De vanligste sjukdommene

Mastitt

Mastitt, eller jurbetennelse, er den vanligste sjukdommen hos mjølkekyr, og det fins mange ulike bakterier som kan føre til mastitt når de kommer inn i juret. De fleste mastitter skyldes bakterier som kan behandles med antibiotika, og kua blir som regel helt frisk etter å ha hatt jurbetennelse. Men som regel blir det mindre mjølk i den sjuke spenen resten av laktasjonsperioden, så noen ganger vil det være best å avsine henne (slutte å mjølke henne). Hvis dette blir løsningen, kan spenen likevel fungere normalt i neste laktasjon.

Ofte vil du se blod, klumper eller slintrer i mjølka fra en betent spene. Juret kan også være opphovnet og hardt. Men noen mastitter kan være vanskelige å oppdage fordi kua ikke viser noen ytre tegn til sjukdom. Derfor er det viktig å følge med på celletallet i mjølka og sørge for å behandle de kyrne som trenger det.

Forebygging

Godt reinhold av mjølkeutstyr og fjøs, samt god hygiene under mjølking, er den viktigste forebygginga for å unngå mastitt. Jevnlig sjekk av spenegummi, vakuum og reinhold på mjølkemaskina er nødvendig for å unngå smitte gjennom utstyret. Du må også passe på at kyr og kviger ikke suger på jurene og spenene til hverandre..

Ketose

Ketose oppstår når dyra ikke får i seg nok energi gjennom fôret og må bruke av kroppsreservene. Sjukdommen var veldig vanlig tidligere, men med økt fokus på riktig fôring er ikke denne sjukdommen et like stort problem lenger. Mest utsatt er unge kyr som mjølker mye, spesielt førstegangskalvere. Når tannfellinga også kommer samtidig som de trenger masse påfyll av energi for å produsere mjølk, kan det bli utfordrende for dem å få i seg nok næring.

Som med jurbetennelse kan også ketose oppstå uten at du ser ytre tegn til at kua er sjuk. Ved synlig (klinisk) ketose vil kua som regel vrake kraftfôret, og gradvis tape hold. Blaut avføring er også et tegn. Og har du god luktesans, vil du kjenne ei søtlig lukt som kommer av at det dannes ketonlegemer i kroppen.

Skjult (subklinisk) ketose kommer ofte som følgesjukdom etter at kua har hatt for eksempel mjølkefeber. Denne formen er vanskelig å oppdage og har ingen sikre tegn. Derfor bør du snakke med dyrlegen og få tatt en blodprøve for å sjekke blodsukkernivået hvis du mistenker at kua har skjult ketose.

Forebygging

Det anbefales å teste innholdet av ketonstoff i blodet hos kyrne tre til ti dager etter kalving for å oppdage skjult ketose på et tidlig stadium. Avlesning av en dråpe blod i et blodsukkerapparat er alt som skal til. Da kan du starte behandlinga før kua taper for mye energi.

Du finner også ketonstoffene i mjølka, men det fins foreløpig ingen sikker metode for hurtiganalyse av mjølk.

Mjølkefeber

Mjølkefeber (hypokalsemi) kalles også kalvingslammelse og oppstår rett før eller rett etter kalving. Årsaken er at kalsiumnivået i blodet faller raskt på grunn av at kroppens kalsiumlager tappes for å produsere mjølk. Kua blir liggende, klarer ikke å reise seg og vil dø uten rask behandling.

Rask behandling er altså helt nødvendig, og den består i at dyrlegen gir kalsium intravenøst (rett i blodet). Etter behandlinga er det viktig å få kua opp og stå for å få i gang blodsirkulasjonen. Musklene som ligger i klem under ei stor og tung ku i flere timer, vil miste blodtilførselen, og det hender at kua ikke klarer å reise seg hvis hun har ligget for lenge. Derfor er det dessverre ikke uvanlig at mjølkefeber ender i nødslakt.

Forebygging

Mjølkefeber er vanligst hos eldre kyr (fra fire år eller tredje kalving). Og store og tunge kyr som mjølker mye, er aller mest utsatt. Derfor er det disse du skal sørge for å følge mest med på i tida rundt kalving.

Forebygginga starter du allerede i sineperioden gjennom å sørge for riktig fôring. Det beste er seint høstet grovfôr som ikke er gjødslet med husdyrgjødsel. Husdyrgjødsel inneholder mye kalium, og det er klar sammenheng mellom innhold av kalium i fôret og fare for mjølkefeber.

For å sikre at kua taper minst mulig av kroppens kalsiumreserver rett etter kalving, bør du heller ikke mjølke henne så mye. Det holder å mjølke ut nok til at kalven får det han trenger. Dette vil hjelpe kua, for hun ikke kan produsere mer mjølk enn det er plass til i juret.

Luftveisinfeksjoner

Infeksjoner i luftveiene skyldes som regel virus, og unge dyr er mest utsatt. Smittepresset er spesielt høyt i store besetninger som baserer seg på innkjøpte dyr. Det kan komme av stress under transport og blanding av dyr fra forskjellige miljø med ulik immunstatus.

Luftveisinfeksjoner kan også skyldes bakterier, et eksempel på det er storfetuberkulose. Storfetuberkulose er lite smittsomt sammenliknet med mange andre sjukdommer, men kan smitte fra dyr til mennesker gjennom upasteurisert mjølk og mjølkeprodukter.

Forebygging

For å unngå luftveisinfeksjoner er det viktig med godt reinhold og at det ikke er vått og fuktig i dyras miljø. Unngå å blande kalver med stor aldersforskjell, og sørg for at dyra har nok plass. Husk at mindre grupper også gir deg bedre mulighet til å kontrollere og begrense et smitteutbrudd.

Oppgaver