Hva innebærer det å ha ytringsansvar? - Ulovlige ytringer - Media and information knowledge 2 - NDLA

Skip to content
Learning path

You are now in a learningpath:
Hva innebærer det å ha ytringsansvar?

Article

Ulovlige ytringer

Selv om det er ytringsfrihet i Norge, er ikke alle ytringer lovlige. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å framsette trusler, krenkelser av privatlivets fred, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

Krenkelser av privatlivets fred

Grunnloven slår fast at alle mennesker har rett til et privatliv, en privat sfære der du kan være deg selv og i fred for andre:

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. (Grunnloven § 102)

Ifølge straffelovens § 267 er det er ulovlig å ytre seg offentlig på en måte som krenker privatlivets fred. Det gjelder også ytringer om mennesker som til vanlig opptrer i offentligheten. For eksempel er det ulovlig å publisere et smugfilmet videoopptak av en kjendis som soler seg i hagen.

Yrkesgrupper som håndterer sensitive opplysninger om enkeltpersoner, har taushetsplikt. Det gjelder blant andre lærere, helsepersonell, advokater og prester. Er du representant i elevrådet, må du skrive under på at du ikke skal gå ut med alle opplysninger du kan komme til å få tilgang til. Det er straffbart å bryte taushetsplikten.

Det er vanskelig når prinsippene om ytringsfrihet og prinsippene om personvern barker sammen. Derfor havner for eksempel ansatte i skolen og barnevernet i et dilemma: I mediene forteller folk om sine erfaringer, men de som utsettes for kritikk har ikke mulighet til å fortelle sin side av saken. Da kan de nemlig bryte reglene for personvern.

Ærekrenkelser

Å krenke andres ære er i seg selv ikke straffbart, men du kan risikere at den som føler seg krenket, reiser erstatningssak mot deg. Dersom ærekrenkelsen går ut over privatlivets fred, er det straffbart. For eksempel er det ulovlig å spre, framstille og anskaffe krenkende bilder av andre personer.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon. (Straffelovens § 267 a)

Trakasserende, diskriminerende og hatefulle ytringer

Trakasserende ytringer er ytringer som krenker, skremmer, nedverdiger eller ydmyker andre mennesker. Ifølge straffelovens § 266 er det ulovlig å krenke en annens fred ved "skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd".

Video: Terranova Media / CC BY-NC-ND 4.0

Grove, hatefulle eller diskriminerende ytringer kan ifølge straffelovens § 185 straffes med bøter eller fengsel. Dette gjelder også ytringer som blir publisert på digitale medier.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse

  • religion eller livssyn

  • seksuelle orientering

  • nedsatte funksjonsevne

Eksempel på en straffbar ytring

Sitat fra Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug», høsten 2017:

Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakkelakk.

Hvordan ville du ha reagert dersom noen kalte deg for en "korrupt kakerlakk"?

Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre hvilke ytringer som er straffbare, siden mennesker har ulikt toleransenivå. I en dom fra 2020 slår Høyesterett fast at kjennetegnet på en diskriminerende og hatefull ytring er at «den alminnelige tilhører» oppfatter utsagnene som en grov krenkelse og nedvurdering av fornærmedes menneskeverd, med referanse til eksempelvis hudfarge og etniske opprinnelse.

Trusler og oppfordring til vold

Ifølge straffeloven § 263 er det ulovlig å framsette trusler om å skade andre. For eksempel er det straffbart dersom du og kompisene dine truer en annen gjeng med at de vil bli banket opp neste gang dere møtes. Trusler er ytringer som framkaller alvorlig frykt.

Det er også ulovlig å oppfordre andre til å utøve vold mot enkeltpersoner eller befolkningsgrupper.

Eksempel fra Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst»

Det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!

Hvorfor rammes denne ytringen av straffeloven?

Pornografiske ytringer

Pornografi er verbale eller visuelle framstillinger som har som formål å virke seksuelt opphissende. Samfunnets syn på pornografi har endret seg mye de siste 50 årene, men fremdeles er det forbudt å videreformidle det som kalles "grov pornografi" i Norge.

Men selv om toleransen for pornografi har endret seg, er alle framstillinger som seksualiserer barn forbudt, ifølge straffeloven. Det samme er spredning, salg, kjøp eller bytting av slikt materiale. Det er derfor straffbart å ta, oppbevare eller dele nakenbilder eller -filmer av personer som er under 18 år.

Overgrep mot barn på Instagram

I 2020 kartla NRK hvordan salg av overgrepsmateriale skjer organisert og åpenlyst på Instagram. På kort tid fant de 150 overgrepsbilder med seksualisert materiale av barn helt ned i femårsalderen.

NRK: Åpenlyst kjøp og salg av overgrep mot barn på Instagram

Ytringer som truer rikets sikkerhet

Det er forbudt å avsløre hemmeligheter som gjelder grunnleggende nasjonale interesser, og ytre seg på måter som utsetter rettsstaten og demokratiet for betydelig fare. Slike ytringer kan være en trussel mot borgernes sikkerhet og skade allierte nasjoner. Personer som utfører arbeid for stat og kommune, kan ilegges taushetsplikt.

For å hindre at taushetsplikten fører til maktmisbruk, er det lov for arbeidstaker å varsle om det som kan være uetiske, ulovlige eller straffbare forhold i Norge. Dersom du påberoper deg å være en varsler, skal du være vernet mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver.

Hvor lojal bør en journalist være dersom han eller hun finner ut at maktmisbruk, ulovlig overvåkning eller andre kritikkverdige forhold bevisst skjules, under henvisning til rikets sikkerhet? Skal det være lov å avdekke slike forhold gjennom undersøkende journalistikk, som ledd i pressens kontrollfunksjon?

I 2003 konkluderte et offentlig utvalg med at pressens kontrollopp­gave i Norge også bør kunne utøves på området for rikets sikkerhet, der samfunnets øvrige kontrollmulig­heter har vist seg ikke å strekke til.

Julian Assange – varsler eller spion?

USA har siktet den australske journalisten Julian Assange for spionasje. Som grunnlegger av organisasjonen WikiLeaks, avdekket han blant annet hvordan USA kynisk bryter krigens lover om beskyttelse av sivile. For hver jihadist som døde i amerikanske bombeangrep i Jemen, ble 50 uskyldige drept.

Britiske myndigheter har fengslet Assange fordi han på et tidspunkt brøt vilkårene for løslatelsen mot kausjon, men foreløpig er han ikke utlevert til USA.

Noen viktige begreper

Kilder

Grunnloven. (1814). Kongeriket Norges Grunnlov (LOV-1814-05-17). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17

Norges Høyesterett (2020). Straff for hatefulle ytringer. https://www.domstol.no/enkelt-domstol/hoyesterett/avgjorelser/2020/hoyesterett-straff/hr-2020-2133-a/

Norsk Redaktørforening. Privatliv. https://www.nored.no/Juss/Krenkelser/Privatliv

NOU 2003: 18. (2003). Rikets sikkerhet. Justis- og politidepartementet. https://lovdata.no/static/NOU/nou-2003-18.pdf

Schwencke, M. & Dahl, C.A. (2020, 30. januar). Høyesterett reduserte straffen for kvinne som kom med hatefull ytring på Facebook. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/i/6jg0Xo/hoeyesterett-reduserte-straffen-for-kvinne-som-kom-med-hatefull-ytring

Straffeloven. (2005). Lov om straff (LOV-2005-05-20-28). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28

Related content

Written by: Ragna Marie Tørdal.
Last revised date 11/12/2021