Profesjonell desinformasjon

Russiske Internet Research Agency (IRA) hadde som mål å påvirke utfallet av presidentvalget i USA i 2016. De ville undergrave den tilliten amerikanske borgere har til hverandre og til demokratiet som styresett.

IRA brukte ulike sosiale medier som kanaler for å spre desinformasjon, blant andre Facebook, YouTube, Instagram og Twitter. Slik nådde de ut til svært mange amerikanske velgere som ukritisk delte informasjonen videre. I ettertid har det vist seg at 25 prosent av meldingene som ble delt i sosiale medier før presidentvalget, inneholdt falske nyheter.

Russerne i IRA hadde også tydelig definerte målgrupper. De rettet seg først og fremst mot afroamerikanske velgere og personer på den ytterste politiske høyresiden eller venstresiden.

Direktør Ulf Sverdrup i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) beskriver hvordan forskning har avdekket kommunikasjonsstrategien til det russiske byrået. Strategien var som følger:

• å forsterke identiteten og lojaliteten innad i disse gruppene

• å sette de ulike gruppene opp mot hverandre for å øke splittelsen og skape frustrasjon i samfunnet

• å bryte ned tilliten til etablerte medier og ledere ved å spre konspirasjonsteorier, falske mistanker og rykter

Cyberkrigføring

Hacking og sabotasje som blir utført av en stat mot en annen stat, er et eksempel på cyberkrigføring. Men det å undergrave styresettet i et annet land gjennom målrettet desinformasjon er også en fiendtlig måte å blande seg inn i andre lands saker på.

Ofte kan det være vanskelig å knytte statlige myndigheter til slik virksomhet, selv om mye tyder på at virksomheten er anerkjent fra øverste hold.