Identitet og kommunikasjon

- Er det noen fra Grünerløkken her?

Denne replikken er hentet fra NRK-serien Førstegangstjenesten, og blir framført av Herman Flesvig i rollen som Preben Lohrengren. Flesvig spiller flere karakterer med svært forskjellige identiteter, og språket er et viktig virkemiddel i fremstillingen hans. Vi bruker språket til å uttrykke hvem vi er.

Ved å la Preben si "Grünerløkken" uten den korrekte a-endingen, "Grünerløkka", sender han et sterkt signal om at dette er et menneske som kommer fra vestkanten i Oslo. A-endinger på substantiv er i Oslo forbundet med å komme fra lavere sosiale lag som på grunn av boligprisene som oftest bor på østkanten i byen.

Identitet handler både om gruppetilhørighet, og om det som er unikt for deg. Identitet er ofte knyttet til å identifisere seg med alt fra en aldersgruppe, kjønn og etnisitet, til et bestemt musikkmiljø.

Nyere teorier om identitet legger vekt på at identitet er noe vi gjør, ikke noe vi er. Identiteten blir til i samhandling med andre, og her er kommunikasjon helt sentralt. Vi kan både vise hvem vi er, og hvem vi vil være, gjennom sosiolekter, som i eksempelet med Preben. I tillegg forhandler vi med andre om hvem de tror vi er, og om å bli godkjent som den vi mener vi er.

I eksempelet over bruker Preben en substantiv-ending som identitetsmarkør. Samtidig tar han også aktivt avstand til en østkant-identitet gjennom å insistere på å ikke bruke den korrekte a-endingen. Han sier dermed både noe om hvem han er, og noe om hvem han ikke vil være.

Hvordan forhandler vi om identitet i kommunikasjonen?

En annen karakter fra Førstegangstjenesten, Ola Halvorsen, viser med talemålet sitt at han har et sterkt ønske om å tilhøre et fellesskap i Haugenstua der han kommer fra. Dette er et område der mange unge har bakgrunn fra andre land, derfor har det oppstått et eget ungdomsspråk der både uttale og ordvalg har innslag fra mange forskjellige språk, en såkalt multietnolekt.

Men selv om han uttrykker sin identitet, er han også avhengig av at menneskene rundt han godtar denne selvfremstillingen. I kommunikasjonen kan andre vise direkte eller indirekte at de ikke godkjenner den identiteten han spiller ut. Dette viser hvordan identitet også er avhengig av samspillet med andre, og at vi må forhandle om hvem vi ønsker at andre skal se oss som.

I denne episoden av Førstegangstjenesten på NRK, fra 03:07, ser vi Ola i samtale med to andre. Ola kritiserer den ene som spiser pølser og sier at det er "Haram, bro". Den andre rekrutten forklarer hva dette betyr, men lar Olas hånd bli hengende i lufta og blir ikke med på en "high five". Dette viser at han avviser Olas forsøk på å identifisere seg med han som muslim. Senere stiller også den andre rekrutten spørsmål ved Olas selvfremstilling, ved å uttrykke forbauselse ved at han heter Ola Halvorsen og aldri har smakt brunost før.

Se hele første episode av Førstegangstjenesten her, og se om du kan finne flere eksempler på identitetsmarkører i kommunikasjonen til de forskjellige karakterene:

NRK: Førstegangstjenesten, pilot del 1

Ungdomsspråk og identitet

Ungdomsspråk er ord og uttrykk som er identitetsmarkører, som gir signaler om at den som bruker dem, tilhører aldersgruppen ungdom. Disse identitetsmarkørene kan bli brukt av ungdom for å uttrykke identiteten som ung, og for å markere avstand til andre grupper, som for eksempel de voksne. Ungdomsspråk kan også brukes av voksne som vil vise at de forstår ungdom ved å bruke språket deres, eller i reklamer for å få ungdom til å identifisere seg med produktet de prøver å selge.

Du kan lese mer om identitet i disse fagartiklene:

Haus, L. (2020, 14. september). Herman Flesvig får kritikk: – Kunne heller bidratt positivt. TV2. https://www.tv2.no/a/11647290/

Lilleslåtten, M. (2020, 28. april). Hunkjønn forsvinner fra det norske språket. Forskning.no. https://forskning.no/partner-sprak-universitetet-i-oslo/hunkjonn-forsvinner-fra-det-norske-spraket/1674336

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling (3. utg). Cappelen Damm akademisk.