Uavhengighet og statlig regulering

De lovene som gjelder i Norge, er vedtatt av Stortinget. Prinsippet om ytringsfrihet og trykkefrihet er nedfelt i Grunnloven § 100. Trykkefrihet betyr at publikasjoner kan offentligjøres uten statlig sensur. Pressefrihet er en viktig del av trykkefriheten. Pressefrihet innebærer at mediene står fritt til å formidle informasjon og kritisere myndighetene.

Pressefriheten har likevel noen begrensninger. Ærekrenkelse, hatefulle ytringer og spredning av pornografi rammes av straffeloven. Men det finnes flere lover og forskrifter som regulerer medievirksomheten i landet vårt:

• konkurranseloven
• markedsføringsloven
• film- og videogramloven
• kringkastingsloven

Etter kringkastingsloven § 2-1 har Norsk rikskringkasting rett til å drive kringkasting. Andre enn NRK må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting. Kulturdepartementet fastsetter regler og lovverk for konsesjonstildeling. På denne måten settes Stortingets politiske vedtak om mediemangfold ut i livet.

Konsesjonen gis for en tidsavgrenset periode og inneholder bestemmelser om formål, dekningsgrad, lokalisering og innholdsmessige forpliktelser. Medietilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med at de aktørene som har fått konsesjon, følger opp forpliktelsene sine.

I 2008 vedtok Stortinget lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven). Den ble sist revidert i 2020. Loven slår fast at utgiver, eier eller andre utenforstående ikke kan instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. De kan heller ikke kreve å få gjøre seg kjent med redaksjonelt innhold før det blir gjort allment tilgjengelig.

En ny lov om økonomisk støtte til mediene som skal sikre medienes uavhengighet ble vedtatt i 2020. Her slås det også fast at Medietilsynet og Medieklagenemnda skal være uavhengige instanser.

Hovedgrepene i lova er:

• lovfesting av tilskuddsordningene og de samfunnsmessige formålene med mediestøtten
• innføring av fireårige styringssignaler for den økonomiske rammen til NRK
• innføring av fireårige styringssignaler for den samlede økonomiske rammen til tilskuddsordningene på mediefeltet
• styrking av armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og mediene ved å lovfeste Medietilsynets og Medieklagenemndas uavhengighet i behandlingen av enkeltsaker om mediestøtte
• innføring av en helhetlig gjennomgang av virkemidlene på mediefeltet hvert fjerde år

En av grunnene til at norske medier i liten grad er regulert av lover, er den norske pressens selvjustis. Pressen har sine egne, selvpålagte "lover": Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Den har dessuten sin egen uformelle "domstol": Pressens faglige utvalg.

Slik har pressen selv dannet seg et vern mot at staten skal gripe inn i det de holder på med. Myndighetene trenger ikke blande seg inn og lovregulere det som allerede fungerer godt.

Med ujevne mellomrom er det kommet forslag om å opprette et medieombud. Dette ville bety at staten griper inn i pressens arbeid. Det har så langt ikke vært flertall for dette forslaget i Norge.