Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:

Predikativ: Predikativ er et setningsledd som beskriver et annet setningsledd, ofte et subjekt eller objekt. I setningen Adam er syk er "syk" predikativ. Det beskriver Adam.
Setningsledd: Setningsledd er de ulike delene i en setning. "Subjekt", "verbal" og "objekt" er tre ulike setningsledd.
Subjekt: Subjektet er den som utfører en handling i en setning. I setningen Muhammed drikker vann er "Muhammed" subjekt.
Substantiv: Substantiv er en ordklasse med ord som handler om ting, begreper og navn. Eksempel: hus, tanke, Adam.
Pronomen: Et pronomen tilhører en ordklasse med ord som kan erstatte et substantiv i en setning. Vi kan for eksempel erstatte substantivet "jenta" med pronomenet "hun" eller substantivet "huset" med pronomenet "det".
Samsvarsbøying: Samsvarsbøying betyr at ord som hører sammen, skal stå i samme form. Et eksempel på samsvarsbøying er "en liten gutt" og "den lille gutten". I den første frasen står adjektivet i ubestemt form (liten), siden substantivet (gutt) gjør det. I den andre frasen står både adjektivet (lille) og substantivet (gutten) i bestemt form.

Tips! Lytt til teksten

I disse to lydsporene kan du høre det viktigste fra fagartikkelen lest opp:

Hva er adjektiv?

Adjektiv er ord som forteller om egenskaper:

Han er snill.
De har et grønt hus.

Ordene "snill" og "grønt" er adjektiv. Ordene forteller hvordan en person er, eller hvordan noe ser ut.

Adjektiv kan stå alene

I setningen Han er snill står adjektivet "snill" for seg selv. Det beskriver "han". Dette er en vanlig måte å bruke adjektiv på. Vi sier da at adjektivet er predikativ i setningen. Predikativ er et setningsledd som beskriver subjektet.

Adjektiv foran substantiv

I setningen De har et grønt hus står adjektivet "grønt" foran et substantiv og beskriver hvordan det ser ut. Også dette er en vanlig måte å bruke adjektiv på på norsk.

Hvordan bøyer vi adjektiv?

Vi bøyer adjektiv både når de står alene som et predikativ, og når de står sammen med et substantiv. Norske adjektiv blir bøyd i tre kategorier:

kjønn
tall
bestemthet

1. Kjønn

Norske adjektiv bøyes i kjønn. Det er substantivet eller pronomenet det står sammen med, som bestemmer hvilket kjønn adjektivet skal ha.

Slik bøyer du adjektivene i kjønn:

Adjektivbøying – kjønn
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
pen gutt	pen jente	pent hus

Legg merke til at hunkjønn og hankjønn har lik bøying. Du skal altså bare huske på dette når du bøyer i kjønn: Hvis substantivet er intetkjønn, skal du legge til en -t.

Eksempel

– Har du fått en sønn? For en pen gutt.

– Ja, han er pen, men du har jo også ei veldig pen jente!

– Har du forresten hørt at mamma har kjøpt hus? Det er et veldig pent hus.

Unntak!

Nå har du lært at du skal bøye adjektiv i kjønn. Under ser du tre setninger med substantiv som er hankjønn, men adjektivet blir bøyd i intetkjønn. Hvorfor er det slik?

Pizza er godt.
Det er fint å gå tur.
Kjærlighet er vakkert.

Svaret er at vi her snakker om "pizza", "tur" og "kjærlighet" som fenomener, som noe generelt. Da skal adjektivet stå i intetkjønnsform. Substantivet står i ubestemt form nettopp fordi det ikke er en spesiell "pizza", "tur" eller "kjærlighet" vi snakker om.

Men om du snakker om "denne pizzaen", "denne turen" og "denne kjærligheten", altså noe konkret, blir dette riktig:

Denne pizzaen er god.
Denne turen er fin.
Denne kjærligheten er vakker.

2. Tall

I tillegg til kjønn bøyer du adjektiv i tall. Det betyr at adjektivet får ulike endinger når substantivet står i entall eller flertall:

Adjektivbøying – tall
Entall	Flertall
snill gutt	snille gutter

Eksempel

– Vennen min er en snill gutt.

– Jeg synes alle vennene våre er snille, jeg.

3. Bestemthet

På norsk bøyer du også adjektiv i bestemthet. Dette er nokså uvanlig i verdens språk. Adjektivet skal stå i bestemt eller ubestemt form på norsk. Det er formen på substantivet adjektivet står sammen med, som bestemmer hvilken form adjektivet skal ha. Står substantivet i bestemt form (huset), skal også adjektivet gjør det (det fine huset). Men står substantivet i ubestemt form (et hus), skal adjektivet stå i ubestemt form (et fint hus).

Det viktigste å huske på her, er at adjektivet skal ha bokstaven -e etter seg når substantivet står i bestemt form:

Adjektivbøying – bestemthet
	Ubestemt form	Bestemt form
Hankjønn	en pen gutt	den pene gutten
Hunkjønn	ei pen jente	den pene jenta
Intetkjønn	et pent hus	det pene huset
Flertall	flere pene hus	de pene husene

Eksempel

– Huset til mamma er et pent hus.

– Jeg synes heller hun bør kjøpe det pene huset der borte.

Sammenlikn med førstespråket ditt

Klarer du å finne ut om adjektivene i førstespråket ditt blir bøyd i kjønn, tall og bestemthet?

Prøv deg fram ved å oversette eksempelsetningene til førstespråket ditt.

Kilde

Golden & Mac Donald (1990). Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Universitetsforlaget.

Gå videre i læringsstien for å øve deg på å bøye adjektiv i kjønn, tall og bestemthet på norsk.