Ulike perspektiver på samfunnsfenomener

Teorier og perspektiver er verktøy for å forstå, beskrive og analysere samfunnsfenomener.

La oss si du vil ta for deg problemstillingen "Hvordan påvirker sosiale medier norske ungdommer i alderen 16 til 19 år?" i en oppgave. Her kan du for eksempel ta utgangspunkt i George Gerbners teorier om hvordan vi blir "kultivert" inn i og formet av medienes oppfatning og gjengivelse av virkeligheten. Men du kan også velge å ta utgangspunkt i Goffmans teorier om hvordan vi bygger identitet ved å framstille oss selv på en "scene".

Du kan bruke deres begrepsapparat og forklaringer som verktøy for å analysere din egen problemstilling. Dersom du gjennomfører ditt eget forskningsprosjekt, kan du knytte din egen diskusjon av funnene dine mot deres forklaringer. Slik kobler du sammen teori og empiri.

Hvordan vi velger å analysere samfunnet, springer ut fra hvilket ståsted vi velger, altså hvilke teoretiske perspektiver vi legger til grunn for å forstå, forklare og analysere medienes rolle i samfunnet.

• I et harmoniperspektiv – eller med utgangspunkt i en harmonimodell – vil det være fokus på at samfunnet er en helhet, og en forsker vil for eksempel se på hvordan de ulike delene i et samfunn fungerer sammen.

• Konfliktperspektivet er en motsetning til dette; her vil en forsker se på for eksempel uenighet, maktkamp og sosial ulikhet.

• I et handlingsperspektiv er det fokus på aktørene. Her vil en forsker forsøke å analysere samfunnet med utgangspunkt i individene, det vil si aktørene.

I det følgende går vi gjennom tre ulike tilnærminger til samfunnsfenomer:

• symbolsk interaksjonisme

• funksjonalisme

• konfliktteori

Teoretikere som tar utgangspunkt i denne tilnærmingen, er opptatt av å forstå samfunnet med utgangspunkt i aktørene, det vil si individene. Interaksjonsteoretikere har stort sett vært opptatt med å studere samhandling mellom individer. De har sett på symbolene som grunnleggende byggesteiner i samfunnslivet. Uten symboler ville vi ikke ha vært i stand til å kommunisere, vi ville ikke kunne legge planer for framtida, og vi ville ikke ha hatt bøker, musikk eller kunst.

I dette perspektivet gjennomføres analyser på mikronivå, og det er individorientert. De ser på jeget som et symbol. Jeget består av idéer og oppfatninger om hva vi er. Disse oppfatningene av oss selv og andre forandrer og justerer vi etter hvert som vi samhandler med andre. Hvis du for eksempel snakker med onkelen din eller tanta di, vil du justere og tilpasse oppførselen din til dem. Hadde en av dem derimot vært kjæresten din, ville du ha oppført deg helt annerledes.

Dagliglivet betraktes som en scene der vi hele tida spiller nye roller og får nytt publikum, og sosialiseringsprosessen sees på som den viktigste prosessen for å tilegne seg forståelsen av symbolene. All samhandling mellom individer medfører en utveksling av symboler. Vi går inn for å tilpasse oss situasjonen vi er i.

George Herbert Mead regnes som grunnleggeren av dette teoretiske perspektivet. Det er videreutviklet av blant annet teoretikere som Erwing Goffman.

Funksjonalismen ser på samfunnet som en helhet og på hvordan de ulike delene i et samfunn fungerer sammen. Ifølge dette perspektivet er samfunnet en organisme, der alle delene må fungere sammen i harmoni om organismen skal virke. Dersom det ikke skjer, har man et "sykdomstegn", og tiltak må settes inn for å føre tilstanden i samfunnet tilbake til "harmoni". Konflikter og problemer er dermed unormale tilstander som vi må rette på.

Teoretikere som bruker denne teorien, legger vekt på integrerende og normerende prosesser som sosialisering og internalisering av regler og normer. Sosiale ulikheter blir oppfattet som nødvendig for at samfunnet skal fungere. Når de ulike rollene har ulik status, blir individene motivert til å strebe etter høyere sosial status. Det skaper konkurranse. En viktig målsetting i et funksjonalistisk perspektiv er derfor å kartlegge rollestrukturen i et sosialt system.

I dette perspektivet gjennomføres analyser på makronivå, og det er systemorientert. Funksjonalismen er blitt kritisert for å ikke kunne forklare endringer i samfunnet, og at dette perspektivet ikke tar høyde for motsetninger og konflikt i et samfunn.

Émile Durkheim regnes som en av grunnleggerne av dette perspektivet.

I et konfliktteoretisk perspektiv er det fokus på at det vil være grunnleggende motsetninger på alle nivåer i det sosiale liv. Samfunnet består av grupper som er i evig konkurranse og kamp om knappe ressurser. Tilhengere av marxismen hevder at den viktigste motsetningen i samfunnet er mellom de som har eiendomsrett til produksjonsmidlene, og de eiendomsløse, som Marx kalte proletariatet.

De som tar utgangspunkt i konfliktteori, ser på det slik at samfunnet er styrt av en maktelite. De mener at samfunnet blir holdt sammen gjennom maktbruk og undertrykking, og at makthavernes verdier dominerer. Marx så på konflikt mellom kapitalistene og proletariatet, men dagens konfliktteoretikere analyserer også andre grupper og forhold i samfunnet.

I dette perspektivet analyseres samfunnsforhold på et makronivå, og det er systemorientert.