Religionenes utbredelse

Omtrent 73 % av verdens befolkning tilhører en av de fire største religionene, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. Kartet viser hvilke religioner som dominerer i ulike verdensdeler.

(Hackett et al., 2025, s. 181)

Mange er ateister og agnostikere

Omtrent 24 % oppgir at de ikke tilhører noen religion. Blant disse finner vi ateister, de som mener Gud eller guder ikke eksisterer, og agnostikere, de som ikke har tatt stilling til eller mener det ikke er mulig å vite noe om Guds eksistens. Men i denne gruppen finnes det også personer med gudstro som ikke identifiserer seg med noen bestemt religion.

Blant de som oppgir at de tilhører en religion, kan dette handle om en kulturell tilknytning til religionen uten at det religiøse har noen særlig betydning. Ifølge en undersøkelse fra 2023 oppga 36 % av de spurte som var medlem av Den norske kirke, at de ikke trodde på Gud (Høidahl & Rosness, 2023, s. 54).

I en undersøkelse blant de som regner seg som muslimer i Albania i 2012, oppga 21 % at de ikke tror på Allah og Muhammed som profeten hans (Lugo et al., 2012, s. 150). Siden man legger forskjellige ting i det å tilhøre en religion, er det vanskelig å vite noe eksakt om dette. Det som er sikkert, er at de som oppgir at de tilhører samme religion, ikke er noen ensartet gruppe.

Kristendommen og islam dominerer

De to største religionene, kristendommen og islam, er også de to yngste av de vi gjerne kaller verdensreligioner. Dette er monoteistiske universalreligioner med sterke skriftlige tradisjoner. Hvis en religion skal vokse, er det selvfølgelig en fordel at den er en universalreligion, det vil si at den hevder å være for alle.

Religiøs makt og verdslig makt

Suksessen til disse religionene er også basert på at de har fungert som støtte for politiske ledere gjennom historien. Troen på én gud lar seg lett overføre til troen på én keiser, konge eller kalif som hersker på jorden på vegne av Gud eller med Guds velsignelse. Skrifttradisjonen har også gitt autoritetene kontroll over religionen og et slags monopol på sannheten i en tid der få kunne lese.

I Europa ble kirken etter hvert en egen mektig organisasjon ved siden av staten, men da hadde allerede kristendommen befestet sin stilling i verdensdelen. Gjennom handel, kolonisering, erobring og misjonering fortsatte den å spre seg til andre verdensdeler.

Islam har også spredt seg gjennom handel, misjonering og erobring. Religionen vokser fremdeles kraftig i dag i forhold til andre religioner. En grunn til dette er stor befolkningsvekst i muslimske land. Rundt 2050 kan det være like mange muslimer som kristne i verden (Pew Research Center, 2022).

Kristendommen er dominerende i Europa og landene som har vært under europeisk kolonistyre: Nord- og Sør-Amerika, Afrika sør for Sahara og Oseania. Islam dominerer i områdene som har ligget under muslimske imperier over lengre tid, hovedsakelig i Midtøsten og Nord-Afrika. Utenfor dette området er Indonesia det viktigste muslimske landet. Dessuten er rundt 15 % av Indias befolkning muslimer (Hackett et al., 2025, s. 188).

Hinduismen og jødedommen

De eldste av de større religionene, hinduismen og jødedommen, er ikke misjonerende universalreligioner og har derfor i liten grad spredt seg utenom henholdsvis det jødiske folk og India. 95 % av verdens hinduer bor i India (Hackett et al., 2025, s. 66). Når hinduismen likevel er såpass stor, kommer det først og fremst av stor befolkningsvekst i India.

Jødiske samfunn finnes mange steder i verden, spesielt i Europa og Nord-Amerika. Etter at staten Israel ble opprettet i 1948, har mange jøder flyttet dit, og i dag bor nesten halvparten av verdens jøder i Israel.

Buddhismen

Buddhismen er en universalreligion som har spredt seg i store deler av Sørøst-Asia. Omtrent halvparten av verdens buddhister bor i Kina. Kinesisk buddhisme fikk en alvorlig knekk etter kulturrevolusjonen i 1966. Da ble all religion forbudt i ti år. Buddhismen har nå vokst fram igjen i Kina, men myndighetene har fremdeles streng kontroll over folks religiøsitet.