Skip to content
English

Subject

Task
Video

Soft City, Storby-natt og Aften på Karl Johan

Hvordan er det å være menneske i byen? I denne oppgava skal du utforske dette temaet i tre tekster fra ulike epoker og sjangrer.

Soft City

Se animasjonen Soft City (lengde 3:30).

Del 1: Pushwagners Soft City

Hariton Pushwagner var en norsk kunster. Allerede på slutten av 60-tallet starta han planlegginga av Soft City, men tegneserieromanen kom ikke ut før i 2008. Animasjonen over er en filmatisering av tegneserien som handler om livet i byen Soft City.

Jobb aleine

  1. Skriv fritt i tre minutter om hva du mener er temaet/budskapet i animasjonen.

  2. Karakterene i filmen befinner seg i et bymiljø. Hvordan mener du storbylivet framstilles?

  3. Soft City er blitt kalt "dystopisk science-fiction". Finn ut hva som kjennetegner både "dystopien" og "science-fiction" og diskuter hvordan animasjonsfilmen kan være et eksempel på dette.

Samarbeid i grupper

  1. Sammenlikn svara deres på de forrige oppgavene.

  2. Se filmen en gang til. Diskuter og skriv ned minst tre virkemidler som dere synes understreker temaet i filmen.

  3. Denne filmen kan sees på som en satire. Det betyr at den gjør narr av og kritiserer et fenomen ved å sette det på spissen og overdrive.

    • Hva er filmen en satire over?

    • Hva blir det gjort narr av, og på hvilken måte?

Noen tips?

  • Individ versus masse

  • Gjentakelser/repetisjon

  • Sirkelkomposisjon

  • Samme takt

  • Overdrivelse

  • Hvilken funksjon har verbalteksten?

Del 2: Edvard Munchs Aften på Karl Johan

En rekke mennesker som er hvite i ansiktet og likner spøkelser ser mot deg. De går på Karl Johans gate. I bakgrunnen er en enslig mann som går bort. Stortinget synes også i bakgrunnen. Maleri.
Aften på Karl Johan av Edvard Munch (1892)

Diskuter i grupper

  1. Hvordan tolker dere maleriet Aften på Karl Johan av Edvard Munch?

  2. Hvilken stemning mener dere det er i maleriet?

  3. Hvilke virkemidler bruker Munch i framstillinga si av mennesket i byen?

  4. Sammenlikn tema og virkemidler i maleriet til Munchs Aften på Karl Johan og Pushwagners Soft City.

Jente står på en vei med ryggen til og ser utover en by. Hun er omgitt av skyer. Illustrasjon.
Mennesket og byen

Del 3: "Storby-natt" av Rudolf Nilsen

Rudolf Nilsen skrev diktet "Storby-natt" i 1925. Les diktet.

Jobb aleine

  1. Hvordan synes du storbylivet framstilles i diktet? Begrunn ved å vise til ett–to sitater fra diktet.

  2. Skriv ned det du mener er det viktigste virkemiddelet i diktet.

Jobb i par

  1. Sammenlikn svara deres på forrige oppgave.

  2. Finn alle orda i diktet som dere mener skaper positive konnotasjoner til byen.

  3. Finn orda som skaper negative konnotasjoner til det som ikke er menneskeskapt. Hvilken funksjon mener dere kontrasten mellom orda om byen og det som ikke er menneskeskapt, har?

  4. I diktet er det mange metaforer som stammer fra havet. Finn dem og diskuter hvilken funksjon de har.

Del 4: Sammenlikn tekstene

Jobb sammen med en eller flere medelever.

Lag en oversikt der dere sammenlikner de tre tekstene dere har lest. I oversikten skal dere peke på både tema og virkemidler i tekstene. Tips til hva dere kan ha med:

  • Hvordan framstilles byen i tekstene?

  • Hvilke kår har individet i byen?

  • Hvilke ulike virkemidler blir brukt for å understreke temaet i tekstene?

Tips om virkemidler

  • Legg merke til at diktet formidler en subjektiv opplevelse av livet i byen. Det gjør verken maleriet til Munch eller animasjonen til Pushwagner. Hvilken funksjon har det at bylivet framstilles ved at vi observerer en mengde mennesker?

  • Hvilke virkemidler skaper positive følelser for byen i "Storby-natt", men negative i Soft City og Aften på Karl Johan? Se på

    • orda i diktet som blir brukt om byen

    • fargene i maleriet

    • ansiktene til menneskene i byen. De er ikke malt realistisk, men symbolsk. Hvordan?

    • perspektivet i maleriet (Hvem ser, og hva ser hen på?)

    • overdrivelsen i animasjonen som skaper en satire

    • bruken av fast takt og repetisjon i animasjonen

Del 5: Tekst i kontekst

De tre tekstene dere nettopp har lest, handler altså om det samme: individet i byen – selv om det er over 100 års mellomrom mellom utgivelsen av den første og den siste teksten.

Hvordan kan konteksten til tekstene bidra til å forklare både likheter og forskjeller?

A. Jobb aleine

Lag ei gruppe på tre og fordel de tre tekstene mellom dere. Nå skal hver enkelt sette seg inn i konteksten til sin tekst.

Soft City av Pushwagner

Finn ut mer om konteksten til Soft City. Stikkord er postmodernisme, pop-kunst, dystopi og samfunnskritikk. Bruk internett og kildene under til hjelp.

Ta notater mens du leser eller ser slik at du kan fortelle de andre i gruppa om konteksten.

Kilder

Video: Terranova Media / CC BY-NC-SA 4.0

Aften på Karl Johan av Edvard Munch

Finn ut mer om konteksten til Aften på Karl Johan. Stikkord er tidlig modernisme, ekspresjonisme og symbolisme. Bruk kildene under og internett til hjelp.

Ta notater mens du leser eller ser slik at du kan fortelle de andre i gruppa om konteksten.

Kilder

"Storby-natt" av Rudolf Nilsen

Finn ut mer om konteksten til "Storby-natt". Stikkord er den industrielle revolusjonen og arbeiderklassen, tradisjonell lyrikk og modernisme. Bruk kildene under og internett til hjelp.

Ta notater mens du leser eller ser slik at du fortelle dei andre i gruppa om konteksten.

Kilder

Video: Bjørn Simonsen / CC BY-NC-SA 4.0

Tekstversjon av animasjonen

Perioden 1905–1945: Modernisme i Europa, nyrealisme i Norge

I første halvdel av 1900-tallet var det særlig ulike modernistiske strømninger som satte sitt preg på litteratur, kunst og musikk i Europa. I Norge tok utviklingen en ganske annen retning. Landet gjenvant sin fulle selvstendighet i 1905 for første gang på over 500 år. Dette skapte en selvtillit og en optimistisk holdning blant folk. Og mens Europa ble rammet for fullt av den første verdenskrigen og av økonomiske krisetider i kjølvannet av krigen, var Norge i langt mindre grad berørt av disse problemene.

Perioden mellom 1905 og 1940 omtales gjerne som nyrealismen i norsk litteraturhistorie. De fleste norske forfatterne fortsatte å skrive innenfor tradisjonelle rammer. Romanen ble igjen en dominerende sjanger, skrivemåten var realistisk, og samfunnsspørsmål og etiske spørsmål kom på dagsordenen. Samtidig la forfatterne større vekt på enkeltmenneskets valg og handlinger. Også det meste av lyrikken som ble skapt i perioden 1905 til 1940, hadde et tradisjonelt formspråk. Bare noen få lyrikere eksperimenterte med uttrykksmåten.

I 1940 ble Norge okkupert av tyske tropper. På grunn av den strenge tyske sensuren gikk den hjemlige diktningen i skjul. De store forlagene gav ut få seriøse skjønnlitterære bøker i krigsårene, mens de illegale avisene derimot var fulle av kampdikt.

Rolf Jacobsen (1907–1994) er en av Norges viktigste modernistiske lyrikere. Han er dessuten en av de få norske lyrikerne som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Diktene hans er oversatt til over 30 språk. Jacobsens poesi kjennetegnes blant annet ved at han tar i bruk ord som før ble ansett som upoetiske. Han dikter om byen og en ny tid, og den teknologiske utviklingen har en selvsagt plass i diktene hans.

B. Fortell hverandre hva dere har lært

  1. Gå tilbake i grupper på tre. Presenter det dere har funnet ut om konteksten til den teksten dere har jobbet med hver for dere.

  2. Diskuter hvordan konteksten har påvirka både form og innhold i tekstene.

To figurer som holder i hver sin tråd og beveger dem som i bølger. På den ene står det "Tekst", på den andre "Kontekst". Illustrasjon.
Når du undersøker tekster i kontekst, viser du hvordan de to delene henger sammen.

Related content

Written by Åsa Abusland.
Last updated 09/18/2026

PreviousNext