Animasjonens muligheter

Animasjonsfilm har en rekke fordeler når det gjelder formidling av følelser. Et godt eksempel på dette er tegnefilmen Du velger selv, som er en animert dokumentarfilm fra 2013 (Microfilm).

I filmen møter vi flere barn som har en pappa som sitter i fengsel. Stemmene til barna er ekte, og historiene er sanne. Filmens regissør, Kajsa Næss, sier dette:

Disse barna er ikke nødvendigvis redde for faren sin, selv om han er en tyv eller morder, men de er redde for de andre tyvene og morderne som sitter i fengselet, og at de skal gjøre noe med pappaen deres, så det er en veldig skummel opplevelse å komme dit.

Når barna forteller, vises innslag av abstrakte sekvenser. Disse sekvensene formidler for eksempel opplevelsene et barn har fått av å komme inn i et stort og skummelt fengsel. Den visuelle teknikken får fram følelsen barnet får av å besøke pappaen sin og viser oss det vi forstår, men som barnet ikke klarer å sette ord på.

Du kan lese mer om filmen og filmskaperen her: Tøff nok – en samtale med regissør Kajsa Næss om Amanda-nominerte Du velger selv.

Et annet eksempel er filmen Sinna Mann fra 2009 (Trollfilm). Den tar opp et vanskelig tema om vold i familien.

Her møter vi en liten gutt, Boj, som er redd og har det vondt. Han lurer på om det er hans skyld at faren blir så sint at han slår mamma. Til slutt skriver han et brev til kongen og forteller om hemmeligheten sin.

Teknikken i denne filmen er analog cut-out, og bruk av tekstiler – slik som dyna Boj gjemmer seg under – kan i dette tilfellet bidra til at vi kommer ekstra tett innpå karakteren. Det er noe skjørt over dette, der han skjelver og gjemmer seg under dyna, og vi blir minnet om hvor maktesløse vi er som betraktere av denne fortvilte situasjonen.

Sinna mann formidler [...] et klart budskap til alle som har vært i nærheten av slike opplevelser: Du er ikke alene. Det er ikke din skyld. Du må si fra til noen du stoler på. For det behøver ikke være slik!

Er du enig i sitatet? Se gjerne filmen en gang til.

Innsiden ut er et annet eksempel på en animasjonsfilm som formidler følelser. Filmen illustrerer hvordan følelsene oppstår i oss og kommer til syne på overflaten. En slik forklaring på følelseslivet vårt ville ikke ha vært mulig å lage med vanlig film.

Se selv i traileren til filmen Innsiden ut (Imdb).

Noen ganger er animasjon det eneste mediet som kan illustrere et helt prosessforløp. Vi får innblikk i prosesser som vi normalt ikke får se, som for eksempel hvordan fordøyelsessystemet eller immunsystemet vårt fungerer. Animasjoner kan vise oss ulike anatomiske og medisinske prosesser i en menneskekropp eller planetenes løp rundt sola.

I animasjon kan man også overdrive langt mer enn man kan i realfilm. I den amerikanske tegnefilmserien Tom og Jerry kan de for eksempel slå hverandre ihjel i ett øyeblikk, mens de er oppe og går igjen i det neste. Dette godtar vi, ettersom figurene bare er tegninger og ikke ekte mennesker.

Det er også mulig å vise endringer over tid, for eksempel ved å bruke time-lapse-teknikken. Her ser vi en blomst vokse på et par sekunder ved å avbilde prosessen i intervaller.