Sveisesymboler

Hva er sveisesymboler?

Sveising er et viktig arbeid i mange byggeprosjekter og industriproduksjoner. For å sikre at en sveisejobb blir utført riktig og trygt, bruker vi sveisesymboler. De fungerer som et felles språk for ingeniører, sveisere og inspektører.

Sveisesymbola gir klare instruksjoner om hvordan vi skal utføre sveisinga, blant anna hvilken type sveis vi skal bruke, hvor stor sveisen skal være og hvor vi skal plassere den. Sveisesymbola angir også om vi skal forberede materialene for sveising, for eksempel ved å lage en fuge.

Hvis vi forstår og bruker sveisesymbola riktig, kan vi unngå feil og sikre at sveiseresultatet blir sterkt og holdbart.

Oversikt over sveisesymboler

Nummer	Standardsymbol	Betegnelse	Illustrasjon
1		Bertelsveis
2		Buttsveis med I-fuge
3		Buttsveis med Y-fuge
4		Buttsveis med Y-fuge og baksveis
5		Buttsveis med halv V-fuge
6		Buttsveis med V-fuge
7		Buttsveis med dobbel V-fuge
8		Kilsveis
9		Dobbel kilsveis

Sveisefuger

Skal du sveise en buttsveis, er det ofte best å lage en fuge i arbeidsstykkene slik at du kan bygge opp sveisen.

Sveisesymbola for sveisefuger beskriver hvordan vi skal forberede og forme kantene på materialene vi skal sveise sammen. Du må kjenne til symbola, fagbegrepa og de ulike utformings-mulighetene. Bare da klarer du å produsere en sterk og holdbar konstruksjon slik konstruktøren har beregna den.

Fagbegreper

Her følger enkle definisjoner på noen viktige begreper vi bruker om sveisefuger.

Fugevinkel

Dette er vinkelen mellom kantene på materialene vi skal sveise sammen. Riktig fugevinkel sikrer god tilgang for sveiseelektroden og bidrar til en sterk sveis.

Råkside

Dette er den grove, ubehandla sida av materialet vi skal sveise. Råksida kan påvirke sveiseprosessen, så den må vi ofte bearbeide for å sikre en god sveis.

Fugeflate

Dette er overflata på materialet som er forberedt for sveising. Ei jevn og rein fugeflate er viktig for å få en sterk sveis.

Rotåpning

Dette er åpninga mellom kantene på materialene ved rota av fugen. Ei riktig rotåpning sikrer god gjennomtrenging av sveisen.

Rotside

Dette er den sida av sveisefugen som vender mot innsida av materialet. Vi må ofte sveise rotsida for å sikre full gjennomtrenging og styrke.

Spalte

Dette er avstanden mellom kantene på materialene vi skal sveise sammen. Ei riktig spalte sikrer at sveiseelektroden kan trenge godt inn i fugen og danne en sterk sveis.

S-mål

S-målet på et sveisesymbol angir hvor langt inn i materialet sveisen skal gå.

a-mål

a-målet angir tjukkelsen på en kilsveis, det vil si hvor langt ut fra forbindelsespunktet mellom platene sveisen skal gå.

z-mål

z-målet angir hvor langt ut på "beina" på arbeidsstykket sveisen skal gå.

Sveisemetoder

Her får du en oversikt over de vanligste sveisemetodene og symbola deres.

Bertelsveis

Bertelsveis er en spesiell sveisemetode der platekantene er knekt opp. Ved sveising skal de oppknekte kantene smeltes helt ned.

Denne sveisemetoden gir en kraftig sveis med mye innsmelting.

OBS!

Sveis mellom plater med oppknekte kanter som ikke er helt smelta eller gjennomsveisa, skal vises som buttsveis med I-fuge.

Buttsveis

Buttsveis er en sveiseforbindelse der to materialer, vanligvis plater eller rør, blir sveisa sammen ende mot ende. Metoden blir ofte brukt når det er nødvendig med en sterk og permanent forbindelse.

Buttsveis med V-fuge

V-fuge viser til forma på fugen som er forberedt før sveising. I en V-fuge er begge kantene på materialet skråskåret. Da får vi ei v-forma åpning som gir bedre tilgang for sveiseelektroden eller sveisemunnstykket. Det sikrer også full gjennomtrenging av sveisen.

Forberedelse av fuge

Begge kantene av materialet blir skråskåret i samme vinkel, vanligvis mellom 30 og 45 grader, for å få ei v-forma åpning.

Sveiseprosess

Vi fyller V-forma med smelta metall som så blir avkjølt. Metallet danner en sterk forbindelse.

Bruksområder

Buttsveis med V-fuge blir ofte brukt i konstruksjoner der kraftig styrke og holdbarhet er nødvendig, som i rørledninger, trykkbeholdere og strukturelle komponenter.

Buttsveis med Y-fuge

Y-fuge viser til forma på fugen som er forberedt før sveising. I en Y-fuge er begge kantene på materialet skråskåret i en vinkel, med unntak av den nederste delen av kanten. Den er helt rett. Det gir ei y-forma åpning og bedre tilgang for sveiseelektroden eller sveisemunnstykket, og sikrer full gjennomtrenging av sveisen.

Forberedelse av fuge

Begge kantene av materialet blir skråskåret i samme vinkel. Vinkelstørrelsen er avhengig av sveiseprosedyren og kan være på for eksempel 30, 45 eller 60 grader.

Sveiseprosess

Vi fyller Y-forma med smelta metall. Metallet blir avkjølt og danner en sterk forbindelse.

Bruksområder

Buttsveis med Y-fuge blir ofte brukt i konstruksjoner der kraftig styrke og holdbarhet er nødvendig, for eksempel i rørledninger, trykkbeholdere og strukturelle komponenter.

Buttsveis med halv V-fuge

Halv V-fuge viser til forma på fugen som er forberedt før sveising. I en halv V-fuge er en av kantene på materialet skråskåret i en vinkel. Den andre kanten er rett. Det gir ei v-forma åpning som gjør det lettere for sveiseelektroden eller sveisemunnstykket å trenge ned i fugen og sikre full gjennomtrenging av sveisen.

Forberedelse av fuge

Den ene kanten av materialet blir skråskåret i en vinkel, vanligvis mellom 30 og 45 grader. Den andre kanten forblir rett.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å fylle V-forma med smelta metall. Det blir deretter avkjølt og danner en sterk forbindelse.

Bruksområder

Buttsveis med halv V-fuge blir ofte brukt i konstruksjoner der kraftig styrke og holdbarhet er nødvendig, som i rørledninger, trykkbeholdere og strukturelle komponenter.

Buttsveis med dobbel V-fuge

Dobbel V-fuge viser til forma på fugen som er forberedt før sveising. I en dobbel V-fuge er begge kantene på materialet skråskåret i en vinkel på begge sider. Det gir ei v-forma åpning på begge sider av materialet. Dette gir bedre tilgang for sveiseelektroden eller sveisemunnstykket, og sikrer full gjennomtrenging av sveisen fra begge sider.

Viktige punkter:

Forberedelse av fuge

Begge kantene av materialet blir skråskåret i en vinkel på begge sider for å danne ei dobbel, v-forma åpning.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å fylle begge V-formene med smelta metall. Det blir deretter avkjølt og danner en sterk forbindelse.

Bruksområder

Buttsveis med dobbel V-fuge blir ofte brukt i konstruksjoner der kraftig styrke og holdbarhet er nødvendig, som i rørledninger, trykkbeholdere og strukturelle komponenter.

Buttsveis med I-fuge

I-fuge viser til forma på fugen som er forberedt før sveising. I en I-fuge er kantene på materialet rettskåret uten skråskjæring. Det gir ei rett åpning mellom materialene vi skal sveise sammen. Denne fugetypen blir ofte brukt når materialene er tynne og ikke krever ekstra forberedelse for å sikre full gjennomtrenging av sveisen.

Viktige punkter:

Forberedelse av fuge

Kantene på materialet er rettskåret uten skråskjæring. Det gir ei rett åpning.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å fylle åpninga med smelta metall. Det blir deretter avkjølt og danner en sterk forbindelse.

Bruksområder

Buttsveis med I-fuge blir ofte brukt i konstruksjoner der materialene er tynne og ikke krever ekstra forberedelse, som i enkelte typer rørledninger og metallplater.

Buttsveis og baksveis med Y-fuge

Y-fuge viser til forma på fugen som er forberedt før sveising. I en Y-fuge er begge kantene på materialet skråskåret i en vinkel, men den ene kanten skrår mer enn den andre. Det gir ei y-forma åpning. Dette gir bedre tilgang for sveiseelektroden eller sveisemunnstykket, og sikrer full gjennomtrenging av sveisen.

Baksveis betyr at sveisinga blir utført fra begge sider av materialet. Først blir den ene sida (forsida) sveisa. Deretter blir baksida sveisa for å sikre full gjennomtrenging og styrke i sveisen.

Viktige punkter:

Forberedelse av fuge

Begge kantene av materialet blir skråskåret, men med ulik vinkel. Den ene kanten har større skråning. Det gir ei y-forma åpning.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å fylle Y-forma med smelta metall fra forsida. Deretter blir baksida sveisa for å sikre full gjennomtrenging.

Bruksområder

Buttsveis og baksveis med Y-fuge blir ofte brukt i konstruksjoner der kraftig styrke og holdbarhet er nødvendig, som i rørledninger, trykkbeholdere og strukturelle komponenter.

Kilsveis

Kilsveis er en type sveiseforbindelse der to materialer, vanligvis plater eller rør, blir sveisa sammen ved å legge et tilleggsmetall oppå grunnmaterialet. Metoden blir ofte brukt når det er nødvendig med en sterk og permanent forbindelse, spesielt i tilfeller der vi ikke kan sveise materialene ende mot ende som i buttsveis.

Viktige punkter:

Forberedelse av fuge

Kilsveis krever vanligvis at kantene på materialene er rettskåret. Ingen spesielle skråskjæringer er nødvendig.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å legge tilleggsmetall oppå grunnmaterialet og smelte det sammen med kantene på materialene vi skal forbinde. Det gir en sterk og holdbar forbindelse.

Bruksområder

Kilsveis blir ofte brukt i konstruksjoner der materialene er tynne eller der det er vanskelig å forberede kantene for buttsveis. Det er også vanlig i tilfeller der det er behov for å forsterke skjøten med ekstra metall.

Dobbel kilsveis

Dobbel kilsveis er en type sveiseforbindelse der to materialer, vanligvis plater eller rør, blir sveisa sammen ved å legge tilleggsmetall på begge sider av skjøten. Metoden blir ofte brukt når det er nødvendig med en sterk og permanent forbindelse, spesielt i tilfeller der vi ikke kan sveise materialene ende mot ende som i buttsveis.

Viktige punkter:

Forberedelse av fuge

Dobbel kilsveis krever vanligvis at kantene på materialene er rettskåret. Ingen spesielle skråskjæringer er nødvendig.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å legge tilleggsmetall på begge sider av skjøten og smelte det sammen med kantene på materialene vi skal forbinde. Det gir en sterk og holdbar forbindelse.

Bruksområder

Dobbel kilsveis blir ofte brukt i konstruksjoner der materialene er tynne eller der det er vanskelig å forberede kantene for buttsveis. Det er også vanlig i tilfeller der det er behov for å forsterke skjøten med ekstra metall.

Tekst på sveisesymboler – sveisebetegnelser

Sveisesymbola blir vanligvis supplert med tekst og andre symboler som beskriver hvordan sveisen skal være. Det kaller vi sveisebetegnelser.

Eksempel på dette er:

1. Dimensjonslinje

2. Posisjonslinje (her: nederst, som betyr at sveisestrengen er på sida der pila peker)

3. Tilleggssymbol (her: feltsveising)

4. Tjukkelsen på sveisestrengen (a-målet)

5. Type sveising (her: kilsveis)

6. Lengde på sveisestrengen i mm

7. Sveiseprosess i henhold til ISO 4063-standard (her: skjerma metallbuesveising)