Ionebinding

En ionebinding er tiltrekningen mellom positive og negative ioner. Mange ioner kan gå sammen og danne sterke ionegitre. Slike ionegitre finnes i salter, som ofte har høye smeltepunkter, er sprø og leder elektrisk strøm når de har smeltet eller har blitt oppløst i vann.

Nærbilde av hvite krystaller. Foto. — Sprø saltkrystaller av natriumklorid. Hvis vi løser dem opp i vann, vil de bidra til at vannet leder strøm bedre enn uten saltet.

Ionebinding – positive og negative ioner

En ionebinding er tiltrekningen mellom positive og negative ioner. Når for eksempel metallet natrium reagerer med ikke-metallet klor, gir natrium fra seg ett elektron og blir et positivt ion (Na⁺). Klor tar imot elektronet og blir et negativt ion (Cl⁻). Det er tiltrekningen mellom de motsatt ladde ionene som utgjør ionebindingen.

Atommodeller som viser reaksjon der natrium avgir ett elektron til klor. Resultatet blir ett natriumion med åtte elektroner i ytterste skall og ett kloridion med åtte elektroner i ytterste skall. Illustrasjon. — Natrium gir fra seg ett elektron til klor. Resultatet blir ett natriumion og ett kloridion. Legg merke til at begge ionene har åtte elektroner i det ytterste skallet sitt, og de har dermed oppfylt åtteregelen.

Ioneforbindelser er salter

Modeller av natriumklorid. Illustrasjon. — To måter å vise ionegitter hos natriumklorid på. Natriumioner (lilla) og kloridioner (grønne) er organisert slik at det blir så mange motsatte ladninger som mulig. Hvert ion er bundet til seks andre ioner.

Positive og negative ioner tiltrekker hverandre og danner store nettverk kalt ionegitre.

Tiltrekningskreftene i disse gitrene er svært sterke siden hvert ion binder seg til flere ioner i ulike retninger. Derfor regnes ionebinding som en av de sterkeste kjemiske bindingene.

Ioneforbindelser er stoffer der atomene holdes sammen av ionebindinger, og slike forbindelser omtales ofte som salter. Ordet "salt" brukes i naturfag i en videre betydning enn i dagligtale. Vanligvis mener vi bordsalt (NaCl) når vi sier "salt", men i naturfag brukes begrepet om alle forbindelser der ionebinding holder atomene sammen.

Egenskaper til salter

Fordi salter er bygd opp av sterke ionebindinger i et ionegitter, får de noen typiske egenskaper.

De er sprø

Ionegitteret er sterkt, men ikke fleksibelt. Hvis lagene skyves i forhold til hverandre, vil ioner med samme ladning havne ovenfor hverandre og frastøte hverandre. Derfor er salter sprø, og de sprekker lett.

De har høyt smeltepunkt og kokepunkt

Det kreves også mye energi for å bryte opp ionebindinger, noe som forklarer at salter har høyt smeltepunkt og kokepunkt.

De kan lede strøm

I fast form er ionene låst i ionegitteret, og de leder strøm dårlig. Men hvis saltet løses opp i vann, frigjøres ionene, og de kan lede strøm godt.

Saltkorn fra saltbøsse drysser i et beger med vann. På mikronivå omringer vannmolekyler natrium- og kloridioner. Illustrasjon. — Vanlig bordsalt (NaCl) består av positive natriumioner og negative kloridioner. Når saltet blandes i vann, trekker de polare vannmolekylene ionene fra hverandre og omringer dem. Vi sier at saltet har blitt løst opp i vann. Når ionene er frie og beveger seg rundt i vannet, kan de transportere elektrisk ladning. Det er derfor en saltløsning kan lede strøm, mens rent vann uten ioner leder strøm svært dårlig. Image: Biorender / Restricted reuse

Oppgaver

Velg rett alternativ.

Kilde

Pedersen, B. (2025, 24. februar). Ionebinding. I Store norske leksikon. https://snl.no/ionebinding