Oppgave

Dikteren må velge alle ord med omhu. Hvordan har Petter Solberg gjort dette for å formidle temaet i diktet "Mareritt i eventyrskogen"?

Del 1: Finn temaet i diktet

Les diktet. Hva handler det egentlig om? Diskuter med en medelev og skriv ned hvilket tema dere blir enige om.

Mareritt i eventyrskogen

Høstløv skriker
mot utslitte såler
Røtter famler i tåke
ut fra en stamme, rynket
Blødende klippevegger
løper langs en eng som sover
og kaster steiner på lille Rødhette
Den gode slutten ligger gjemt mellom to permer
fordekt av urokkelig sannhet
Nissen er avslørt

Bestemor har råtnet
drømmene er borte
barnehender søker
over kistelokket
Husker en siste gang
før fornuften glemmer

Del 2: Les diktet linje for linje

Prøv å beskrive hvordan motiv, ordvalg og andre virkemidler er med på å få fram det du mener er temaet. Skriv ned stikkord.

Del 3: Sammenlikn med de andre på gruppa

Hva er det dere har oppfatta likt? Er det noen gode ideer og refleksjoner fra de andre som du vil ta med deg videre? Noter dem.

Litt hjelp?

Hvis du synes dette er ei vanskelig oppgave, kan du ta en titt på vårt forslag til løsning under. Men prøv helst også på egen hånd! Det er din tenkejobb som er viktig her, og diskusjonene i gruppa, for det er slik du lærer mest.

Forslag til løsning

Vi har gått ut fra at temaet kan være avskjed med barndommen, en avskjed som forårsaker sorg og skuffelse.

Overskriften: Mareritt i eventyrskogen

En pekepinn om tematikken! Kontrast: mareritt vs. eventyrskogen.

Mareritt = vond drøm. "Eventyrskogen" - et sted der alt ender bra?

Verselinje 1–7:

Skildring av et landskap. Det er høst og tåke. Noen går i tåka.

Besjeling som viktigste virkemiddel: Landskapet lever, men det utstråler tristhet (løvet skriker), utrygghet (røttene famler i tåke) og sinne (veggene kaster stein).

Rødhette er en viktig skikkelse i dette diktet. Hun er barn og hun tilhører eventyrverdenen. Rødhette står for barnet som tror på den gode slutten (symbol).

Hun blir kasta stein på = opplever noe vondt og skremmende.

Verselinje 8–9:

God slutt bare i bøker? "Fordekt av urokkelig sannhet" = sannheten kan ikke forandres, og den gode slutten taper mot sannheten. Kontrast

Sentralt språklig virkemiddel her: Personifikasjon - gjør abstrakte begreper som slutt og sannhet til noe håndfast vi kan se for oss. Adjektivene er også med på å vekke følelser: den gode slutten, den urokkelige (= strenge) sannheten.

Verselinje 10:

Nissen: en fantasiskikkelse som små barn oppfatter som virkelig, til de skjønner at nissen er en voksen som har kledd seg ut. Stemningen i diktet som helhet gjør at setningen får en sterkt negativ betydning.

Er nissen et symbol som står for barns måte å se verden på, akkurat som Rødhette? Men setningen formidler også en følelse av å ha blitt lurt?

Verselinje 11–12:

De seks siste linjene i diktet skildrer en slags begravelsessituasjon.

Allusjon til eventyret om Rødhette, men også kontrast: Bestemor til lille Rødhette i eventyret fikk leve.

Er drømmene her det samme som fantasiverdenen der alt går bra?

Verselinje 13–14:

Er dette et minne? Eller en drøm? Eller er det lille Rødhette som tar avskjed med bestemor? Metonymi: fokuserer på det viktigste, barnet som berører kisten.

Verselinje 15–16:

Personifikasjon: "Fornuften glemmer." Når barnet forstår at døden er noe endelig, har det begynt å bruke fornuften og tenke som de voksne. Men fornuften sørger også for at barnet mister eller glemmer illusjonen om en trygg verden der alt ender godt.