Når du er ferdig med både innledning og hoveddel, er det bare “sjarmøretappen” som gjenstår: Avslutninga. Skriv alltid et eget avsnitt som skal fungere som avslutning.
Et godt tips før du skriver avslutninga, er å skrive den like etter du har skrevet innledninga. Da kan du nemlig få til det som kalles "slangen biter seg selv i halen" – eller sirkelkomposisjon.
Hva synes dere bør være med i ei avslutning?
Hvilke triks kan dere bruke for å få til ei god og interessant avslutning?
Er det lov å komme med egen mening?
Råd og tips
Du kan skrive ei oppsummering eller en konklusjon der du tar opp igjen problemstillinga og de svara du er kommet fram til i hoveddelen. Kanskje kan du trekke fram ett av momentene dine som det viktigste?
Du kan antyde et framtidsperspektiv.
Du kan komme med egne meninger.
Du kan finne et relevant sitat som skaper refleksjon hos leseren din og som hjelper deg å “lukke” teksten.
For eksempel kan dikta “Hvem sa at dagene skulle være gratis” av Kolbein Falkeid eller “Det haster” av Andre Bjerke gi interessante innfallsvinkler til temaet ungdom og press.
Bruk de første setningene til å gripe fatt i noe fra innledninga. Slik skaper du en sirkelkomposisjon.
Det er lov å komme med egne meninger i fagartikler. Og det er nettopp i avslutninga du kan vise fram hva du mener om saka du har drøfta. Så lenge drøftinga i hoveddelen er nyansert, skader det ikke om leseren får vite hva du mener i avslutninga.
Nå skal du få se tre eksempler på avslutninger. Siden sirkelkomposisjon er et viktig prinsipp, må du også lese innledninga som hører til.
Avslutning til informativ innledning
Innledning
I Norge i dag bor de fleste i byer. Men slik har det ikke alltid vært: På slutten av 1800-tallet bodde nesten to tredjedeler av Norges befolkning på landet. I dag, derimot, bor åtte av ti i urbane strøk. Årsaken til denne enorme endringa er selvfølgelig at Norge er blitt både industrialisert og urbanisert, og det er fremdeles slik at flere flytter fra bygda til byen, enn omvendt. I byen kan de studere og treffe mange ulike folk. Likevel er det noen som blir værende på landet, og en god del velger også å flytte bort igjen fra byen etter at de har avslutta studiene sine. Men hvor er det egentlig best å bo? I byen eller på landet?
Avslutning
Svaret på spørsmålet hvor det er best å bo, i byen eller på landet, har nok ingen fasit. (Griper fatt i spørsmålet i slutten av innledninga) Selv om trenden i dag er at de fleste flytter ut av bygda, er det også mange som mener at byen er blitt både for dyr og for forurensa. (Omtaler momenter fra argumentasjonen i hoveddelen) Likevel mener jeg at muligheten til å finne interessante jobber og til å kunne dyrke mange ulike fritidsinteresser er argumenter som er så viktige at jeg tror urbaniseringa vil fortsette. (Egen mening) Men hvem vet? Kanskje vil min generasjon ta helt nye valg om ti–tjue år? Vil forurensingsproblemet føre til ruralisering i stedet for urbanisering?(Framtidsperspektiv)
Avslutning til innledning med provoserende spørsmål
Innledning
Vakre blomster og frisk luft, eller eksos og støy? Ensformige dager med traktorkjøring som eneste fritidstilbud, eller et hav av spennende valgmuligheter og mennesker? Dette er noen gjengse stereotypier om bygda og byen. På bygda er det riktignok vakker natur og frisk luft, men ellers ganske kjedelig. I byen får du astma og øresus, men kan ellers gjøre akkurat som du vil. Men virkeligheten er kanskje litt mer sammensatt enn dette. Hvilke reelle fordeler og ulemper har bygde- og bylivet?
Avslutning
Konklusjonen må nok bli at bylivet ikke er bare eksos og støy, like lite som livet på bygda bare handler om å kjøre traktor. (Viser tilbake til poeng i innledninga) Jeg har bodd både i byen og på bygda, og jeg vil si som Ivar Aasen: "Millom Bakkar og Berg ut med Havet / heve Nordmannen fenge sin Heim". (Siterer dikt for å få fram egen mening) Selv om bylivet byr på utallige muligheter, er det spesielt nærheten til naturen som er en uslåelig fordel med å bo på bygda. (Begrunner eget syn med ett av argumentene fra hoveddelen) Men byen er fin, den også – å komme på besøk til, da. (Avsluttende setning med snert)
Avslutning til sitat-innledninga
Innledning
"Hvorfor må jeg stadig forklare og forsvare hvorfor vi flytta fra byen? Hva er det som gjør dette valget mer vågalt enn å bli boende i byen, eller midt i mellom?" Dette spørsmålet stiller Inga Gudrun Hyrve i magasinet Harvest. Hun har tatt et valg som går på tvers av det folk flest gjør i dag: Hun har flytta fra byen til landet. Statistikken viser nemlig at det motsatte er tendensen: De fleste flytter bort fra bygda. Men er det virkelig best å bo i byer og tettsteder, eller leves det gode livet helst på landet?
Avslutning
Alt i alt kan vi si at en nok kan finne det gode liv både i byen og på landet. (Oppsummering) Men kanskje er det ikke så rart at den som velger å flytte langt bort fra byen, hele tida må forklare seg. (Viser tilbake til innledninga) Riktignok bidrar vakker natur til god livskvalitet, og av og til kan det være en fordel at alle kjenner alle, men flertallet har nok rett. Folk flytter til byene fordi de vil ha noe mer enn dette. Jobb- og fritidstilbuda i byen er flere og bedre. (Omtaler momenter fra argumentasjonen i hoveddelen) Byen har rett og slett mer å tilby, og jeg er derfor ganske sikker på at også jeg kommer til å bo i storbyen i framtida. (Personlig mening)
Bli inspirert av eksemplene over og skriv ei avslutning til en fagartikkel om ungdom og press. Husk å bruke de første setningene til å gripe fatt i innledningen du har skrevet.
Kilde
Hyrve, I.G. (13.03.2014). "Å velge landet framfor byen" i nettmagasinet Harvest. Henta fra https://www.harvestmagazine.no/artikkel/hvor-skal-vi-bo-i-byen-eller-pa-landet.