Hva er omsorg?

Vi både erfarer og utøver omsorg i hverdagen. Det kan være at du ser et barn som faller og gråter, så hjelper du barnet opp, tørker tårene og blåser på såret. Eller når en venn har opplevd noe trist, og du vil gjerne trøste og støtte. Det kan også være når du hjelper læreren din å rydde i klasserommet. Alt dette gjør du fordi du vil at den andre skal få det bedre. Slike situasjoner og reaksjoner kan være en form for omsorgsrefleks som medvirker til at du gjør riktige valg i omgang med medmennesker.

Vi har forskjellige erfaringer knyttet til omsorg, derfor vil vi ha ulike forklaringer på hva omsorg er. Vi forbinder ofte omsorg med å ta vare på, bry seg om eller vise omtanke og kjærlighet til et annet menneske. Vi knytter ofte begrepet til det å hjelpe og støtte et annet menneske.

Omsorg er en praktisk handling. Det er noe vi opplever og føler når andre gjennom ord og handling retter oppmerksomheten sin mot oss. Det er gjennom det du gjør, at du kan vise omsorg for et annet menneske.

Omsorg er når du føler at du er ønsket og velkommen, at det betyr noe at du er der. Det er når du føler at andre aksepterer deg akkurat slik som du er. Du føler at de er oppmerksomme på deg og oppriktig interessert i deg. De lytter og prøver å forstå deg, dine opplevelser, erfaringer og følelser og de respekterer tankene, meningene og følelsene dine. Du opplever at stemmen din teller, og at det du har å si, er viktig for fellesskapet. Du har mulighet til å påvirke og ha innflytelse. Du får hjelp, støtte og oppmuntring på en slik måte at du føler at andre vil at du skal mestre og lykkes. Du føler deg verdifull.

For å få barn og unge til å føle seg verdifulle må du være tilgjengelig og se den enkeltes behov og stille deg selv spørsmålet "Hva kan jeg gjøre for at du skal ha det godt og føle deg verdsatt?"

Når du arbeider med barn og unge, skal du bidra til at de får dekket de grunnleggende kroppslige behovene for mat, stell og søvn (fysiske behov). Du skal sørge for å sikre omgivelsene slik at de har det trygt og kan unngå skader. I tillegg skal du bidra til at barn og unge får dekket de mellommenneskelige behovene sine (psykiske behov). Du skal handle slik at de føler seg verdifulle og har det bra med seg selv og dermed tør å delta i samhandling med andre, utvikle vennskap og oppleve å ha det godt i hverdagen.

Vi utøver fysisk omsorg når vi dekker barnas fysiske behov. Men for at det skal være god omsorg, er ikke dette nok. Barn og unge må føle at de er verdifulle også. Dermed må du alltid tenke på hvordan du også ivaretar psykisk omsorg når du bidrar til å dekke de fysiske behovene. Det må til for at vi skal kunne si at det er god omsorg.

Omsorg skapes når du involverer deg i møte med barnet i de ulike praktiske handlingene du gjør for å ivareta barnets fysiske og psykiske behov. Omsorgen oppleves gjennom stemningen, berøringen og varme blikk. For å utøve god omsorg når du gjennomfører praktiske handlinger, må du ta deg tid. Det er lett å glemme omsorgen når det er hektisk og du skal være effektiv og rask. Du handler mekanisk for å bli ferdig. Et eksempel er når du skal hjelpe barnet med påkledning og du er mest opptatt av at det skal gå raskt og effektivt. Da er det lett å glemme at det er et barn du jobber med, og barnet trenger omsorg også i denne situasjonen.

Det er vanlig å tro at voksne gir omsorg, og at barn tar i mot. Slik er det ikke. Omsorg er en handling som inkluderer to parter, den som gir og den som mottar. Omsorg er tosidig og må derfor besvares fra den som mottar omsorg.

Omsorg skjer i relasjonen mellom mennesker (det er en relasjonell handling). Relasjon er det forholdet eller forbindelsene mellom mennesker. Omsorg er en verdifull relasjon.

I en omsorgsfull relasjon er dere begge aktive deltakere, du som omsorgsgiver og barnet som omsorgsmottaker. Det er bare mottakeren av omsorg som kan si eller uttrykke om det du gjør, oppleves og aksepteres som en omsorgsfull handling. Ved at du som omsorgsgiver lytter aktivt og tolker barnets (omsorgsmottaker) signaler og uttrykk, har du mulighet til å tilpasse handlingene dine slik at de blir bedre og oppfattes som omsorg. Når du tar initiativ til omsorg, er det viktig at du undersøker om det blir mottatt som omsorg.

For å kunne vise god omsorg i en omsorgsfull relasjon må du være fininnstilt på den andre. Det vil si at du både lytter til hva den andre sier, og hva personen uttrykker med både kropp og gjennom atferd. Du bruker alle sansene dine for å innhente denne informasjonen. Du må bli kjent med hele mennesket for å kunne se hvilke behov det har.

Tholin, K. R. (2014). Den betydningsfulle omsorgen. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 219–233). Fagbokforlaget.

Tholin, K. R. (2019). "Å være pålogget og aktivt til stede". Hvordan fremstiller framtidige barnehagelærere omsorg i barnehagen? Norsk pedagogisk tidsskrift 103(2–3), 133–144. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2019-02-03-06