Informere om sykdom og plager

Forskjellen mellom sykdom og plager

Det er vanlig å skille mellom sykdom og plager. Når du skal gi pasienter nødvendig og forståelig informasjon, er det viktig å ha kunnskap om denne forskjellen, selv om grensen kan være flytende.

Sykdom er en tilstand der kroppens funksjoner er forstyrret, og hvor det ofte finnes objektive, målbare symptomer. Det kan for eksempel være feber, funn på blodprøver, røntgen eller andre undersøkelser, eller kriterier for psykisk sykdom. Når slike funn foreligger, kan tilstanden bekreftes og kalles en sykdom. Eksempler på sykdom kan være astma, influensa eller tannkjøttbetennelse (periodontitt).

Plager er derimot subjektive opplevelser, som smerte, ubehag eller tretthet. Plager kan også forekomme uten at det finnes målbare symptomer, og trenger ikke å være en sykdom. Likevel kan de oppleves som belastende for den enkelte. Plager kan være forbigående eller vare over lang tid. Eksempler på plager kan være menstruasjonssmerter, søvnvansker eller plager i overgangsalderen.

Informasjon til pasienter og kunder

Når du gir informasjon til pasienter og kunder, er det viktig å møte dem med empati, aktiv lytting og tilpasset språk. Skap trygghet og tillit gjennom rolig stemmeleie, godt kroppsspråk og tydelig kommunikasjon. Unngå fagord, men forklar dem enkelt dersom de må brukes. Forklar på en rolig og balansert måte uten å skremme, og vær forberedt på å berolige pasienten eller kunden dersom informasjonen kan vekke bekymring eller usikkerhet.

Informasjonen skal tilpasses kultur, alder og sensitivitet. Bruk gjerne eksempler, modeller, bilder eller brosjyrer for å gjøre informasjonen mer forståelig. Dersom pasienten eller kunde stiller spørsmål utenfor ditt kompetanseområde, skal vedkommende henvises til lege, tannlege eller farmasøyt.

Som helseservicearbeider kan du informere om

• utvikling av sykdom og risikofaktorer

• forebygging av sykdom og egenomsorg

• mest vanlige plager (og naturlige kroppslige endringer)

• sykdomsforløp

• forskjell mellom akutte og kroniske sykdommer eller smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer

• grunnleggende informasjon om mulige behandlinger. Lege eller tannlege anbefaler og beslutter behandling.

• reseptfrie legemidler

• hvor pasienten kan få hjelp, ventetider og henvisningskrav – altså ulike typer praktisk informasjon

Forsikre deg om at pasienten har forstått informasjon ved å

• la pasienten gjenta informasjonen med egne ord

• stille kontrollspørsmål

• gi skriftlig oppsummering

• bruke tolk ved språkbarrierer

Informasjon innen eget kompetanseområde

Apotektekniker

En kunde kan oppsøke apoteket både etter anbefaling fra lege eller tannlege og på eget initiativ. Som apotektekniker kan du gi generell og veiledende informasjon om

• vanlige sykdommer og plager i forbindelse med kjøp av reseptfrie legemidler

• riktig bruk av reseptfrie legemidler gjennom praktiske bruksanvisninger og forklaring av pakningsvedlegg

• selvvalgsvarer for egenomsorg som hudpleie- og hygieneprodukter, kosttilskudd og vitaminer

• forebygging av mest vanlige sykdommer eller plager gjennom helsefremmende tiltak som for eksempel balansert kosthold, gode søvnvaner og røykeslutt

Apotekteknikeren gir ikke informasjon om sykdommer som behandles med reseptpliktige legemidler. Dette er farmasøytens ansvarsområde.

Helsesekretær

Helsesekretæren spiller en viktig rolle i å gi pasienter generell og veiledende informasjon. Dette bidrar til trygghet for pasienten og økt forståelse av egen helsetilstand. Eksempler på hva du kan gi informasjon om:

• vanlige plager som hodepine, allergi eller fordøyelsesplager

• vanlige sykdommer som diabetes og hjertekarsykdommer

• forebygging av sykdommer og egenomsorg

• informasjon om reseptfrie legemidler

• rutiner rundt timeavtaler, ventetid, prøvetaking, undersøkelser, forberedelser og oppfølgning

• når pasienter bør kontakte lege eller annet helsepersonell når symptomer ikke bedres, er uklare eller forverres

Som helsesekretær skal du ikke diagnostisere, eller gi behandlingsanbefalinger som krever faglig vurdering av lege

Tannhelsesekretær

Som tannhelsesekretær kan du gi pasienter informasjon om de vanligste munn- og tannsykdommene, for eksempel karies, tannkjøttbetennelse, munntørrhet og munnsår, samt om vanlige plager knyttet til disse. Du kan gi informasjon om årsaker, symptomer og forebyggende tiltak, inkludert god munnhygiene og røykeslutt.

Som tannhelsesekretær kan du også gi generell informasjon om behandling, for eksempel varighet, forberedelser og hva pasienten bør ta hensyn til etterpå. Informasjonen kan også omfatte når det er nødvendig å kontakte tannlege, samt bruk av reseptfrie legemidler, som fluorprodukter og røykesluttmidler.

Diagnostisering og behandlingsanbefalinger som krever faglig vurdering av lege eller tannlege faller utenfor ditt ansvarsområde.