Deling av åndsverk med CC-lisenser
INN MED FILM om elever som samarbeider om å lage et produkt og som skal lisensiere det før deling. Lærer bistår med hjelp og spørsmål til refleksjon og diskusjon.
Når du lager noe som har verkshøyde, er det du som har opphavsretten til verket. Et verk kan for eksempel være fotografi, kunstverk, video, musikk, og litterært og akademisk tekstarbeid. Verkshøyde betyr at det du har laget er et resultat av en kreativ innsats.
Du setter Creative commons lisenser på et kreativt arbeid for å vise andre hvordan det kan brukes videre. Du kan avgrense eller gi andre mulighet til å publisere verket ditt for et kommersielt formål, remixe arbeidet ditt og dele det videre. Formålet med lisenssystemet er å styrke åpen deling, samarbeid, kreativitet og innovasjon.
Fire betingelser i CC-lisenssystemet
En CC-lisens kan settes med utgangspunkt i fire grunnleggende betingelser.
BY - Opphavspersonen til verket skal navngis.
SA - Dersom du gjør endringer, skal det nye verket gjøres tilgjengelig på samme vilkår
NC - Du kan ikke bruke verket til kommersielle formål.
ND - Du kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket.
Du bestemmer hvor fritt verket ditt kan brukes videre gjennom å sette betingelsene sammen til lisensenser.
Oversikt over CC-lisensene
Du bestemmer cc-lisens for å tillate mer eller mindre fri bruk av materiale ditt. Grafikken nedenfor viser mulige kombinasjoner av betingelsene fra fri til strengt begrenset videre bruk.
cc by: verket kan endres og brukes videre, også kommersielt, så lenge opphaver blir navngitt.
cc by-sa:
cc by-nc:
cc by-nc-sa:
cc by-nd:
cc by-nc-nd: verket kan ikke endres på eller brukes kommersielt.
Når du legger inn en lisens ved gjenbruk av noen andre sitt verk, skal du også oppgi lenke til det opprinnelige materiale.
Hvis det er oppgitt, må du gi en lenke til materialet. — I 4.0 må du indikere om du har modifisert materialet og beholde en indikasjon på tidligere modifikasjoner.
Tenk over
Hvilke fordeler følger det, det å dele et kreativt arbeid med andre?
Hvilke ulemper kan det ha?
På en skala fra mest åpen til strengest, er CC BY den CC-lisensen som størst mulighet for videre bruk, mens CC BY-NC-ND er den lisensen som er begrenser bruksrettigheter mest. Ulike aktører bruker CC-lisenser slik det passer dem best.
Eksempel på CC BY: Pepper og Gulrot
Den franske tegneserieskaperen, David Revoy, publiserer jevnlig nye episoder på nettsiden sin. I tegneserien følger vi eventyrene til heksa, Pepper, og katten, Gulrot.
Serien er publisert med den frieste av CC-lisensene, CC BY, og dette har bidratt til at mennesker over hele verden har engasjert seg i både arbeidet med å lage historien og med å oversette den til andre språk.
Siden 2016 har forlaget, Glénat, jevnlig publisert tegneserien i bokform. Og det finnes også animasjonsfilmer som bygger på tegningene og historien i Pepper og Gulrot.
Prosjektet Morevna er blant de som har laget animasjoner med utgangspunkt i tegneserien om Pepper og Gulrot. Morevna har gjort tilgjengelig episoder du kan laste ned episoder for å endre, remikse, og dele videre, – også til kommersielle formål, så lenge du lisensierer arbeidet riktig.
Eksempel CC BY: The noun project
Nettstedet The noun project, samler symboler og ikoner laget av grafiske designere i hele verden. Ikoner og typografiske symboler kan lastes ned gratis med ulike lisenser, blant annet creative commons. Du kan laste ned både enkeltikoner og ikonsamlinger.
Eksempel på CC BY-SA: Wikipedia
Wikipedia er et åpent og gratis nettleksikon uten reklame som blir skrevet og vedlikeholdt av frivillige bidragsyterer. Nettleksikonet ble grunnlagt av Jimmy Wales og Larry Sanger, januar 2001, og er den største og mest leste kunnskapssamlingen vi kjenner til.
Hvem som helst kan lage seg en bruker, skrive artikler og rette opp i og kommentere tekster. Innholdet har cc-lisensen cc by-sa og kan derfor kopieres og brukes fritt av alle, så lenge forfatteren er kreditert og oppgitt lisens er den samme.
Tenk over
Hvilke egenskaper ved cc-lisensene har gjort det mulig for Wikipedia å bli en så stor, så mye brukt og en så varig tjeneste på nett?
Wikimedia commons er en tangerende tjeneste til Wikipedia. Her kan du legge inn eller finne bilder, video, lyd og 3D-modeller med CC BY-SA lisenser.
Eksempel på ulike lisenser i samme tjeneste: NDLA
Læringsressursene på NDLA, slik denne artikkelen er et eksempel på, er publisert med en rekke ulike lisenser. Tjenesten samler, utvikler, kjøper og sikrer kvalitet på tekst, bilder, video og interaktivitet. Innholdet kommer fra mange ulike kilder og kan ha ulik lisensiering.
Så godt som alle undervisningstekstene har lisens CC BY-SA. De fleste litterære tekstene i norskfaget har Copyright, det samme har spillefilmene levert av Norgesfilm. Undervisningsfilmene på NDLA kan ha CC SA-BY eller CC BY-NC-SA. Og også bildene på NDLA kan ha ulike lisenser.
Tenk over
Hvorfor tror du det er ulik lisens på de to bildene under?
Hva betyr lisensene for hvordan du kan bruke bildene videre?
- Opphavsrett
- Opphavsrett er den retten forfattere, komponister, fotografer og andre opphavere har til sine verk. Opphavsretten gir den som har laget åndsverket enerett til å bestemme over produktet sitt.
- Verkshøyde
- Verkshøyden sikrer at et åndsverk har beskyttelse gjennom opphavsretten. Et åndsverk må være originalt og resultatet av en kreativ innsats for å ha verkshøyde.
- Creative Commons (CC)
- Creative Commons (CC) er et lisenssystem som gir opphavspersoner mulighet til å dele sine verk, samtidig som de beholder opphavsretten.
- Remikse
- Å remikse betyr å bearbeide, endre eller sette sammen et kreativt verk på nye måter. Creative Commons-lisenser, som CC BY og CC BY-SA, tillater remiksing, mens CC ND forbyr det.
- Kreditere
- Å kreditere betyr å navgi opphavspersonen. Navngivelse anerkjenneren opphaveren sitt kreative arbeid med et verk.