Fruktbarhet hos kyr

God fruktbarhet
Som bonde er du avhengig av god fruktbarhet hos kyrne fordi du trenger påfyll av nye dyr hvert år. Og for å få påfyll av dyr må kyrne dine bli drektige og bære fram kalver.
Det er vanlig at kviger kommer i brunst når de er ni–ti måneder gamle, men de trenger å vokse seg litt større før de er klare for inseminering. Derfor blir de som regel inseminert første gang når de er mellom 14 og 16 måneder, og de får sin første kalv når de er omtrent to år.
Fôring
Riktig fôring er en forutsetning for god fruktbarhet i buskapen, og hvis du gjør en holdvurdering av dyra med jevne mellomrom, har du et godt hjelpemiddel for å sjekke om fôringsstrategien din er riktig. Kyrne bør være i middels godt hold for at fruktbarheten skal bli god.
Innkalvingsalder og kalvingsintervall
Med innkalvingsalder mener vi alderen til kviga når hun får den første kalven, og gjennomsnittsalderen for NRF er i overkant av to år. Det er heller ikke uvanlig at innkalvingsalderen litt under to år. Men det viktigste er alltid at kviga er stor nok og godt nok utviklet til å bære fram et foster før du inseminerer eller parer henne.
Visste du at ...
Ei NRF-kvige bør veie minst 400 kg når du inseminerer henne første gang. Dette tilsvarer et brystmål på 166–170 cm.
Kalvingsintervall er tida mellom to kalvinger. De fleste ønsker at kyrne får én kalv i året, noe som tilsvarer et kalvingsintervall på tolv måneder.
Ikke-omløpsprosent
Høy ikke-omløpsprosent (IO-%) tyder på at fruktbarheten er god, fordi høy prosent betyr at mange kyr bare er inseminert en gang. Dette er positivt fordi det betyr at de ikke har hatt omløp (ny brunst) og er blitt inseminert flere ganger i løpet av en periode på en til to måneder. Det betyr at de sannsynligvis er drektige.
FS-tall
FS står for fruktbarhetsstatus, og er et vanlig mål på fruktbarheten hos mjølkekyr. FS-tallet er en indeks som kan variere mellom 0 og 100, og gjennomsnittsverdien ligger rundt 60. Hvis du har et FS-tall som er under 35, tyder det på at du har store problemer med fruktbarheten i buskapen. Men husk at dette tallet beregnes for enkeltdyr, så i små buskaper kan et dårlig resultat fra éi ku gi store utslag.
Dette inngår i FS-tallet:
ikke-omløpsprosent etter 56 dager
antall insemineringer som er utført i gjennomsnitt per ku/kvige
gjennomsnittstid fra kalving til siste inseminering
utsjaltinger (kyr som slaktes) på grunn av manglende fruktbarhet
KFI- og KSI-intervall
Tida fra kalving til første inseminasjon (KFI) og tida fra kalving til siste inseminering (KSI) er også viktige fruktbarhetsmål.
Du bør ikke inseminere kua før tidligst seks uker etter kalving. Hun trenger tid til å gro, og fødselskanalen og børen må rense seg før hun begynner på en ny drektighet. Mange kyr trenger enda lengre pause før de kan insemineres igjen, enten på grunn av sjukdom eller manglende brunst.
Manglende brunst kan ha mange årsaker, men den vanligste er nok energimangel. Mjølkeproduksjon er veldig energikrevende, og spesielt hos unge kyr kan det ta lang tid etter kalving før de har nok overskudd til å vise brunst.
Det hender at kua ikke tar seg (blir drektig) ved første forsøk. Derfor er også avstand fra kalving til siste inseminering interessant når du skal sette mål for fruktbarheten i buskapen.
Related content
Når du skal planlegge kvigefôringa, må du ha en plan for hvilken funksjon kvigene skal ha i framtida.
Slutten av en laktasjonsperiode kaller vi avsining. Da skal kua slutte å produsere mjølk, fordi juret trenger en pause før neste kalving og laktasjon.