Subject Material

Helseeffekter av ioniserende stråling

Hvor farlig ioniserende stråling er, avhenger i stor grad av hvor stor stråledose du mottar. I løpet av et vanlig år mottar kroppen vår bare noen få millisievert (mSv) i bakgrunnsstråling, noe som ikke gir noen påviselige helseeffekter. For at stråling skal skade helsen, må dosene være mye høyere.

Fly i lufta. Foto. — Visste du at du utsettes for stråling når du flyr? Heldigvis er det svært små stråledoser det er snakk om! En flytur på én time gir en dose på 0,003 mSv. Til sammenligning mottar en person i Norge i gjennomsnitt 5 mSv fra naturlige og menneskeskapte kilder.

Akutte stråleskader og strålesyke

En graf viser hvordan økt mengde ioniserende stråling fører til skader på menneskekroppen. Illustrasjon. — Ioniserende stråling og skader på menneskekroppen. Den lineære grafen er en forenkling siden det er både individuelle forskjeller og noe usikkerhet knyttet til effekten av eksponering. Stråledose i grafen er oppgitt i sievert (1 Sv = 1 000 mSv)

Dersom en person får en høy stråledose mot hele kroppen i løpet av kort tid, oppstår akutt strålesyke. Dette skjer fordi strålingen skader eller ødelegger mange celler samtidig, noe som fører til symptomer som kvalme, brekninger, diaré og infeksjoner.

Hvordan påvirker ulike stråledoser kroppen?

0,2 sievert (Sv): Kroppen produserer færre hvite blodlegemer, noe som fører til et redusert og svekket immunforsvar.
1,0 Sv: De første tydelige tegnene på akutt strålesyke viser seg.
2,0 Sv: De fleste vil overleve den akutte fasen, men det er stor risiko for å utvikle senskader som kreft senere i livet.
3,0–4,0 Sv: Uten medisinsk behandling vil omtrent halvparten av de eksponerte dø innen 30 dager.
Over 5,0 Sv: Slike doser fører til at nesten alle dør innen kort tid.

Tenk gjennom!

Hvorfor fører høye stråledoser til at immunforsvaret blir svekket, og hvilke symptomer oppstår først ved akutt strålesyke?

Senskader og lav stråling

Ved lavere stråledoser merker man som regel ingen akutte symptomer, men strålingen kan likevel skade arvestoffet (DNA) i cellene. Dersom cellene reparerer skaden feil, kan det på sikt føre til utvikling av kreft. Hvilken krefttype som oppstår, avhenger av hvilke organer som har blitt utsatt for strålingen.

Kroppens eget reparasjonssystem

Kroppen vår har effektive reparasjonsmekanismer. Når strålingsnivået er lavt, klarer cellene som regel å reparere DNA-skadene uten at det oppstår varige skader.

Gjennom evolusjonen har alle levende organismer tilpasset seg en viss mengde naturlig bakgrunnsstråling fra berggrunnen og verdensrommet.