vi stemmeberettigede må ta. Det høres kanskje selvsagt ut, men det er likevel ikke dumt å ha i bakhodet at vi ikke bare kan tenke på oss selv når vi skal velge hvem vi skal stemme på, og hva slags politikk vi vil ha.

Et eksempel om skattepolitikk

Skattepolitikk handler om hvor mye staten og kommunene skal ha å rutte med. Høye skatter og avgifter gir penger i felleskassen, og fra felleskassen betaler vi tjenester som kommer alle til gode – også de som har dårlig råd og lite ressurser.

Akkurat nå passer det bra for deg å slippe å betale mye skatt. Du har kanskje en deltidsjobb og tjener ikke mer enn det du trenger for å legge deg opp penger til studier og ferie. Kanskje sparer du litt til bolig, du vil jo helst slippe å bo hjemme i all evighet. Når du skal ta stilling til hva du mener i skattepolitikken, er dette utgangspunktet ditt. Men du må samtidig ta stilling til hva som er best for «hele befolkningen».

Hvor viktig er gratis utdanning? Bør folk i større grad dekke sine egne helseutgifter? Hvor mye skal vi bruke på å bygge veier? Er det en oppgave for det offentlige å drive sykehjem for eldre? Dette er områder der skattepenger er helt avgjørende for hva slags tilbud storsamfunnet kan gi. Derfor er det viktig at du tar stilling i skattepolitikken, og at du uttrykker din mening på alle disse områdene. Alle politiske partier har en mening om slike spørsmål, og du vil for eksempel finne forskjeller mellom «borgerlige» og «sosialistiske» partier.

En liten tanke til: Når du selv står på startstreken til ditt voksne liv, har du allerede fått nyte godt av fellesgoder i stor stil. Du har fått gå på skole gratis, du har vært på legevakten og betalt et par hundrelapper, til tross for at det i virkeligheten kostet flere tusen, du har gått gratis til tannlege, du har syklet og gått på veier som staten har bygd, og som du snart vil kjøre bil på, og du har kanskje fått opplæring på et musikkinstrument i den kommunale musikkskolen. Du føler sikkert at det nå er din tur til å bidra med noen skattekroner. Så blir spørsmålet: Hvor mange?

Hva kan true demokratiet i Norge?

Demokratiet er bygd på en tro på det gode i mennesket og har sterke røtter i humanismen, som sier at hvert enkelt menneske er like mye verd, uavhengig av alder eller forutsetninger. Det som truer dette menneskesynet, er også en trussel mot den demokratiske styreformen. Å snakke om at kvinner er mindre verd enn menn, eller at gamle mennesker er mindre verd enn unge, er antidemokratisk. Ideologier og religioner som plasserer folk i ulike verdikategorier, kan være en trussel mot demokratiet.

Det er ikke slik at en demokratisk styreform er den «endelige», at når vi har nådd dit, er vi i mål. Vi ser eksempler på at demokratiske land avskaffer denne styreformen gjennom demokratiske valg. Det har skjedd både i Algerie og Tunisia i nyere tid. Det er et tankekors. Ikke desto mindre har det skjedd. Og det kan skje igjen andre steder, også her i Norden.

Likegyldighet er den andre store trusselen mot demokratiet. Har vi det så godt at vi ikke lenger har noe å kjempe for? Klarer vi ikke å kjempe for andre? Valgdeltakelsen blant nordmenn har sunket ved de siste valgene, særlig ved kommunevalgene. Hvorfor er det slik?