Thelma

Kontrasten og overgangen blir stor for Thelma (Eili Harboe) når hun flytter alene fra sørvestlandet til et urbant studentliv på Blindern i Oslo. Hun sliter med å finne seg til rette i sin nye by, samtidig som de svært religiøse og overvåkende foreldrene fortsetter å holde et jerngrep rundt henne.

Sterke blir også kreftene når Thelma blir bedre kjent med, og ikke minst får følelser for sin medstudent Anja. Thelma «ledes inn i fristelse» og får voldsomme epilepsi-lignende anfall som etter hvert viser seg å ha potensial til å medføre stor skade på både henne selv og andre.

Vi opplever et slags forsinket tenåringsopprør gjennom hovedpersonen Thelma. Hun symboliserer det uskyldige og vakre, samtidig som hun gjennomgår en indre kamp som inneholder langt mørkere underliggende følelser. Her er fortrengte barndomsminner, bibelske bilder, eksorsisme og uklare skiller mellom fantasi og virkelighet.

Selv om det overnaturlige tar stor plass i filmen, står det likevel ikke i veien for noe svært menneskelig og gjenkjennbart. Filmen ser nærmere på hva som kan skje med et menneske når følelser, begjær og kjærlighet blir undertrykt eller strengt kontrollert. Den balanserer på en knivsegg mellom tragedie og personlig frigjøring.

Regissør Trier har med Thelma laget en typisk sjangerfilm, men den er likevel vanskelig å sette i bås. Den bruker kjente elementer fra skrekkfilm- eller grøssersjangeren, men er likevel langt unna hyl, blod og splatterfilmen. Thelma inneholder også flere referanser til kjente filmskapere og deres filmer som for eksempel Fuglene (Hitchcock), Mulholland Drive (David Lynch) og La den rette komme inn (Tomas Alfredson).

Thelma har blitt rost opp i skyene av filmanmelderne, og har både vunnet og blitt nominert til filmpriser over hele verden. Filmen var også Norges Oscar-bidrag i 2017.