Subject Material

Leddsetninger om årsak nivå 1

Hvordan skal du bruke subjunksjonene fordi, ettersom og siden på norsk? Lær mer om hvordan du lager enkle setninger med disse tre ordene som alle forteller noe om årsak.

I et snekkerverksted: En voksen person gir instrukser og forklarer til en elev. På arbeidsbenken er det treplanker, en drill og en pakke skruer. Eleven holder i en hammer og har øreklokker rundt halsen. Foto. — "Du må gjøre det sånn fordi ...". På norsk bruker vi ofte leddsetninger som forklarer hvorfor. Lær mer om hvordan du lager disse setningene.

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i teksten:

Leddsetning: En leddsetning er en setning som ikke kan stå alene, for eksempel fordi vi er syke. Vi kjenner igjen leddsetninger ved at de starter med en subjunksjon: at, når, fordi, da ...
Subjunksjon: Subjunksjoner er småord som innleder leddsetninger. Eksempler på subjunksjoner er: fordi, at, om, som, da, når, dersom, hvis, før, enda.
Subjekt: Et subjekt er den som utfører en handling i en setning. I setningen Muhammed drikker vann er "Muhammed" subjekt.
Verbal: Verbalet er setningsleddet som forteller hva som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen Muhammed drikker vann er "drikker" verbalet.
Objekt: Et objekt i en setning er den eller det handlingen er rettet mot. I setningen Muhammed drikker vann er "vann" objektet.
Predikativ: Predikativ er et ord som beskriver hvem eller hva subjektet/objektet er eller blir i en setning. Det kommer alltid etter verb som er, blir, heter, eller ser ut som. I setningen Han er syk er "syk" predikativ.
Adverbial: Et adverbial sier noe om når noe skjer (på mandag), hvor noe skjer (i stua), eller hvordan noe skjer (Hun løper fort).

Å fortelle om årsak

Ofte trenger du å forklare hvorfor noe skjer. Se for eksempel på disse setningene. Hvilken del av setningene er det som gir informasjon om hvorfor, altså årsak?

Jeg kommer ikke fordi jeg er syk.
Siden du er først, får du velge hvor du vil sitte.

Leddsetninger

I den første setningen er det delen fordi jeg er syk som handler om årsak. I den andre setningen er det delen Siden du er først. Disse kaller vi leddsetninger siden de ikke kan stå alene, men må stå sammen med helsetningene (Jeg kommer ikke og Du får velge).

Underordnede leddsetninger

Begge leddsetningene gir ekstra informasjon. Hovedsetningene Jeg kommer ikke og Du får velge kan stå alene, mens leddsetningene fordi jeg er syk og Siden du er først ikke kan stå alene – de er der for å gi mer detaljer – som hvorfor du ikke kommer, eller hvorfor noen får velge plass.

Derfor kaller vi disse setningene for underordnede. De trenger nemlig en helsetning for å gi mening.

Underordnede leddsetninger om årsak

Det finnes mange typer underordnede leddsetninger, men her skal du lære om leddsetninger du bruker for å fortelle om årsak. Vi bruker ofte subjunksjonene fordi, siden og ettersom for å fortelle om årsak.

Fordi og siden er de to vanligste subjunksjonene, så hvis du lærer deg å bruke disse to, har du kommet langt.

Her ser du eksempler på hvordan vi bruker de tre subjunksjonene fordi, siden og ettersom:

Fordi han tapte kampen, ble han syk.
Jeg spiste for mye kake siden jeg var så sulten.
Ettersom det blir regn, blir vi inne i dag.

De tre subjunksjonene betyr stort sett det samme. Det betyr at der du bruker fordi, kan du også bruke siden og ettersom.

Komma eller ikke?

La du merke til at det er komma etter leddsetningen i den første og siste setningen?

Fordi han tapte kampen, ble han syk.
Ettersom det blir regn, blir vi inne i dag.

Regelen er: Når leddsetningen kommer først, skal det være komma etter den. Når den kommer sist, skal du ikke bruke komma:

Jeg spiste for mye kake siden jeg var så sulten.

Rekkefølge på ord i leddsetningen

En viktig del av det å lage underordnede leddsetninger er å sette ordene i riktig rekkefølge. Nå skal du lære hvordan du skal skrive leddsetninger med flere setningsledd. Vi begynner enkelt, så lager vi lengre setninger etter hvert:

1. Subjekt – verbal – objekt

I leddsetninger med setningsleddene subjekt, verbal og objekt skal rekkefølgen være slik:

Jeg er glad fordi du laget kake. (Leddsetningen er fordi du laget kake. "Du" er subjekt, "laget" er verbal, og "kake" er objekt i setningen.)

Setning med subjekt, verbal og objekt. Eksempelsetninger: "Jeg er glad fordi du laget kake", "Han går siden jeg har bilen". Illustrasjon. — Underordnet leddsetning om årsak med subjekt, verbal og objekt.

Hva med predikativ?

I disse leddsetningene er det ikke et objekt, men et predikativ:

Jeg kommer ikke fordi jeg er syk. (Leddsetningen er fordi jeg er syk.)
Han er på fest siden han blir 30 år i dag. (Leddsetningen er siden han blir 30 år i dag.)

I setninger med verbene er, blir og heter sier vi at setningsleddet som står sammen med verbalet, er et predikativ fordi det gir mer informasjon om subjektet. Setningsleddene syk og 30 år er altså predikat, ikke objekt.

Predikativet skal du plassere på samme sted som objektet i en leddsetning.

2. Subjekt – verbal – objekt – adverbial

I leddsetninger med setningsleddene subjekt, verbal, objekt og adverbial skal rekkefølgen være slik:

Jeg er glad fordi du laget kake i dag. (Leddsetningen er fordi du laget kake i dag. “Du” er subjekt, “laget” er verbal, “kake” er objekt, og “i dag” er adverbial.)
Han sykler siden jeg tok bilen til jobb. (Leddsetningen er siden jeg tok bilen til jobb. "Jeg" er subjekt, "tok" er verbal, "bilen" er objekt, og "til jobb" er adverbial.)

Setning med subjekt, verbal objekt og adverbial. Eksempelsetninger: "Jeg er glad fordi du laget kake i dag", "Han går siden jeg har bilen til jobb". Illustrasjon. — Underordnet leddsetning om årsak med subjekt, verbal, objekt og adverbial.

Nå kan du gå videre og øve på enkle leddsetninger om årsak ved å gjøre oppgaven "Øv på leddsetninger om årsak nivå 1".