Medienes definisjonsmakt

Definisjonsmakt er en form for usynlig makt som kommer til uttrykk på mange ulike måter, for eksempel i hvordan mediene bruker språket, hvordan minoriteter blir beskrevet, og hvilke kilder som slipper til i mediene. Dette kan igjen prege hvordan publikum tolker og forstår samfunnet. Dette er en type mediepåvirkning som kan virke over lang tid. Definisjonsmakt betyr å ha makt til å påvirke hvordan folk oppfatter et fenomen, og hvilke meninger de utvikler.

Gjennom definisjonsmakten kan mediene presentere bestemte bilder av samfunnet, og de har makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Mediene kan påvirke hva og hvem som slipper til i offentligheten. Hvordan skal dagens nyhetsbilde presenteres, og hvem skal brukes som kilder og intervjuobjekt? Dette er spørsmål som får konsekvenser for hvilke bilder som presenteres av samfunnet.

Mediene blir av og til beskyldt for å presentere et bilde av samfunnet som harmonerer med det som flertallet definerer som "riktige" meninger og for å la en begrenset gruppe mennesker, den såkalte eliten, slippe til med sine meninger. Ofte går de samme "ekspertene" eller "synserne" igjen i alle kanaler, rett og slett fordi de har medietekke og lever opp til medienes krav til formidlingsevne og underholdningsverdi.

Mediene kan være en viktig aktør når det gjelder sosialisering og meningsdannelse. De kan for eksempel være med på å forme vår oppfatning av kvinne- og mannsrollen i samfunnet. Familie, skole og medier blir sett på som de tre viktigste faktorene i sosialiseringsprosessen i et moderne samfunn. Sosialisering betyr at vi lærer å tenke og oppføre oss i tråd med de sosiale normene som gjelder i et samfunn.

Mediene overfører kunnskap fra en generasjon til en annen, men de er også med på å formidle ny kunnskap og sette fokus på bestemte områder. Mediene kan derfor spille en viktig rolle for hvordan meninger dannes i et samfunn.

I en valgkamp er de fleste av oss klar over at politikerne som uttaler seg i mediene, prøver å forme meningene våre i en bestemt retning. Vi er kanskje ikke like bevisste på at vi utsetter oss for meningspåvirkning når vi ser Dagsrevyen eller Paradise Hotel?

Mediene kan påvirke befolkningens holdninger, men offentlig meningsdannelse er komplisert. Det er viktig å være klar over at publikum ikke mottar medieinntrykk passivt. Medieinntrykk tolkes og bearbeides aktivt. Kunnskap, verdier og personlige erfaringer er faktorer som spiller inn på hvordan vi lar oss påvirke av mediene.