Medialisering av samfunn og kultur

Til alle tider har vi mennesker benyttet medier til å formidle forestillingene vi har om verden. Gjennom språk og bilder gjør vi tankene våre tilgjengelige for andre. Hulemalerier og helleristninger forteller oss som lever i dag, noe om hvordan forfedrene våre tenkte.

Den teknologiske revolusjonen på 1700- og 1800-tallet gjorde det mulig å masseprodusere medieuttrykk, og åpnet nye mediekanaler for formidling av lyd og levende bilder. Den digitale revolusjonen på slutten av 1900-tallet ga nærmest ubegrenset tilgang til informasjon, nye digitale tjenester og nye måter å samhandle på.

Medieutviklingen har endret mange sider ved det norske samfunnet. Samtidig har den generelle samfunnsutviklingen også endret medieinnholdet og -uttrykket. Denne prosessen kalles medialisering.

Et eksempel på medialisering av samfunnet er at de viktigste politiske debattene ikke lenger foregår i stortingssalen, men på TV-skjermen og i sosiale medier.

Den politiske retorikken tilpasser seg medieformatene og -kanalene debattene foregår i.

Medialisering av den offentlige samtalen

Slik foregikk debattene i fjernsynets barndom på 1960-tallet:

Slik kan debatten fortone seg på Facebook i dag:

I dag er en hverdag uten medier nærmest utenkelig. Mediene er vår viktigste kilde til informasjon og underholdning. I tillegg foregår mye av kommunikasjonen og samhandlingen oss mennesker imellom gjennom mediene.

Sosiologene Peter Berger og Thomas Luckmann mener at den sosiale verdenen blir konstruert gjennom samhandling mellom mennesker. Et slikt tankesett kalles sosialkonstruktivisme. Hvis mange nok av oss forstår et fenomen og samhandler rundt det på en bestemt måte, vil det til slutt framstå som en objektiv sannhet, og den eneste måten å forstå verden på.

Kulturforskeren Stuart Hall rettet blikket mot hvordan representasjon i medier og ulike kulturuttrykk former identiteten vår. For ham betydde "representasjon" ikke bare en nøytral gjengivelse av virkeligheten, men en rekonstruksjon av den. Ord og bilder i mediefortellinger påvirker hvordan vi oppfatter mennesker og hendelser.

I et medialisert samfunn gir mediene oss derfor ikke bare et bilde av verden, men former langt på vei den oppfatningen vi i felleskap har av virkeligheten, og måten vi fortolker det vi opplever på.

Mediene har sin egen dynamikk som former, eller formaterer, måten en sak framstilles på:

Forsterkning

Mediene blåser opp en sak slik at hendelser og konflikter virker større enn de er, og framstillingen blir spredd til mange i løpet av kort tid.

Fortellemåte

Mediene vinkler alltid en sak ut fra et bestemt perspektiv. Det styrer oppfatningen vår av det som blir formidlet.

Forankring

Mediene bestemmer hvem historiene de forteller, skal handle om. De som får fortelle sine historier, har makt til å definere virkeligheten.

Kulturelle sjangre som har vid utbredelse og stor popularitet, defineres inn under paraplyen populærkultur. Eksempler på populærkulturelle uttrykk er filmer, TV-serier, dataspill og popmusikk.

Utvikling av nye medier, kanaler og formater har bidratt til at populærkulturen har fått en mer dominerende plass i hverdagen vår. Det betyr også at populærkulturelle medieuttrykk bidrar til å prege oppfatningen vi har av oss selv og av andre mennesker.

Dramaserien Rådebank skildrer livet som råner på bygda. Er serien med på å skape respekt og forståelse for bygdeungdom, eller bidrar den til å forsterke stereotypier og fordommer?

Mediefortellinger kan skape respekt og forståelse mellom folk og kulturer, men også stereotypier og fordommer. Derfor er det viktig å møte medienes framstilling av virkeligheten med et kritisk blikk, enten det dreier seg om journalistikk eller populærkulturelle framstillinger.