Livsstil, rus og skader i nervesystemet

Livsstil påvirker nervesystemet
Både søvn, kosthold, døgnrytme, fysisk aktivitet, stress og rusmidler har betydning for hvordan nervesystemet vårt fungerer.
Du har kanskje opplevd at det er vanskelig å konsentrere seg når du er sliten, er stresset, har smerter eller har sovet for lite. Hvis du over lang tid sover lite, kan hukommelsen bli svekket. I tillegg gjør det deg mer utsatt for depresjon.

Hvis du får for lite søvn, blir du fortere sliten og kanskje stresset fordi du ikke klarer ting. Høyt stressnivå kan igjen gi stramme muskler og hodepine.
Hvis du opplever slike livsstilsplager, bør du vurdere å endre noen vaner for å få det bedre.
Hjernen er et av flere organer som bidrar til å opprettholde et stabilt indre miljø, såkalt homeostase. Når du sover, foregår det mange viktige prosesser i hjernen, for eksempel rydding og lagring av erfaringer samt reparering og klargjøring av kroppen din til neste dag. Dette påvirker blant annet læring, konsentrasjonsevne og fysisk yteevne.
Rusmidler virker på nervesystemet
Rusmidler har mange ulike egenskaper, men felles for alle er at de påvirker hjernens belønningssystem. Det kan gi en umiddelbar følelse av velvære samt et ønske om å oppleve det samme flere ganger. Samtidig svekkes konsentrasjon, hukommelse og andre hjernefunksjoner. Man blir mer impulsiv, tenker kortsiktig og får redusert evne til å gjøre kritiske vurderinger.
I tillegg til disse sentrale egenskapene kan rusen gi dempende, stimulerende eller hallusinogene effekter med forvrengte sanseinntrykk. Det finnes flere tusen forskjellige rusmidler med ulik kjemisk struktur, virkning og bruksmåte.
Det varierer hvor sterke, farlige og avhengighetsskapende rusmidler er, men for de fleste er skadepotensialet avhengig av hvor intensivt de brukes. Selv relativt svake rusmidler som cannabis kan gi betydelige skader ved intensiv bruk. Samtidig kan enkelte stoffer, blant annet fentanyl, være dødelige selv i svært små doser.
Virkning på signalstoffer

Signalstoffene er avgjørende for kommunikasjon i hjernen samt mellom hjernen og kroppen. Noen rusmidler og medisiner kan bli oppfattet som signalstoffer av hjernen. Eventuelt kan de påvirke signalstoffer som igjen påvirker nervesystemet ganske direkte.
Hormonsystemet påvirkes som regel ikke like direkte av endring i signalstoffer, men påvirkes av endringer i nervesystemet over tid.
Klassifisering av rusmiddelpåvirkning
Virkningene av rusgivende stoffer kan deles i tre hovedkategorier:
Dempende stoffer gjør brukeren sløv, treg, trøtt og søvnig. Det er fare for overdose med pustestans.
Stimulerende stoffer gjør at brukeren blir rastløs og pratsom, får økt energi og føler mindre sult og søvnbehov.
Hallusinogene stoffer gir sansebedrag og visuelle hallusinasjoner, slik at man "ser" ting som ikke er der.
Endring i hjernen over tid – avhengighet
Gjentatt bruk av rusgivende stoffer kan føre til langvarige endringer i den delen av hjernen hvor vi vurderer egne handlinger. En person som har misbrukt rusmidler over lang tid, kan dermed bli mer impulsiv og mindre kritisk til egne handlinger, også i rusfri tilstand.
Hvis du bruker rusmidler ofte, kan du oppleve at virkningen av stoffet etter hvert blir mindre. Dette kalles toleranse og skyldes blant annet at hjernecellene tilpasser seg rusvirkningen.
Det kan føre til at positive hendelser i hverdagen ikke gir like mye glede og gode følelser som før. Toleranse fører også til at man trenger stadig større doser for å oppnå rus. Risikoen for avhengighet oppstår når man bruker rusmidler for å føle seg bra og for å fjerne ubehag.
Diskuter
Hvor går grensen mellom bruk og misbruk av rusmidler?
Hva skal til for at en person blir hektet og avhengig av rusmidler?
Hvor lett/vanskelig er det å endre livsstil?
Drøft hvilke konsekvenser rusmiddelavhengighet har for individ, familie og samfunn.
Lidelser, skader og sykdommer i nervesystemet
Hodepine
Hodepine er en vanlig lidelse som kan være svært plagsom. Noen mennesker er mer plaget av hodepine enn andre, og for enkelte kan lidelsen bli kronisk (varig). Livsstil er en viktig årsak til hodepine. Et stressende liv over lang tid, for lite søvn, for lavt væskeinntak, feil bruk av medikamenter eller feil arbeidsstilling er faktorer som kan utløse stresshodepine.
Prolaps
En prolaps er en skiveutglidning, noe korsryggen og nakken er mest utsatt for. Det kan skyldes feilbelastning over lengre tid, for eksempel feil sittestilling og uheldig løfteteknikk, men kan også utløses av en brå belastning. Ryggsøylen består av ryggvirvler og fleksible mellomvirvelskiver med en ytre bindevevsring som omslutter en geléaktig kjerne. Dette gjør ryggsøylen bevegelig og demper støt.
Ved skiveprolaps blir den geléaktige delen av mellomvirvelskiva presset ut gjennom bindevevsringen, slik at den trykker på nerverøttene og/eller ryggmargen. Symptomer er smerter som stråler ut i armer eller bein, nummenhet, redusert muskelstyrke og lammelser eller føleforstyrrelser.
Multippel sklerose (MS)
MS står for multippel sklerose. Det er en kronisk (varig) og genetisk betinget sykdom i sentralnervesystemet. Den rammer dobbelt så mange kvinner som menn, og de fleste får den i 20–40-årsalderen. Ved MS angriper immunsystemet kroppens egne celler og forårsaker en betennelse. Betennelsen ødelegger myelinisolasjonen rundt aksonene i nerveceller, slik at nervesignalene forstyrres. Sykdomsforløp og symptomer varierer mye. Noen vanlige symptomer er synsforstyrrelser, redusert kraft i armer og bein, manglende muskelkontroll og trøtthet. Behandling kan bremse utviklingen av sykdommen og lindre symptomene.
Andre
Oppgaver
Sant eller usant?
Hva er sant og hva er usant om livsstil, rus og skader i nervesystemet?
Serotonin
Studer figuren, og les bildeteksten om hvordan antidepressiva hemmer gjenopptak av serotonin. Mengden serotonin øker også ved bruk av ecstasy – både fordi utskillingen stimuleres, og fordi fjerningen/nedbrytingen hemmes. Dette er med på å gi en rus, men bruk av ecstasy kan samtidig skade nerveceller som skiller ut serotonin.
Hvordan virker serotonin på kroppen?
Hvilke følger kan det få hvis man bruker ecstasy over tid?

