Ut med Joikakaker, inn med VILTi

Flere viktige debatter i dagens samfunn er knytta til likeverd og menneskerettigheter. Ikke minst har framstillinga av urbefolkninger fått mer oppmerksomhet de siste åra. Økt bevissthet gjør oss oppmerksomme på hvordan språk- og symbolbruk kan speile holdninger.

Når Joikakaker som merkenavn nå har forsvunnet ut av butikkhyllene og blitt erstattet med navnet VILTi, er det fordi diskursen om samer og andre urfolk har endra seg. I denne oppgava skal du gå inn i tekster om temaet og analysere forholdet mellom tekst og kontekst i en diskursanalyse.

Jobb i grupper

Det kan det være lurt å jobbe sammen i grupper i denne oppgava, slik at dere får lest flere tekster og diskutert disse sammen.

Hva vet du om samer fra før? Skriv ned alt du kommer på. Her er noen stikkord som kan hjelpe deg:

• urbefolkning

• fornorskningspolitikk

• samisk språk og kultur

• kulturell appropriasjon

For å forstå hvorfor Joikakaker har forsvunnet fra butikkhyllene, må vi ha kunnskap om punkta i del 1. Først da kan vi forstå hvilke holdninger og verdier som preger debatten. Du kan både gjøre egne nettsøk og bruke forslaga våre her:

• Store norske leksikon: Samer

• Dembra: Urfolk og nasjonale minoriteter

• Store norske leksikon: Fornorskingspolitikk

• Store norske leksikon: Kulturell appropriering

• Norgeshistorie: Da samene ble Norges urfolk

Fordel tekstene mellom dere i gruppa, les og noter ned stikkord: Hvilken status har samer hatt i Norge før? Hvilken status har de i dag?

Diskursen om Joikakaker

Les tekster som knytter seg til saken. Husk at også navnet og designet på selve Joikakake-boksen er en del av denne diskursen. Du kan både velge tekstene under og finne andre tekster:

• NRK: Snur etter massiv Joika-kritikk – endrer navn og design

• Debattinnlegg, Dagbladet: Jeg kommer aldri til å roe meg ned

• Forskningsdagene: Det er fint og eksotisk med samer så lenge vi bare joiker, mener samisk artist og naturverner

• Nortura: Klassikeren Joika endrer navn til VILTi

• Utdrag fra kommentarfeltet i Resett under sak om at Joikabollene skal skifte navn:

Det er viktig å huske at diskursanalysen har som formål å gjøre greie for de ideologiene, normene og kulturelle føringene som ligger til grunn for tekster. Du skal altså ikke utføre en full retorisk analyse av tekstene du skal studere.

Steg 1. Analyser

Fyll ut et skjema for hver av tekstene dere tar for dere i diskursanalysen. Dere kan jobbe sammen eller hver for dere på dette steget:

Steg 2. Sammenfatt og diskuter

Del og les gjennom notatene fra gjennomgangen av tekstene i del 1 i gruppa. Diskuter så følgende spørsmål:

1. Hva preger diskursen om samiske forhold i Norge i dag?

2. Hvilke verdier og holdninger kommer fram i tekstene dere har sett på?

3. Hva er mønsteret i diskursen? Hvem legger føringer for hvilke holdninger det er til samer i dag? Hvordan påvirker det hva vi kan si og hvordan vi snakker om samer i dag?

4. Hva er årsaken til at diskursen om samiske forhold er forskjellig fra den som fantes for for eksempel hundre år siden?

5. Fant dere tekster som brøt mønsteret og kom i konflikt med rådende verdier og normer? Hvis ja – på hvilken måte? Hvis nei – hvorfor tror dere at tekster som bryter med rådende diskurs ikke er så lette å finne?

Steg 3. Vurder

Diskuter i grupper eller i samla klasse:

1. Hvorfor kan det være viktig å studere diskursen knytta til et tema?

2. Hva lærte dere av å utføre denne diskursanalysen?