Lukkeren

Lukkeren kan sammenliknes med menneskeøyet. Dersom du har øynene åpne lenge, får du med deg mye av det som skjer. Men dersom du åpner dem et ørlite øyeblikk, fanger du bare opp det som skjer akkurat da. I motsetning til øyet fryser fotokameraet alle bevegelser i det øyeblikket lukkeren er åpen.

Film: Lukkeren

I filmen under (lengde 4:38) forklarer fotograf Tom Knudsen hvordan lukkeren fungerer, og hvordan du kan stille inn lukkertida.

Du kan styre lukkeren manuelt eller la kameraets lysmåler avgjøre lukkertida. Er lyset sterkt, åpner lukkeren seg bare i brøkdelen av et sekund, mens den i lite lys er åpen lenge.

Lukkertida er tida kameraet bruker på å slippe inn lys. Den sier hvor lenge eksponeringen skal vare. Ved å stille på lukkertida og trykke ned utløseren på kameraet, gir man det beskjed om hvor lenge lukkergardinen skal være åpen og tillate lyset å treffe bildesensoren. Når det er lite lys tilgjengelig, kan lukkeren være åpen flere sekunder fram til bildesensoren har fått nok lys til å eksponere motivet riktig. Er det er mye lys tilgjengelig, trenger man ei raskere lukkertid. Da åpnes og lukkes lukkergardinet fortere, og man unngår at motivet blir overeksponert.

Lukkertida angis i en brøkdel av et sekund eller i hundredels sekunder (125 = 1/125). Når man dobler lukkertida, slipper man inn dobbelt så mye lys. Når man halverer lukkertida, halverer man mengden lys som treffer CCD-brikken.

Lukkertidsskalaen demonstrerer dette:

Bruker du lukkertidinnstillingene kreativt, kan du "stoppe tida" eller framheve fart. Velger du kort lukkertid, fryser du et motiv som er i bevegelse. Da kan du vise det vi ellers ikke ville sett med det blotte øye, for eksempel en dråpe som faller. Kort lukkertid blir mye brukt ved fotografering av sportsutøvere.

Når du velger lang lukkertid, framstår fart og bevegelse som slør eller uskarpe konturer. Du kan få rennende vann til å se ut som et silkelaken. En slik uskarphet i bildet gir uttrykk for stemning, følelser og energi.