Kommunikasjon og kontekst

Ordene "nå var du flink" kan oppleves som både rosende og krenkende, alt etter situasjonen. Hvis du har en dårlig relasjon til den som sier det, er det mer sannsynlig at du tolker utsagnet som sarkastisk. Hvis utsagnet kommer sammen med andre rosende utsagn i en melding fra bestemoren din, er det større mulighet for at du tar rosen på alvor. Til slutt kan det hende at det var ment ironisk, men fordi ironi ikke er brukt i ungdomskulturen din, tar du det på alvor og tolker det som ros allikevel.

Dette eksempelet viser at meningen vi tilskriver et tegn også blir påvirket av hvem som sier det og i hvilken situasjon. Det viser også at andre tegn, situasjon og kultur er viktige å vite noe om for å forstå en ytring. Dette er det vi kaller kontekst.

Kontekst er de faktorene i sammenhengen en ytring blir framsatt i, som er relevante enten for innkoding eller avkoding av ytringen.

Det er ikke alltid samtalepartnerens alder er relevant for eksempel, men i noen ytringer er det en del av konteksten for at en ytring skal gi mening. "Du er for ung til å bestemme selv" får veldig forskjellig mening om den blir sagt til en 30-åring eller en 3-åring.

Konteksten finnes altså ikke uten ytringen. Samtidig får ytringer sin mening i en kontekst. I boka Språklig samhandling (2020) sier forfatter Jan Svennevig at ytring og kontekst er uløselig knyttet til hverandre, og at de til og med forutsetter hverandre.

"I går"

Denne ytringen gir ingen mening uten at du ser den sammen med ytringen som kom før den i samtalen: "Når hadde vi prøve i samfunnskunnskap?"

Det er dette som er den tekstuelle konteksten, og den omfatter både skrift og tale. I en avisartikkel gir overskriften deg en pekepinn på hva teksten skal handle om. Den gir med andre ord en kontekst for å forstå resten av innholdet.

Den første setningen i denne artikkelen (ordene "nå var du flink") er helt nødvendig for å forstå innholdet i avsnittet den er en del av. I en samtale er ofte ytringer helt uforståelige uten at vi ser dem i den tekstuelle konteksten de hører hjemme i, det vil si det som blir sagt før eller etter ytringene.

Ville du reist deg opp i klasserommet og sunget favorittsangen din med innlevelse? I de fleste tilfeller er svaret på dette spørsmålet nei, bortsett fra hvis situasjonen var en skoleavslutning der du hadde fått i oppdrag å nettopp synge en sang. Det er altså relevant å ha mer informasjon om situasjonen for å forstå hvorfor du synger i dette eksempelet, det holder ikke å bare vite at syngingen skjedde i klasserommet. I dette eksempelet er altså situasjonskonteksten både at ytringen skjer på skolen, og at det er avslutning.

Omgivelser og medier

Situasjonskonteksten handler om hvilke konkrete omgivelser kommunikasjonen finner sted i, og hva slags medium den skjer gjennom. De konkrete omgivelsene, i form av rom, møbler og type bygning, kan bli en viktig del av konteksten. Tenk bare på hvordan vi vet at vi skal gå til det som ser ut som en resepsjon for å spørre om informasjon når vi kommer til et nytt sted.

Mennesker kan også være en del av situasjonskonteksten, ved at vi tilpasser en samtale hvis vi merker at utenforstående kan høre det vi sier. Mediet for kommunikasjonen bidrar også til situasjonskonteksten. Stemmebruk, tonefall og ansiktsuttrykk kan gi mange flere nyanser enn en tekstmelding, selv om emojier også kan uttrykke noe av disse nyansene i en tekstmelding.

Deltakere og oppgave

Hvem som er deltakere i kommunikasjonen, og hva dere prøver å oppnå, er også en del av situasjonskonteksten. Hvis oppdraget er å informere om et tema, vil du kommunisere annerledes enn om du har i oppgave å finne ut hva andre mener om temaet.

Relasjonene mellom deltakerne påvirker kommunikasjonen, det samme gjør egenskaper deltakerne har. Vi tilpasser hele tiden hva vi sier ut fra hva slags kjønn, alder, roller og status dem vi kommuniserer med, har.

Har du noen gang opplevd å gå ned en lang korridor, og så ser du noen du kjenner komme mot deg langt framme? De fleste av oss venter med å si hei til vi kommer ganske nær hverandre. Hva gjør du i den tiden det tar å komme i akseptabel hilse-avstand? Sosiologen Erving Goffman beskrev at de fleste i en slik situasjon vil unngå blikk-kontakt og til og med late som de ikke ser den andre før de kommer nær (Goffman, 1968). Kjenner du deg igjen i dette?

Dette er eksempel på en konvensjon for kommunikasjon, som betyr et sett med spilleregler for hvordan vi skal oppføre oss i en bestemt kommunikasjonssituasjon. Disse konvensjonene er en del av kulturkonteksten. Kulturkonteksten for en kommunikasjonssituasjon består av generelle faktorer, mens situasjonskonteksten handler om de helt konkrete faktorene i en bestemt kommunikasjonssituasjon.

I Norge er vi generelt mer direkte i kommunikasjonen enn for eksempel i Øst-Asia. I en japansk kontekst er det sett på som uhøflig å svare "nei" på et spørsmål, noe som vil være viktig å kjenne til i kommunikasjon med noen fra Japan (Live Japan, 2020). Dette er et eksempel på kommunikasjonsstiler, som også er noe som er en del av kulturkonteksten for kommunikasjon.

For at to mennesker skal kunne formidle og tolke et meningsinnhold, er det nødvendig at de har en viss felles forståelse av tegnene og handlingene som inngår i budskapet, og av situasjonen budskapet er relatert til. Denne felles forståelsen får vi altså fra kulturen, gjennom kulturelle koder, normer, verdier, språk, skikker, idéer og verdensbilder, symboler og konvensjoner. Disse varierer fra en kulturell kontekst til en annen.