Tekster og kulturers virkelighetsforståelse

Tekst og virkelighet er tett knyttet sammen. Diskursteorier peker på at språkbruk aldri er nøytralt, men alltid innebærer en bestemt representasjon av verden. Tekster er viktige bærere av slike representasjoner, og de former hva ulike kulturer synes er viktig og riktig, og hvordan de ser på naturen, mennesket, tida og kjærligheten.

Helt siden det moderne mennesket utviklet seg i Afrika for omtrent 200 000 år siden, har vi prøvd å forklare hvordan verden fungerer, gjennom fortellinger. De fleste kulturer har skapelsesberetninger som forteller hvordan verden ble skapt, og hvilken plass mennesket har i verden. Disse fortellingene ble formidlet både muntlig og ved hjelp av tegn og skrift.

Disse beretningene gjenspeiler altså hvordan kulturen de kommer fra, ser på virkeligheten. Samtidig er de med på å forme virkelighetsoppfatninger ved at de skaper rammer for forståelse som forsterkes når de blir gjentatt.

Ulike kulturer – ulike skapelsesberetninger

I nordsamiske fortellinger om skapelsen er sola (Beaivi) far og jorda mor, og solsønnen er samenes stamfar. I den norrøne mytologien slik vi kjenner den gjennom de nedskrevne sagaene, ble verden til i rimet og dampen som oppstod da elementene is og ild møttes. Mennesket ble til ved at gudene, æsene, ga liv til to trestokker. I Bibelen ble verden skapt av en allmektig gud på seks dager, og mennesket ble skapt i hans bilde og satt til å herske over verden.

Disse ulike forklaringene har skapt rammer for hvordan vi har sett på verden og vår plass i den. I dag har kanskje vitenskap tatt over noe av denne funksjonen, og vi har nye fortellinger om hvordan verden og livet ble til, i big bang-teorien og evolusjonsteorien.

Skapelsesfortellingene har formet ulike kulturers virkelighetsforståelse. Menneskets særposisjon i Bibelen som forvalter av naturen kan ha bidratt til en forestilling om at mennesket ikke er en del av naturen, men står utenfor den. Dette kalles et antroposentrisk verdensbilde. Viktige tekster hos urfolk over hele verden har derimot understreket et økosentrisk verdensbilde. Det innebærer det motsatte, nemlig at mennesket er en del av naturen. FNs bærekraftsmål er en viktig tekst i dag, og den har kanskje som mål å omdefinere hvordan vi forstår forholdet mellom oss mennesker og naturen.

Hvordan vi ser på tid, kan også knyttes til disse store fortellingene om skapelse. I Bibelen har tida en start og en slutt, og historien er lineær med verdens ende som mål. I hinduistiske og buddhistiske skrifter blir tida framstilt som en syklus som gjentar seg, på samme måten som livet i naturen kommer tilbake etter en vinter. Mennesket er også i en syklus av gjenfødelse og død, selv om målet er å slippe å bli gjenfødt.

Tekster kan også bidra til å bekrefte hva som er viktig og riktig i et kulturelt fellesskap. Aleksander den store fant visstnok inspirasjon til felttogene sine i Illiaden av Homer, og han sov med boka ved siden av seg under sitt felttog (Puchner, 2018). Illiaden er en tekst som understreker verdier som mot og eventyrlyst, og den har inspirert mange oppdagelsesreisende til å legge ut fra havn.

Mange av folkeeventyrene som har blitt overlevert muntlig over generasjoner, formidlet moralske budskap om rett og galt, og de tegnet karikerte bilder av helter og antihelter. Askeladden er eksempel på en helt som personifiserer verdier som mot og oppfinnsomhet. I eventyrene lurer han både trollet og kongen, som representerer makten.

Sagaene er interessante fordi de formidler verdier fra det før-kristne samfunnet i Norden, der slekt (ætt) og ære stod sentralt. Sagaene beskriver hendelser fra 800-tallet til det tidlige 1100-tallet i Norge og på Island, mens de som skrev dem ned 200 år senere, var kristne skriftlærde på Island. Historien de beskriver, har uansett hatt mye å si for selvforståelsen til både Norge og Island, der vikingtida blir sett på som ei storhetstid i historien.

I ressursen Nordisk kulturell identitet får du vite mer om hvordan blant annet sagaene har påvirket nordisk kultur.

Kjærlighet har vært et sentralt tema i tekster gjennom tusenvis av år. Men litteraturforskere har pekt på at den romantiske kjærligheten, slik vi ser i Hollywood-filmer, kan være en ganske ny måte å forstå kjærligheten på (Lilleslåtten, 2021). Vi ser spor av idéen om den rene kjærligheten i kristne skrifter som beskrev kjærligheten som ren og uselvisk, for å betegne forholdet mellom Kristus og kirka.

Popmusikk, tv-serier og romaner handler ofte om kjærligheten som tar deg med storm og ender med at karakterene lever lykkelig i alle sine dager. Disse tekstene skaper noen idealer om drømmeforholdet som de fleste kanskje vil slite med å oppnå.

Et heteronormativt syn på kjærligheten har ofte dominert i slike tekster, og det er kjærligheten mellom gutt og jente eller mann og kvinne som framstilles. I vår tid blir dette narrativet stadig utfordret med flere filmer, serier og sangtekster som framstiller kjærligheten på en mer mangfoldig måte. Den norske artisten Girl in red har truffet mange lyttere over hele verden med sanger som ofte handler om kjærligheten mellom to jenter, slik som i denne låten: Girl in red: I wanna be your girlfriend (NRK).

Lilleslåtten, M. (2021, 1. juni). Det moderne mennesket er ekstremt romantisk. Forskning.no. https://forskning.no/historie-kultur-middelalderen/det-moderne-mennesket-er-ekstremt-romantisk/1859460

Puchner, M. (2018, 23. april). How stories have shaped the world. BBC Culture. https://www.bbc.com/culture/article/20180423-how-stories-have-shaped-the-world

Svelstad, O. E. (2020, 3. september). Norsk artist står bak globalt kodespråk for skeive jenter. NRK. https://www.nrk.no/kultur/norsk-artist-star-bak-globalt-kodesprak-for-skeive-jenter-1.15145624

Vold, T. (2019). Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Universitetsforlaget.