Forbruk og kasting av den verdifulle maten
Ifølge en undersøkelse fra Cicero i 2018 oppgir 36 prosent at de er ganske eller veldig bekymret for klima. Miljø- og klimakonsekvenser av matproduksjon og matsvinn er i den forbindelse et problem som vi må ta tak i.
Vi vet at det krever land, vann, energi, arbeidskraft og mye penger å produsere mat. Det trengs for eksempel i overkant av 15 000 liter vann for å produsere en kilo storfekjøtt. Vi bruker penger på å kjøpe mat, og vi vet at å kaste mat gir en dårlig følelse og er bortkastede penger. Men hvorfor kaster mange av oss altfor mye mat likevel?
Tenk over
Hvorfor tror du det er slik at vi forbrukere ikke er flinke nok til å spise opp maten vi kjøper?
Hva tenker du om at hver åttende bærepose med mat som vi kjøper, går rett i søpla igjen?
Matsvinn er all maten vi kaster før den blir dårlig, eller mat som ikke er helt fersk lenger. Et av FNs bærekraftmål er at vi skal halvere matsvinnet vårt innen 2030. Dette forteller Ingrid Vik Lysne mer om i videoen under (4 min).
Problemet med matsvinn
Cirka en tredjedel av all mat som produseres på verdensbasis til humant konsum, kastes eller går til spille. Dette utgjør omtrent hele 1,3 milliarder tonn mat i søpla i året.
I Norge er det vi forbrukere som kaster mest mat. Over 60 prosent av matsvinnet kommer fra forbrukerleddet. Det resterende matsvinnet er fra produksjons- eller butikkleddet. I NRK-artikkelen "Det skjulte matsvinnet" kan du lese mer om hvordan mye spiselig mat vrakes, dumpes og kastes før den når butikkene. Målet bør være å redusere svinnet i hele verdikjeden, fra produsent til forbruker.
Det vi forbrukere kaster mest av, er middagsrester. Det går også svært mye frukt og grønnsaker, brød og bakervarer i søpla. Vi er rett og slett ikke flinke nok til å spise opp maten vi kjøper. Det må vi gjøre noe med.
I NRK-serien Matsjokket kan vi i episoden under (24:38) se at freestylekjører Tiril Sjåstad Christiansen får sjokk over hvor mange brød som kastes.
Å redusere matsvinn
Å redusere matsvinn er ikke bare viktig for å redusere klimautslipp, men gjør også at vi kan spare mye penger på mat. Influenseren Karen Elene Thorsen, kjent som Fattig Student, jobber med å finne løsninger for å kaste mindre mat, noe som er bra for både miljøet og lommeboka. Dette kan vi høre mer om i videoen nedenfor (7 min).
Tenk over
Hva tenker du om forbruk og kasting av mat etter å ha sett videoene ovenfor?
Matsvinn som en ressurs
Vi produserer mye matavfall hver eneste dag. Hvis vi resirkulerer dette riktig, kan det være en veldig nyttig ressurs for oss alle. Hva skjer egentlig i et biogassanlegg, og hvor langt kan en bil kjøre på bare ett bananskall? Finn ut mer om dette i videoen under (5:20).
Related content
Hver dag kastes det mer enn 140 000 bananer i Norge. Bananen har reist langt, og det må vel være mulig å kaste færre bananer?
Jobb i grupper og lag en markedsundersøkelse på trinnet eller på hele skolen om matkasting.