Elektronparbinding

Hva er elektronparbinding?
Ikke-metaller (for eksempel karbon og klor) kan binde seg til hverandre ved at de deler på elektroner. Når de deler, vil de samtidig oppfylle åtteregelen som sier at atomer er spesielt stabile når de har åtte elektroner i det ytterste elektronskallet sitt. Hydrogen er et unntak fordi det får fullt ytterste skall med to elektroner.
Hver av de positive kjernene trekker det felles elektronparet mot seg, slik at atomene holder sammen. Vi sier at det er en kjemisk binding mellom atomene.
Ulike modeller
Elektronparbindinger kan tegnes på flere måter. Vi kan bruke en elektronprikkmodell og tegne hvert av elektronene som prikker, eller vi kan tegne par av elektroner som streker i en strukturformel. I en kule-pinnemodell er elektronparene "pinner" som gjør at atomene kan kobles sammen.
Enkelt-, dobbelt- eller trippelbinding
I metanmolekylet over deler hvert hydrogenatom ett elektronpar med karbonatomet. Vi tegner dette som to prikker eller én strek som står for én enkeltbinding. I andre situasjoner kan atomer dele på mer enn ett elektronpar. For eksempel kan to oksygenatomer dele på to elektronpar. Da får vi en dobbeltbinding, mens to nitrogenatomer kan dele på tre elektronpar og danne en trippelbinding.
Tenk gjennom!
Hvordan er åtteregelen oppfylt for de ulike atomene i figuren over?
Upolare elektronparbindinger – elektroner deles likt
Hvis atomene som holdes sammen av elektronparbinding, er av samme type, blir de felles elektronene delt likt mellom atomene. Det gjelder for eksempel i oksygengass, som består av to oksygenatomer, O2. Elektronene trekkes like sterkt mot hvert av oksygenatomene, så bindingen er upolar.
Polare elektronparbindinger – elektroner deles ulikt
Når atomer av ulike grunnstoffer danner elektronparbindinger, trekker de vanligvis ulikt på de felles elektronene. Dersom det ene atomet trekker mye sterkere på elektronene enn det andre, blir bindingen regnet som polar. Dersom begge atomene trekker omtrent like sterkt på elektronene, blir bindingen regnet som upolar.
I HCl-molekylet vil klor (Cl) trekke elektronene nærmere seg enn det hydrogen (H) vil gjøre. Det er fordi klor trekker sterkere på elektronene enn hydrogen. Vi sier at klor er mer elektronegativ enn hydrogen.
Bindingen mellom hydrogen og klor kalles en polar elektronparbinding. Klor trekker elektronene mer mot seg, og derfor får denne siden av molekylet en negativ pol. Den motsatte siden blir da mer positiv og danner en positiv pol.
Grensene mellom upolare og polare bindinger
Det finnes ikke noe klart skille mellom upolare og polare bindinger, men vi setter likevel noen grenser basert på forskjellen i hvor sterkt atomene trekker til seg elektroner (elektronegativitet):
upolar elektronparbinding: forskjell i elektronegativitet er mindre enn 0,5
polar elektronparbinding: forskjell i elektronegativitet fra og med 0,5 til og med 1,7
Hvis forskjellen i elektronegativitet er over 1,7, sier vi at bindingen er en ionebinding.
bindingstype | deling av elektroner | forskjell i elektronegativitet mellom atomer | eksempler på stoffer |
|---|---|---|---|
| Upolar elektronparbinding | elektronene deles likt | < 0,5 | H2, O2 |
| Polar elektronparbinding | elektronene trekker mer mot ett av atomene | 0,5–1,7 | HCl, H2O |
| Ionebinding | fullstendig overføring av ett eller flere elektroner | > 1,7 | NaCl, MgO |
Oppgaver
Velg rett alternativ.