Fagartikkel

Dramaturgiske grep

Få tips om hvordan du lager driv i en fortelling ved hjelp av dramaturgiske grep. Dramaturgiske grep kan for eksempel være å legge inn hindringer, varsler og tidsfrister i filmfortellingen din.

Tre menn i yttertøy og med hver sitt gevær står inntil en vegg og lytter. Svart-hvitt foto. — Å la publikum vite hva som skjuler seg bak veggen, men ikke karakterene, er et velkjent dramaturgisk knep for å holde spenningen oppe. Bildet er fra spillefilmen Kampen om tungtvannet fra 1948. Image: Mary Evans Picture, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

Dramaturgi handler om hvordan du bygger opp en fortelling for å gjøre den interessant for mottakerne. Hva viser du, og i hvilken rekkefølge viser du det? Å etablere konflikt og skape identifikasjon er velkjente metoder som bidrar til å lage driv i en fortelling.

Du kan også bruke andre dramaturgiske grep for å fange og holde på interessen til mottakerne dine. Å la hovedkarakteren møte hindringer, varsler eller tidsfrister i en film kan øke spenningskurven. Andre grep er å vise eller holde tilbake informasjon for hovedkarakteren(e) og/eller seerne.

Fire dramaturgiske grep i film

1. Vise og holde tilbake informasjon

Dette er et klassisk dramaturgisk grep i film som kan løses på følgende måter:

Du kan la hovedkarakteren vite mer enn seeren. Dermed blir seeren nysgjerrig og ønsker å finne ut hva hovedkarakteren vet.
I andre tilfeller kan du la den som ser på, få vite mer enn hovedkarakteren. Ved hjelp av parallellklipping kan vi for eksempel følge hendelser som skjer samtidig på ulike steder, men som vi forstår før eller siden vil ende i et dramatisk møte. Slik får vi som tilskuere en bedre oversikt over situasjonen enn det karakterene i filmen har.
Hovedkarakteren og seeren får informasjon samtidig. Dette kan skape både overraskelse og spenning.

2. Hindringer

Bilkø i tre felt på en motorvei. Foto. — Image: Bernt Eide / CC BY-NC-SA 4.0

Hindringer kan også brukes for å skape driv i en fortelling. En karakter bør gjerne jobbe seg gjennom noen hindringer for å nå det endelige målet sitt. Det kan være ytre hindringer som bilkøer, en punktert sykkel, regnvær, et bratt stup og låste dører.

Hindringer kan også komme fra det indre. Det kan være en manglende vilje hos noen som må overbevises, feil kunnskap, hat og kjærlighet.

Mann ser på klokka mens han snakkar i mobiltelefon. Foto. — Image: Linn Cathrin Olsen / CC BY-NC-SA 4.0

3. Tidsfrister

Kampen mot klokka er et velkjent dramaturgisk grep for å holde på spenningen i en film. Hovedpersonen har kanskje en tidsfrist å rekke, men vil han eller hun rekke å komme i mål før fristen er gått ut? Å legge inn frister kan bidra til å holde seeren engasjert i fortellingen din.

4. Varsler (planting og høsting)

Varsler brukes som et grep i dramaturgi for å peke framover om ting som kan komme til å skje. Dette kalles også planting og høsting. Planting er i dramaturgi å lage hint om noe som kan skje for å øke spenningen i historien. Høsting er i dramaturgi spenningseffekten man får ved å legge inn hint om at noe uforutsett kan skje i historien.

Se klippet fra sluttscenen i kortfilmen Inn i vårt mørke hus. Ser du at det åpne vinduet er et forvarsel om at jenta kan komme til å rømme? Filmskaperen har plantet et hint og høster resultatet når vi ikke blir overrasket over at jenta stikker av gjennom det samme vinduet.

Kilde

Harboe, J. M. & Poulsen, H. (2020). Close-up. Grundbog til mediefag C. Systime forlag.