Dating i Kina

Men for ungdommene er mulighetene fremdeles sterkt preget av kulturelle normer som foreldre og skolen (!) håndhever.

Ungdom som dater, var inntil nylig helt utenkelig i det kinesiske samfunnet. Hvis ikke foreldre og besteforeldre klarer å holde kustus på ungene sine på dette feltet, trer skolen inn som en effektiv kontrollinstans. Hvis to ungdomsskoleelever holder hverandre i hendene i friminuttene, vil det vanligvis føre til represalier. I mange tilfeller forbyr også videregående skoler romantiske forhold mellom elever, ettersom det angivelig skal ha negativ innflytelse på studiene.

Ungdommene skal holdes i tømme for å bli gode på det meste – og ikke bare følge sine egne ønsker. De er nemlig i en svært krevende livsfase. Først gjelder det å komme inn på en god videregående skole, og ved slutten av videregående må man forberede seg til det rotteracet som kalles (forkortet) gāokǎo 高考, nasjonal eksamen for høyskoler. Resultatet av den prøven vil være avgjørende for ungdommenes framtidige livsløp.

Denne tradisjonen er imidlertid i sterk endring. Nye muligheter for dating har vokst fram på Internett, der mange finner det lettere å «snakke» med det motsatte kjønn eller mulige partnere. En ny forbrukskultur og en mer opprørsk adferd blant ungdom har også bidratt til å løse opp tradisjonelle konvensjoner. Det har vokst fram en sann flora av apper for nær sagt alle behov, fra de helt konvensjonelle til de som appellerer til forskjellige former for queer – kù’ér 酷儿 – kjønnsidentitet.

Når ungdom blir 19–20 og tar fagutdanning eller begynner på universiteter og høgskoler, blir foreldrene noe mer avslappa når det gjelder å «snakke om kjærlighet» – tán liàn’ài 谈恋爱.

Nettet har blitt den viktigste måten å finne en partner på kampus på. Det byr seg mange muligheter, ofte med flyktige forhold. Dette er en sterk kontrast til det de erfarte på barne- og ungdomsskolen. Hvis de ønsker å innlede et fast forhold, vil de fremdeles rådføre seg med foreldrene, men regelen er ikke lenger at foreldrene arrangerer faste forhold med sikte på ekteskap. De kan for eksempel legge til rette for møter med mulige kandidater fra samme hjemsted.

Men de nye mulighetene nettet har gitt, har også gjort mange skuffet og kyniske. 2000-tallsgenerasjonens erfaringer er at løfter om kjærlighet altfor ofte bare er juks og bedrag. Hvis de ikke påberoper seg kjærlighet for å oppnå seksuelle forbindelser, kan de bruke seksuelle forbindelser som en måte å få kjærlighet på.

Spørreundersøkelser på landsbygda viser at ungdom synes det er lettere å diskutere «hjertesaker» på nettet enn å snakke om det ansikt til ansikt, selv om dette også gir opphav til bekymringer om sikkerhet og om man blir lurt opp i stry. Her er unge kvinner spesielt utsatte, og det går mange historier om unge kvinner som har kuttet ut nettet fullstendig fordi de ikke lenger orket alle de plagsomme – fán 烦 – tilnærmingene.

På den andre siden er det ingen spøk å være ung kvinne i Kina i dag. Du bør helst ha klare planer om å gifte deg når du er 25 år, for hvis du ikke er gift når du nærmer deg 30, vil du bli stemplet som en «tiloversblitt kvinne», shèng nǚ 剩女.

Det er ikke lenge siden regelen var at kinesiske foreldre bestemte hvem sønnen eller dattera burde gifte seg med. Mer sosial mobilitet, friere yrkesvalg, kosmopolitisk innflytelse og mer forskjelligartede ungdomskulturer har medført store endringer både når det gjelder muligheter for dating og fastere forhold.

Samtidig har sammensetningen av kinesiske familier endret seg radikalt på grunn av den strenge fødselskontrollen de siste 35 årene. Det har overraskende nok ført til at nære familiebånd ofte har blitt styrket. En annen konsekvens er at foreldrene fremdeles har stor innflytelse på normer, praksis og konvensjonelle ritualer. Dagens kinesiske ungdom må manøvrere i et krevende landskap av følelser og forpliktelser.