Islam – etikk

Lovreligion

Islam er en lovreligion. Det betyr at en rekke fastsatte lover eller regler for oppførsel avgjør hva som er rett og galt. I islam er disse lovene blitt til basert på Koranens ord, Muhammads eksempel, og islamske juristers tolkninger av de to førstnevnte. For å forstå islamsk etikk må en derfor se nærmere på disse tre kildene.

Koranens etiske budskap

Koranens budskap handler om forholdet mellom menneskeheten og Gud. Ifølge Koranen skal alle holdes ansvarlige for sine handlinger overfor Gud på dommedagen. Mennesket er skapt som Guds stedfortredere på jorden, og er i utgangspunktet ikke ondt. Men fordi mennesker er svake og lettlurte, trenger vi veiledning fra Gud.

Denne veiledningen tar form i konkrete og ofte strenge regler for oppførsel i Koranen. Disse reglene er knyttet sammen med en muslims religiøse tro. Flere steder i Koranen finnes det ikke et skille mellom religiøse forpliktelser og moralske forordninger. Både tro og handling utfyller hverandre i islam. Ett eksempel på dette er at ordet for gudstro og fromhet i Koranen, (ar. birr) også kan bety rettferdighet. To sitater fra sure 2 og 16 er illustrerende:

Fromhet (eller "rettferdigheten", al-birr) er ikke bare å vende ansiktet mot øst eller vest! Derimot er sann fromhet (birr) at en person antar troen på Gud, den ytterste dagen, englene, skriften (åpenbart av Gud) og profetene og av Guds kjærlighet bruker det han eier på sine slektninger, de foreldreløse, de trengende, veifarende, tiggerne og for (å befri slavers) hals og forretter tidebønnen og betaler velferdsskatten og holder et løfte når han inngår et, og viser tålmod under hardhet (fattigdom) og i vansker (sykdom) og under kampens (jihāds) voldsomhet. Disse er de som er de sannferdige, og disse er de gudfryktige. (Koranen, 2:177)

Sannelig, Gud befaler dere rettferdighet og velvilje (mot alle) og å gi til de nærstående slektningene, og Han forbyr dere uanstendighet og det urette og oppsetsighet. Han formaner dere for at dere skal erindre det vel. (Koranen, 16:90)

Liknende oppfordringer gjentas ofte i Koranen. Mennesker påminnes gang på gang til å tenke på etterlivet og evigheten framfor det jordlige korte livet. Sosialetikk er også viktig, å hjelpe din neste og fellesskapet. Etiske verdier som fremmes, er dermed rettferdighet og velferdsfordeling, nestekjærlighet og ettertanke, vennlighet og forsoning, underkastelse og lydighet overfor Gud.

Muhammads eksempel

Koranen inneholder rundt 500 vers av juridisk karakter, som omhandler etiske påbud og forbud, av en total på over 6000 vers. Med andre ord er det mange etiske problemstillinger som ikke tas opp direkte i Koranen. Her kommer hadith -og sira-litteraturen inn. Hadither er fortellinger om hva Muhammad sa og gjorde, mens sira er biografier om Muhammad. Disse brukes som primærkilder om Muhammads liv, og som veiledning til inspirasjon for muslimers livsførsel.

I Koranen står det at Muhammads oppførsel er vakker. Det står også at han, som Guds sendebud, skal adlydes ned til minste detalj. Derfor brukes hans oppførsel og valg i enhver anledning i livet som et forbilde for hvordan muslimer burde leve. Dette gjelder alt fra hvordan man ber og faster, vasker seg, steller skjegget, kriger, taler, til hvordan man behandler venner, fiender og familie, forvalter makt og så videre – kort sagt de fleste sider ved livet.

Ifølge islamsk tradisjon skal Muhammad ha vært en ekstraordinær person som var rettferdig, ærlig, modig, disiplinert, vennlig mot alle, og tolerant. For eksempel ble han kritisert både av sine fiender og av sine nærmeste disipler for å behandle hustruene sine for bra, fordi han lot dem tale han imot. Denne formen for toleranse ble ansett som hårreisende på denne tiden. Videre anses han av muslimer som det perfekte mennesket, som klarte å utfylle sine mange ulike roller i livet i perfekt harmoni – enten det var rollen som ektemann, far, venn, profet og Guds sendebud, kriger, dommer, lovgiver eller samfunnsreformator.

Selv om islamsk etikk hittil gir inntrykk av å være eksklusivt pliktbasert, er det viktig å understreke at rett intensjon også vektlegges minst like mye av mange muslimer. Dette stammer fra hadith-utsagn som det følgende: "Gjerningene er avhengige av intensjonene, og enhver person skal få tilbake i samsvar med det han intenderte." (Bukhari 1:1, sml. Muslim 1:203-204).

Sharia og lovskolene

Etiske spørsmål som ikke ble dekket direkte verken i Koranen eller hadith-litteraturen, gjorde det nødvendig å utarbeide et felles islamsk lovsystem. Derfor fikk islam en lang og rik lovtradisjon som dekker alle sider ved livet.

Guds evige lov, sharia, er begrepet som brukes om det altomfattende islamske lovsystemet. Det har oppstått flere lovskoler innen islam som tolker sharia ulikt via islamsk rettsvitenskap, fiqh. Det vil si at det finnes ikke ett samlet regelverk, men snarere flere regelverk som besvarer etiske spørsmål ulikt. Av denne grunn har de rettslærde (ulama) som tolker sharia fått stor autoritet innen islam.

Islamsk etikk er altså basert på å følge Koranens regler, Muhammads eksempel og bestemmelsene til de rettslærde om konkrete etiske spørsmål.

Sharias fleksibilitet

Moralske nyanser i islam

Juridisk skiller sharia mellom det som er lovlig (halal) og det som er forbudt (haram). Men moralsk sett finnes det nyanser:

• Plikt (fard): belønning for å gjøre det / straff for å ikke gjøre det

• Anbefalt: belønning for å gjøre det / ingen straff for å ikke gjøre det

• Tillatt: ingen belønning for å gjøre det / ingen straff for å ikke gjøre det

• Frarådet: ingen straff for å gjøre det / belønning for å ikke gjøre det

• Forbudt (haram): straff for å gjøre det / ingen belønning for å ikke gjøre det

For eksempel er det lovlig for en muslimsk mann å skille seg raskt fra sin kone med å erklære skilsmissen tre ganger, men det anses som moralsk forkastelig og frarådes.

I nødstilfeller kan man bryte de islamske reglene (for eksempel spiseforskrifter), for eksempel for å berge liv i en krisesituasjon. Fokuset legges ofte på å finne en moderat middelvei.

Fiqh – sharias kilder i sunni-islam

Islamske rettslærde utleder sharia fra fire kilder:

• Koranen

• Hadither

• Analogiprinsippet (qiyas)

• Konsensus/enighet blant andre rettslærde (ijma).

Analogiprinsippet fungerer slik at en etisk vurdering som ikke er spesifisert i Koranen eller Hadith, men som ligner, kan brukes som sammenligning.

For eksempel står det ikke noe konkret om straff for alkoholbruk i Koranen, mens det står i noen Hadither at løgnere skal straffes med piskeslag. Fordi berusede folk også ofte lyver, trekker man en analogi og bestemmer samme straff derfra.

Lovskolene

De viktigste lovskolene i dag er :

• Hanafi (sunni) – (Pakistan, Sentral-Asia)

• Maliki (sunni) – (Nord-Afrika)

• Shafii (sunni) – (Øst-Afrika, Jemen, Indonesia)

• Hanbali (sunni) – (Saudi-Arabia)

• Jafari (sjia) – (Iran)

De fire sunni-skolene er forskjellige med tanke på teologi, metodebruk og spesifikke regler, men anerkjenner allikevel hverandres sharia-tolkninger.

Hanafi-skolen er den største (med over en tredjedel av verdens muslimer), mens Hanbali-skolen er den desidert minste.

Hanbali-skolen

Hanbali-skolen skiller seg ut fra de andre lovskolene på flere måter. Den vektlegger en streng bokstavtro tolkning av Koranen og Hadithene.

Ritualistisk er den den mest konservative sunni-lovskolen, men samtidig den mest liberale når det gjelder kommersielle spørsmål.

Hanbali er den offisielle lovskolen i Qatar og Saudi-Arabia og har fått oppslutning blant wahhabi-bevegelsen.

I Saudi-Arabia finnes det et eget moralpoliti som blant annet passer på at kvinner går kledd tildekket i offentligheten.

Sharias kilder i sjiaislam

Sjiaislamske rettslærde utleder sharia fra fire kilder:

• Koranen

• Sjia-hadither

• Konsensus/enighet blant andre sjia-rettslærde (ijma)

• Bruk av fornuften/kritisk tenkning (aql).

Begrepet ijtihad, som betyr rettslærdes uavhengige og selvstendige tolkning av de hellige tekstene, er også viktig i sjiaislam. Denne praksisen er kun tenkt for de mest kvalifiserte rettslærde.

Sharia og hudud-straffer

Sharia foreskriver tre typer straff ved kriminelle handlinger:

• irettesettende straff, for å få lovbryteren på bedre tanker

• gjengjeldelsesstraff, øye for øye, særlig brukt ved drap

• avskrekkende straff, som skal brukes når Guds grenser (hudud) er krenket

Hudud-straffene har forankring i Hadither og delvis i Koranen og innebærer blant annet amputasjon av hånden som straff for tyveri og åtti piskeslag eller dødsstraff for beviselig utroskap.

Hudud-straffer praktiseres kun i noen få muslimske land, som Saudi-Arabia, Iran og i små provinser av Indonesia.

Sharia i Norge

Blant norske muslimer, og i Vesten generelt, praktiseres lovskolenes regler stort sett i forbindelse med religiøse ritualer – det vil si hvordan man ber, faster og så videre.

Lovskolene har også innflytelse i synet på ekteskap og skilsmisse.

Hanafi-skolen er også mest populær blant norske muslimer, for eksempel hos tyrkere, pakistanere og flere afghanere.

Hanbali-skolen derimot har kun popularitet i små, radikale miljøer.