Grashøsting

Direkte- eller totrinnshøsting

Vi skiller mellom direktehøsting og totrinnshøsting. Ved direktehøsting blir graset slått og fraktet av enga i en og samme arbeidsoperasjon. Ved totrinnshøsting blir graset først slått for så å bli samlet opp og fraktet av enga i en annen arbeidsoperasjon.

Eksempler på utstyr til høsting av grovfôr

Når enga høstes, bruker vi ei rekke ulike maskiner og utstyr. Hva vi bruker, avhenger av hva slags grovfôr vi skal produsere, og hvordan det skal konserveres. Forskjellige former for totrinnshøsting er det vanligste, men noen velger å direktehøste. Vi skal se nærmere på noen maskiner og utstyr til grashøsting.

Direktehøsting

Å direktehøste betyr at vi slår og samler opp graset i samme operasjon og kjører det direkte av enga for konservering. Da bruker vi en fôrhøster/slaghøster koplet på traktoren. Den slår graset og blåser det direkte opp i en henger som henger etter traktoren. Videre blir graset kjørt til konservering i plansilo eller tårnsilo. Ved denne høstemetoden tørkes ikke graset noe før det konserveres, og vi må ha et opplegg for oppsamling av silosaft/pressaft som vil renne av fra siloen fordi det er så mye fuktighet i graset.

Denne høstemetoden bruker vi også ved det vi kaller nullbeiting. Da kjøres det ferske graset direkte til fôrbrettet i stedet for til konservering. Når arealene ligger langt fra fjøset, kan vi kjøre inn ferskt gras til dyra i stedet for at dyra slippes ut på beite.

Totrinnshøsting

Totrinnshøsting kan gjøres på mange forskjellige måter, men slåmaskinen er ofte det første trinnet. Etter slått foretrekker mange å fortørke graset litt før det fraktes inn på en eller annen måte. Til totrinnshøstinga blir det brukt ulikt utstyr og maskiner.

Slåmaskin

Først må vi slå enga. Dette gjør vi med slåmaskiner festet på traktoren. Det finnes mange ulike typer slåmaskiner, med ulike finesser og funksjoner og av ulik størrelse. Slåmaskinen kan være frontmontert, slepemontert eller trepunktsmontert. Noen kjører med det vi kaller butterfly, det vil si en slåmaskin foran og en på hver side. Med en slik løsning kan du slå opp mot ti meter i bredden når du kjører.

Med eller uten stengelbehandling

Slåmaskina kan være utstyrt med stengelbehandler, eller crimper som mange kaller det. Stengelbehandleren slår i stykker grasstenglene, og strengen med gras bak slåmaskinen blir luftigere. Derfor gir stengelbehandling raskere fortørking. Skal du fortørke graset i streng, altså uten å spre graset med sprederive, er det nesten nødvendig med stengelbehandling.

Film om grashøsting (4:39)

Se fra 2:26 til 3:00 i filmen under om hva stengelbehandling gjør med graset.

Sprederive

Etter at graset er slått, kan vi kjøre over med ei sprederive. Ei sprederive henger etter traktoren og løfter opp, snur og sprer graset utover slik at det tørker mye jevnere og raskere enn om det ligger i streng. At fortørkinga går raskt, er en fordel fordi vi bevarer mer energi og næring i fôret. Om du har behov for sprederive avhenger litt av hvor energirikt fôr du skal lage, og hvordan graset skal lagres. Har du mjølkekyr, som har behov for et energirikt grovfôr, bør du sørge for rask fortørking, og du bør investere i ei sprederive. Det samme gjelder om du skal du lagre fôret som høy eller høyensilasje.

Samlerive

Bruker du sprederive, er det nærmest nødvendig å ha ei samlerive. Når graset er spredt og vi har fått ønsket tørrstoffprosent (altså tørket så mye som vi ønsker), samles det i ranker med ei samlerive. Samleriva henger etter traktoren og har rotorer som roterer med tinder som raker graset sammen i ranker. De kommer i ulike bredder, avhengig av om de har en, to eller fire rotorer. Hvor bred samlerive vi kjører med, kommer an på hvor mye gras vi vil samle i hver ranke, og det igjen kommer an på hva slags utstyr vi skal kjøre graset inn til lagring med etterpå. Størrelsen er sjølsagt også et økonomisk spørsmål.

Rundballepresse

Til produksjon av surfôr er lagring i rundballer vanlig. Ei rundballepresse henger etter traktoren, plukker opp graset fra jordet og presser det til rundballer. Når rundballen har fått ønsket størrelse, legges det netting eller breiplast utenpå for å holde ballen sammen. For at grovfôret skal kunne konserveres og lagres, pakkes rundballene inn i flere lag plast etter pressing. Dette kan gjøres med en separat rundballepakker, eller det kan gjøres i en og samme operasjon om vi kjører med ei kombipresse. Ei kombipresse både pakker rundballen og legger plast på etterpå. De ferdig pakkede rundballene hentes fra enga og stables der de skal lagres, helst umiddelbart etter pakking.

Fast eller variabelt kammer i rundballepressa

Fast kammer

Rundballepressene kan ha enten fast eller variabelt kammer, det vil si at rundballen enten presses til en fast diameter, eller at diameteren på rundballen kan variere. På presser med fast kammer er det mange ruller i en sirkel som former og komprimerer rundballen, men disse vil ikke komprimere graset i rundballen før kammeret er nesten helt fylt opp. Vi får derfor en mykere kjerne på en rundballe som er presset med ei rundballepresse med et fast kammer.

Variabelt kammer

På rundballepresser med et variabelt kammer er det belter av gummi som komprimerer og former rundballen. Disse vil begynne å komprimere graset helt fra starten av pressinga. Dette er en fordel for konserveringa av fôret i rundballen fordi det blir mindre luft inne i rundballen. Det er også muligheter for å justere trykket i disse rundballepressene, noe som kan være aktuelt ved ulike typer fôr og avhengig av hvilke forhold vi kjører i. På rundballepressene med variabelt kammer kan man presse rundballer med diameter opp til 1,9 meter. Pressene med variabelt kammer er ikke så gode i våte forhold.

Høyballer

Høy skal ha en tørrstoffprosent på over 82 prosent og lagres tørt. Høyet kan lagres løst, men det er også vanlig å presse det i firkantballer. Til dette bruker vi ei firkantballepresse. Hver firkantballe blir holdt sammen av to snører.

Høsting med finsnitter eller lessevogn

Som alternativ til å lagre surfôr i rundballer kan vi legge fôret i tårn- eller plansilo. Da plukker vi opp graset i rankene etter samleriva og kjører det til siloen for konservering. I en plansilo legges graset i stakk/haug, pakkes godt og dekkes med plast. Dette sparer mye plast sammenliknet med å pakke fôret i baller, og det er en effektiv måte å høste og konservere store mengder fôr på.

Selvgående finsnitter

En metode for å få graset fra enga og til siloen er å høste det med en selvgående finsnitter. Dette er en stor maskin som plukker opp graset i rankene, snitter/kutter det i små biter og blåser det videre over i en henger som kjøres med traktor ved siden av finsnitteren. På vei gjennom finsnitteren kan graset tilsettes ensileringsmiddel. Det er vanlig at det er flere traktorer med hengere i arbeid, slik at det alltid er en henger ved siden av finsnitteren, mens andre tømmer lasset i plansiloen. Dette er en effektiv innhøstingsmetode, og vi kan rekke over store arealer på kort tid. Samtidig er dette stort og dyrt utstyr, og det krever mange folk i arbeid samtidig.

Finsnitter koplet til traktoren

Alternativer til en selvgående finsnitter er finsnitter som er koplet til traktoren. Denne snitter graset og blåser det opp ei avlesservogn som henger bak. Her kan det også tilføres ensileringsvæske under snitting. Ei avlesservogn har belter som driver graset bakover og ut i siloen.

Lessevogn

Du kan også bruke ei lessevogn til å plukke opp graset fra enga med og kjøre det til siloen. Denne er utstyrt med en pickup som er lik den vi finner på både rundballepressa og finsnitteren. Etter pickupen går graset gjennom et kutteorgan som har mange kniver og stor kapasitet til å ta unna store mengder gras. Nyere modeller av disse har nå fått automatisk sliping av knivene, noe som sikrer god kutting av graset. Dette er viktig for å få god pakking i siloen.

Etter at graset er kuttet, blir det flyttet bakover i lessevogna ved hjelp av et bunnbelte. Når vogna er full, kjøres den tilbake til siloen hvor bunnbeltet tømmer lessevogna. Graset kan bli lagt ut i en stor haug, men det kan også være ulike type spredere montert på lessevogna slik at graset blir jevnt fordelt i siloen og er klart til pakking.

Diskusjonsoppgaver

Tenk igjennom, og diskuter med medelever:

• Hvilke slåttetidspunkt ville du valgt for fôr til mjølkeku, ammeku, sau og hest? Begrunn svaret.

• Hvis du hadde to hester du skulle kjøpe fôr til, hva slags grovfôr og hvilken konserveringsform ville du valgt? Begrunn svaret.

• Hvis man har mjølkeku og skal produsere surfôr, hvorfor tror du det er slik at ikke alle velger å høste det med finsnitter og lagre fôret i silo, når vi har lært at det er det mest effektive?

Oppgave om redskap

I denne artikkelen er det omtalt flere typer redskap.

• Sett opp ei liste over redskapene som er nevnt i artikkelen.

• Skriv ned hva de enkelte redskapene brukes til.

• Søk på internett etter bilder og filmer som viser de ulike redskapene i bruk.