Bioetikk

I 2018 ble de første genredigerte babyene, Lulu og Nana, født i Kina. Forskerne hadde endret genomet til jentene for å gjøre dem mer motstandsdyktige mot HIV-infeksjon. Samme år kunngjorde andre kinesiske forskere at de for første gang hadde klonet to høyerestående pattedyr. Disse forsøkene skapte en stor etisk debatt. Hvor skal vi sette grensen for bruken av genteknologi?

De siste årene har det skjedd en stor utvikling innen bioteknologi. Vi har blant annet fått nye og enklere teknikker for å teste og endre genene våre. De nye teknikkene byr på nye muligheter til å forebygge sykdommer og lidelse, men stiller oss samtidig overfor en lang rekke etiske utfordringer.

Bioteknologi er en samlebetegnelse for teknologi der det blir brukt mikroorganismer, plante-, dyre- og humane celler. Det involverer en lang rekke forskjellige teknikker fra politiets DNA-analyser i krimsaker til endring av genmaterialet til planter og dyr.

Den delen av etikken som dreier seg om bruken av bioteknologi, kaller vi bioetikk. I bioetikken reflekterer vi over hvorfor bruken av noen former for bioteknologi kan være moralsk gal, og hvorfor bruken av andre kan være moralsk riktig. Spørsmål innenfor bioetikken kan for eksempel være: Hvorfor er det rett eller galt å klone mennesker, eller hvorfor er det rett eller galt å kartlegge og endre genene til fostre for å unngå arvelige sykdommer?

Det kan ofte være stor uenighet om hva som er riktig og gal bruk av bioteknologien, og hvor vi skal sette grensen for utviklingen. Ved å reflektere over hvorfor noe er moralsk rett eller galt, blir vi ikke nødvendigvis enige. Det er heller ikke målet. Ved å se saken fra flere forskjellige sider kan vi imidlertid få økt forståelse, bli bedre til å respektere andres standpunkter og få større evne til å veie ulike hensyn og standpunkter opp i mot hverandre.

Ofte kan religioner ha en annen innfallsvinkel til bioetiske problemstillinger enn moderne medisin og vitenskap. Ifølge mange religioner har mennesket en åndelig side som overskrider vår rent biologiske kropp. Livet avsluttes ikke med døden, men fortsetter videre. Noen tror de kommer til himmelen, mens andre tror på gjenfødelse og reinkarnasjon. Dette gjør at enkelte troende ikke ønsker livsforlengende medisiner og behandling.

Religionene har også en annen kilde til kunnskap om bioetikk enn ikke-religiøs etikk. Hellige skrifter og religiøse åpenbaringer kan gi ulike perspektiver på hva som er rett og galt. En grunn til at man i hinduismen har vært mer positiv til assistert befruktning enn deler av kristendommen og islam, er fordi hinduismen har religiøse fortellinger og skrifter med hendelser som kan minne om assistert befruktning, på en positiv måte. Samtidig ble de religiøse skriftene skrevet lenge før den bioteknologiske revolusjonen. For å kunne svare på bioetiske problemstillinger må skriftene derfor tolkes, og det finnes ofte et mangfold av ulike tolkninger innenfor et trossamfunn.

Mange religioner har også en forestilling om en skapergud. Et sentralt spørsmål for mange troende er hvilke grenser Gud setter. Hva er det Gud bestemmer over, og hva kan mennesker endre? Er det for eksempel riktig å endre skaperverket gjennom genredigering? Et annet sentralt spørsmål for mange troende er menneskets forvalteransvar. I kristendommen, islam og jødedommen har Gud gitt mennesket et ansvar for å ta vare på og forbedre verden og hindre lidelse. Innenfor både jødedommen og islam er det for eksempel en plikt til å helbrede sykdom. Dette har blitt brukt til å forsvare bioteknologisk forskning.

Det er også viktig å understreke at det er et stort mangfold av synspunkter på bioetikk innenfor de religiøse tradisjonene. Det er derfor vanskelig å snakke om et kristent, muslimsk, hinduistisk eller buddhistisk syn på bioetikken. Men vi kan peke på noen sentrale etiske idéer innenfor de ulike religiøse tradisjonene som er med på å påvirke synet deres på bioetikken.

De etiske modellene er teorier om hvordan vi bør leve, og hvilke handlinger som er gode og moralsk riktige. Disse modellene kan hjelpe oss å svare på bioetiske problemstillinger. De har ulike perspektiver på etikken, og de kan hjelpe oss å se de etiske spørsmålene bioteknologien stiller oss overfor fra flere forskjellige vinkler.

De mest kjente etiske modellene er konsekvensetikk, dydsetikk og pliktetikk. Den finnes flere ulike versjoner av disse modellene. Her vil vi bare gi en kort og forenklet beskrivelse av hvordan modellene ville kunne svare på spørsmålet om genredigering: Er det moralsk riktig å endre genene våre?

Konsekevensetikk

Konsekvensetikk fokuserer på konsekvensene av en handling. Den riktige handlingen er den som fører til mest mulig lykke for flest mulig. Ifølge konekvensetikken burde vi tillate genredigering hvis det fører til større nytte, glede eller lykke og mindre smerte og lidelse blant flertallet av mennesker og dyr.

Pliktetikk

Pliktetikk fokuserer på etiske regler og prinsipper. Den riktige handlingen er den som følger visse moralske regler eller prinsipper. Ifølge pliktetikken burde vi tillate genredigering hvis det ikke bryter med viktige etiske regler eller prinsipper.

Dydsetikk

Dydsetikken fokuserer på egenskapene og karaktertrekkene til de menneskene som utfører handlingen. Målet er å bli et klokt og godt menneske med positive egenskaper og karaktertrekk (dyder). Ifølge dydsetikken burde vi derfor tillate genredigering hvis et klokt og godt menneske ville valgt dette alternativet.

Når vi skal diskutere etiske problemstillinger i bioetikken, er det viktig å ta med relevante argumenter for og mot det vi diskuterer. I bioetikken er det spesielt enkelte argumenter som ofte blir brukt.

Argumentasjon fra et kjent eksempel

Her sammenligner vi et nytt og ukjent problem med noe som allerede er kjent. Vi kan for eksempel hevde at gravide kvinner burde ha muligheter til å teste fosteret for arvelige sykdommer, siden kvinner har mulighet til å teste seg for andre sykdommer som for eksempel livmorhalskreft. En innvending vil da være at dette ikke er en relevant sammenlikning. Det er annerledes å teste en kvinne som selv kan ta en avgjørelse enn et foster som ikke kan samtykke.

Skråplansargumentasjon

Her hevder vi at hvis vi godtar en ting, vil det kunne føre til en glidende utvikling, der vi gradvis vil måtte godta en hel rekke andre ting. Hvis vi for eksempel tillater kloning av enkle organismer, vil det kunne føre til en utvikling der vi gradvis vil tillate kloning av høyerestående dyr og til slutt mennesker. En innvending mot dette argumentet er at det ene ikke nødvendigvis vil lede til det andre.

Føre-var-prinsippet

Her hevder vi at vi burde være forsiktige med å innføre ny teknologi fordi vi ikke vet hva den kan føre til. Det er derfor tryggere å ikke bruke den før vi er helt sikre på at den fungerer og ikke har noen negative bivirkninger. Hvis vi for eksempel tillater storstilt bruk av genmodifsert mat, kan det få alvorlige helsekonsekvenser som vi ennå ikke har oversikt over. En innvending mot dette argumentet er at det vil kunne få svært negative konsekvenser hvis vi venter med å innføre teknologien. Dersom vi ikke tar i bruk genmodifisert mat, kan vi for eksempel risikere at mange mennesker vil dø av matmangel og sult.

Bioetikkrådet. (2022, januar). Bioetikk. https://www.bioteknologiradet.no/temaer/bioetikk/

Jacobsen, K.A. (red.). (2010). Bioetikk i verdensreligionene. Religion, medisin og teknologisk endring. Abstrakt forlag.