Filmer og figurer i Ytre krefter
Film: Introduksjon til Ytre krefter
Filmen (lengde 1:39) introduserer emnet ved å vise ulike landformer og prosesser og brukes i oppgaven "Introduksjon til Ytre krefter".
Film: Erosjon, transport og avsetning i elveløpet
Filmen (lengde 1:38) forklarer hvordan elva eroderer, transporterer og avsetter løsmasser. Det kan du lese mer om i artikkelen "Slik arbeider elva".
Film: Dannelse av V-daler
Filmen (lengde 1:05) forklarer hvordan V-daler dannes, og brukes i artikkelen "Slik arbeider elva".
Film: Dannelse av meandersvinger
Filmen (lengde 1:37) forklarer hvordan meandersvinger dannes, og brukes i artikkelen "Slik arbeider elva".
Film: Dannelse av elvedeltaer
Filmen (lengde 1:21) forklarer hvordan elvedeltaer dannes når elva når stillestående vann. Den brukes i artikkelen "Slik arbeider elva".
Film: Franz Josef Glacier retreats 900 meters
Filmen (lengde 1:08) er en timelapse som viser breens bevegelse nedover dalen samtidig som den smelter tilbake. Du finner mer om innholdet i filmen i artikkelen "Slik arbeider isbreen".
Film: Isbreer skurer og plukker
Filmen (lengde 1:38) viser hvordan isbreer både skurer og plukker, og brukes i artikkelen "Slik arbeider isbreen".
Film: Brebevegelse og morenedannelse
Filmen (lengde 1:27) forklarer hvordan is beveger seg fra akkumulasjonsområdet til ablasjonsområdet, og hvordan breer skaper morener. Filmen brukes i artikkelen "Slik arbeider isbreen".
Film: Isbreer former landskapet
Filmen (lengde 1:19) forklarer hvordan isbreer former landskapet på ulike måter i istider og mellomistider, og brukes i artikkelen "Hvordan istidene formet Norge".
Film: Kvikkleire
Filmen (lengde 1:11) forklarer hvordan kvikkleire dannes, og hvordan den kan utløses. Filmen brukes i artikkelen "Kvikkleire".
Film: Marin grense
Filmen (lengde 1:01) forklarer hvordan havnivået lå høyere tidligere, og hva marin grense er. Den brukes i artikkelen "Kvikkleire".
Film: Flom
Filmen (lengde 1:30) viser eksempler på ulike flommer. Du finner mer om innholdet i filmen i artikkelen "Flom og skred".
Film: Skred
Filmen (lengde 1:46) viser eksempler på ulike typer skred. Du finner mer om innholdet i filmen i artikkelen "Flom og skred".
Film: Landskapet i Norge blir til
Filmen (lengde 2:07) forklarer hvordan det norske landskapet er blitt dannet og utviklet gjennom millioner av år, fra den kaledonske fjellkjedefoldingen til i dag. Filmen brukes i artikkelen "Norges landskap: en geologisk tidsreise".
Figur: Bondhusdalen i dag
Denne 3D-figuren viser Bondhusdalen i dag, med marin grense tegnet inn. I tillegg er en morene markert med grønn farge og et delta med oransje. Figuren brukes i oppgaven "Digitalt feltarbeid: Kodekammer Bondhusdalen".
Figur: Bondhusdalen under forrige istid
Figuren viser hvordan det kan ha sett ut i Bondhusdalen før landhevingen og da breen lå langt ned i dalen. I forkant av breen er det et isranddelta. Figuren brukes i oppgaven "Digitalt feltarbeid: Kodekammer Bondhusdalen".
Figur: Oppbygningen av et delta
Figuren viser hvordan et delta bygges opp med topplag, skrålag og bunnlag der ei elv når havet (eller et stillestående vann). Ved det ytterste skrålaget blir deltaet brått brattere, og dette kalles en marbakke. Figuren brukes i oppgaven "Digitalt feltarbeid: Kodekammer Bondhusdalen".
Figur: Isranddelta
Øverst bygges et delta opp ved enden av breen, et såkalt isranddelta. Den nederste tegningen viser hvordan landskapet kan se ut etter landheving og elveerosjon i deltaet som ble bygd opp i figuren over. Figuren brukes i oppgaven "Digitalt feltarbeid: Kodekammer Bondhusdalen".
Figur: Morenedannelse
Øverst bygger en isbre opp en morene. Morenen består av en blanding av løsmasser i alle mulige størrelser, siden breen både kan frakte små leirpartikler, store kampesteiner og alt imellom. Nederst er det samme landskapet etter at breen har trukket seg tilbake. Figuren brukes i oppgaven "Digitalt feltarbeid: Kodekammer Bondhusdalen".
Figur: Lidar
Kart over Bondhusdalen med et Lidar-bilde lagt oppå. Lidar er en fjernmålingsteknikk som bruker laser for å lage detaljerte 3D-modeller av terrenget. Figuren brukes i oppgaven "Digitalt feltarbeid: Kodekammer Bondhusdalen".
Figur: Sedimentkjerne
Figuren eller skjemaet viser informasjon vi kan hente ut av en sedimentkjerne som vi henter opp fra bunnen av en innsjø. Figuren brukes i oppgaven "Digitalt feltarbeid: Kodekammer Bondhusdalen".
Figur: Botnbreens forming av landskapet
Figuren viser hvordan en botnbre graver seg nedover og bakover i landskapet, og brukes i artikkelen "Hvordan istidene formet Norge".
Figur: Kvikkleire
Figuren viser hvordan saltpartikler holder kvikkleira stabil, og at når de vaskes vekk, kan leira kollapse som et korthus. Figuren brukes i artikkelen "Kvikkleire".
Figur: Tiltak mot kvikkleire
Figuren viser ulike sikringstiltak som kan gjøres for å forhindre kvikkleire i å kollapse, og brukes i artikkelen "Kvikkleire".
Figur: ROS-analyse
Figuren viser en matrise som kan brukes i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalyse, og brukes i artikkelen "Flom og skred".
